21. februar – Språklig akrobatikk av tilsynsleder Westphal i Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet har innkalt til møte og min fastlege ber om flytting av møte til en dag det passer for han. Westphal ringer meg på ettermiddagen 21. og forteller at de ikke kommer til å flytte kommende møte, men kjøre det som planlagt. Hun anmoder meg om å stille opp til tross for at hun bekrefter skriftlig henvendelse fra lege hvor han skriver at det er viktig at han er til stede. Til det svarer Westphal:

«Vi holder legen utenom denne saken. Vi kan kjøre møtet og vil gjøre det.»

Februar – Samtale med hovedverneombud i Tromsø

En av mine tillitspersoner ringer HVO, Håvard Sandberg og informerer om at jeg er blitt svært syk av saken og ber han stille opp som bistandsperson; «Vi ønsker å møte deg som et hovedverneombud og ikke en “løpegutt” for Tromsø kommune …». Sandberg svarer at han skal sette seg godt inn i saken.

23. februar – Forberedelser før møte med Arbeidstilsynet

Vi har bedt om et snarlig møte med Arbeidstilsynet. Advokat Breirem skriver: «Opptreden til Tromsø kommune er svært uryddig og et solo-løp uten den ene part. Hjemmeleksa må gjøres og regelverk må følges.»

Mine punkt for videre arbeid og kommende møte med Arbeidstilsynet og Tromsø kommune:

• Få aksept for at prosessen bør restartes/innhenting av ny ekstern kompetanse. Avklaring vedrørende ekstern part. Har Brusevold den kraft som skal til for å kjøre prosess? Før-møte, nødvendige avklaringer for eventuelt videre arbeid.
• Aksept for min helsesituasjon – skape forståelse for hvorfor jeg fortsatt må være tilknyttet NAV. Etter prosess skal jeg ha helse til å gå tilbake på jobb.
• Skape balanse i en situasjon – med tanke på arbeidsgiver og ressurser de har.
• Avklaring gjeldende lønn/stilling. Kommunalsjef har bedt om møte med NAV. Har hun fått forståelse for problemet?
• Bistand fremover? 
• Har kommunalsjef noen gang erkjent varsling/mobbing/trakassering? Definisjon en nødvendig forutsetning før innhenting/igangsetting av arbeid med ekstern part.

Arbeidsgiver nekter å betale for den bistand jeg har vært avhengig av. Arbeidsgiver v/kommunaldirektør Kari Henriksen har over tid bidratt til at mine advokatutgifter har blitt betydelig høyere enn nødvendig ved å pålegg min advokat unødige arbeidsoppgaver og oppgaver som ifølge pålegg skulle følges opp av arbeidsgiver. Derfor ser jeg meg nødt til å avslutte samarbeidet med advokat Breirem. Men etter en måned uten advokatbistand ser jeg meg nødt til å engasjere en ny, og etter flere anbefalinger blir det opprettet kontakt med advokat Toril Wik, som har god erfaring med varslersaker.

24. februar – Møte med Arbeidstilsynet

_{Sagt under møte:}

_{Hovedverneombud og Vaeng i Arbeidstilsynet: «Er det tilfelle at Rita ikke hadde vært med på utarbeidelse av navneliste og referat?»}

_{Kommunaldirektør: «Det er ulike meninger om mandatet. Vi Googlet oss fram til en 3. kompetanse. Vi hadde ikke noe prestisje i hvem vi skulle bruke. Sendte en forespørsel til Samspill og Harmoni + et annet firma. Vi landet på at vi ville lande på Samspill og Harmoni. Informerte så Brusevold om det. Ble enige om at Rita måtte være med i prosessen … være disponibel (kommunaldirektør ler høyt).. Jeg føler at det var prosess»}

_{Advokat Wik: «Vi kan slå fast at prosessen har kommet skjevt ut. Er det ikke på tide å spikre mandatet? Metodevalg.. Gry Brusevold sier hun er usikker på sin rolle.»}

_{Brusevold: «Nei, ligger i rutinene. Vi må ikke bruke mekling.. samtaler er ikke den riktige måten å jobbe på»}

_{Westphal/AT: «Uklarheter om pålegget krever klargjøring. Det er todelt – Avdekkingsbit, kartlegge en faktisk situasjon.. Rette opp. Ligger ikke i pålegget om vi skal konkludere eller ikke. En må ta høyde for at det er mulighet for at man kan avdekke.»}

_{Kommunaldirektør: «Jeg er trygg for at vi er på riktig spor»}

_{Advokat Wik: «Mener at Brusevold ikke har forstått Arbeidstilsynet sitt pålegg. Valg av metoder er avgjørende for resultatet. Korrekt og tydelig rolle av AT. Spørsmål til Gry: Kan Gry klargjøre mer om hvordan Hovedformålet er å starte en prosess med hva – kartlegging?»}

_{Brusevold: «Samtaler på bakgrunn av ledelsen håndtering. Spørre Rita om hun vil tilbake til Sommerlyst.. Samtaler, referater.. få tilbake dette»}

_{Kommunaldirektør: «Ja vi er komme i feil posisjon. Har ikke fått den andre person i tale.»}

_{Advokat Wik: «Jeg er skeptisk til prosess. Føler ikke at Brusevold svarer på spørsmål. Hun gir ikke informasjon og svarer ikke på spørsmål.»}

_{Brusevold: «Det kom en mail på bordet: Må avdekke om det har foregått mobbing/trakassering. Hva legger Arbeidstilsynet i sitt i pålegg?»}

_{Jurist/Arbeidstilsynet: «Opplever dette som vanskelig. Er litt usikker på vår rolle. Blir to ulike ting. Hvis hun skal inn.».}

Fra egne og andres notater

25. februar – Møte med arbeidsgiver

Hva hvis Tromsø kommune hadde sett på denne prosessen som jeg skal inn i som et gode for kommunen/skolen og alle involverte. Det arbeidet jeg gjør er ikke for bare meg selv, men noe som kan bidra til at Sommerlyst skole får et bedre arbeidsmiljø for alle. Syns Tromsø kommune at prosessen er adekvat og står i forhold til pålegg og synes de min versjon er ivaretatt underveis? Mener kommunaldirektør at det er godt nok å stille andre spørsmål om jeg har opplevd mobbing og trakassering? I møter og e-post fra kommunaldirektøren blir det fremstilt som at den gode vilje er til stede, men realiteten er en helt annen.

Sentrale punkt «forsvinner» fra referat..

Lege i møte med arbeidsgiver: «Rita må ha bistand når hun deltar i videre prosess». Referatført: «Lege mener det er helseskadelig for R. å stå i en slik prosess og at hun er for syk til å delta.»

• Brusevolds erkjennelse om at hun ikke var klar over at det dreide seg om en varsling/mobbe/trakasseringssak.
• Informasjon om omfattende press fra Brusevold/arbeidsgiver som påvirket min helse negativt, via e-post (senest kl. 23:26 dagen/natten før oppmøte) og telefonsamtaler i en periode hvor jeg manglet bistand og en «buffer».
• At prosess starter opp mandag 3.2. uten min delaktighet og at det ikke har blitt tilrettelagt for at jeg kunne bidra.
• Informasjon fra HVO at kommunalsjef har bidratt med navn over personer som det skal gjennomføres intervju med.
• Samtaler med hele personalet blir gjennomført til tross for at arbeidsgiver og 3. part blir gjort oppmerksom av HVO at samtaler med ansatte må utgå da jeg ikke har vært delaktig i utvelgelsen.
• Brusevolds erkjennelse om at hun ikke var informert om min helsesituasjon av arbeidsgiver, men at hun nå skal formidle det videre og ta hensyn.

«Rektor skapte tidlig forventninger og jeg måtte ikke være i tvil om at han skulle ordne opp. Han har holdt meg på stedet vent i lang tid. Jeg sender rektor mail;12. nov, 22. nov. 27. nov purringer.. 9. jan og 15. jan, og spør hva skjer i forhold til innrapporterte saker verneombud og plasstillitsvalgt sin og manglende handtering. Videre om han kan definere prosessen og hvorfor går alt så langsomt?»

Fra dagboka

25. februar – Møte med Gry A. Brusevold/Samspill & Harmoni

Vi trenger en avklaring før vi eventuelt går videre. Brusevold sin habilitet – kompetanse og integritet.. Tillit? I møte får jeg igjen stilt spørsmålet om det er ønskelig for meg å fortsette å jobbe på Sommerlyst, eller om det er noe annet jeg ønsker.. Om jeg var bekymret før ble ikke bekymringene mindre underveis i møte. Jeg har absolutt ingen grunn til å føle meg trygg på prosess. Det legges opp til ulike «reiser» og utgangspunktet har ikke et felles fundament. Brusevold er ikke til stede for meg og lovverket, men for arbeidsgiver og dens interesser. Arbeidsgiver med kommunaldirektør i spissen kjører et solo-løp og «vi-følelsen» uteblir. Arbeidsgivers definering av dette som en konflikt er ikke et felles fundament. Brusevold som ekstern part og profesjonell burde satt på bremsene straks hun fikk informasjon fra oss. Det er kastet bort mye dyrebar tid. Brusevold mangler den nødvendige tilnærming (ydmykhet) i forhold til min situasjon. Prosess har skapt store vanskeligheter for meg i form av stort press, økt angst, følelsen av utilstrekkelighet og det blir ikke vist forståelse for at jeg ikke kan stille i prosess. Det blir stilt spørsmål om hvordan Arbeidstilsynet kan lukke pålegg 2, når dokumentasjon og pålegg 1 viser stor mangel på kompetanse blant ledere på ulike nivåer. Det er etterspurt dokumentasjon og underlag på hva som er gjort i forhold til lukking, men vi har ikke mottatt noe. Arbeidstilsynet burde på et tidligere tidspunkt grepet inn og stanset prosess. Isteden velger de, dagen etter at de har gitt vår part aksept og støtte, å ikke underkjenne igangsatt prosess. Dette viser et Arbeidstilsyn som lar seg kneble og unnlater å bruke eget regelverk til å stoppe en prosess som er dokumentert helseskadelig. Advokat Wik skriver etter vårt møte med Brusevold at det fremkom manglende kompetanse, tillit, stabilitet, habilitet og integritet. Her framkom også at Brusevold var nesten ferdig med intervjuer av ansatte, ca. 80 stk, hvorav flere gruppeintervjuer.

26. februar – Internt «strategimøte» ved Sommerlyst skole

Det gjennomføres møte om min sak og som part er jeg ikke invitert. Til stede er kommunaldirektør Henriksen, rektor Barman-Jenssen, skolefaglig rådgiver Svein Arne Johansen, personalsjef Bergmo, juridisk rådgiver Høyer, hovedverneombud Sandberg, verneombud Berntsen, tillitsvalgt utdanningsforbundet Røsvik og Brusevold. Katrine Aursand fra HTV Utdanningsforbundet møtte ikke. Referat fra møte mottok jeg via krav om innsyn ett år senere. Dokumentet med mine understrekninger i rødt, og kan leses i sin helhet under Dokumentasjon, 26.1.

Om referat gjengir hovedpunktene i hva som kom frem under møtet, er det en solid bekreftelse på de utfordringer en varsler i Tromsø kommune faktisk står ovenfor. Referat bekrefter stor mangel på profesjonalitet, objektivitet og integritet blant møtedeltakere. Faktum er at samtlige deltakere kjenner til at det under møtet blir fremsatt et antall omskrivninger uten at de angivelig våger å påpeke dette. Når ekstern part og sakkyndig Brusevold er aktiv og deltar i «spillet» sier det noe om hvem som styrer løpet. Dette bekrefter også Brusevold gjennom sin uttalelse, sitat: «Dersom man nå stanser prosessen, signaliserer man at det er andre som styrer prosessen og ikke arbeidsgiver». Kommunaldirektør følger opp med: 

«det skal være ingen tvil om at det er arbeidsgiver som styrer prosessen». «Arbeidsgiver er av den oppfatning at Rita har godkjent prosessen. Odd mener at Rita har akseptert Gry og at hun i ettertid ikke kan komme og si at hun er uenig i metoden.»

Det er lett å tenke at det var en bevisst strategi å hindre at jeg skulle være til stede. Hele «sakseliten» er til stede. Det er vanskelig å trekke fram det mest graverende i referat da det er spekket med oppsiktsvekkende uttalelser. Ekstern part er «raus» med fabrikkering for å sette meg i et negativt lys. For eksempel unnlater hun å redegjøre for hvorfor jeg ikke kunne stille i prosess og at jeg i istedenfor valgte å følge anbefalinger og instrukser fra NAV, lege og Arbeidstilsynet. Slik «skaper» arbeidsgiver et bilde av at jeg ikke stiller opp og er ansvarlig. Jeg blir fremstilt som om jeg har nektet å stille opp på møter, når det i realiteten var motparten (mobberne) som nektet å møte:

«Gry har måttet avlyse fellessamtaler for å få i stand møte med Rita. Hun har forsøkt å få en dialog med Rita. Gry har ikke fått noen legeerklæring på at Rita er for syk til å møte i prosessen.» og «Gry mener Ritas advokat nå vil starte en ny prosess i prosessen. Hun opplever at Rita og hennes advokat ønsker å skaffe bevis til en eventuell rettsak.»

Ekstern part trekker inn «saker» i møtet:

«Selv om Rita ikke deltar, mener Gry at man kan se på hvorvidt påstanden om mobbing og trakassering kan skyldes andre arbeidsmiljøfaktorer. For eksempel når det gjelder opplevelser av slamring og bråk med dører, kan dette skyldes at kontoret er plassert i et område der mange går forbi og kommer innom Dersom man trenger et kontor uten støy, er ikke dette kontoret å være på. Noen kan bruke øreklokker for å unngå støy, og dette kan kanskje oppfattes som at de ikke vil snakke med vedkommende.»

«Det var dager jeg ønsket å bare krasje litt med bilen, knekke et bein eller en arm, slik at jeg kunne få noen dager på sykehuset.»

Fra dagboka

4. mars – Legeerklæring

«Undertegnede kan bekrefte at pasient for tiden er sykmeldt grunnet forhold på arbeidsplass. Dette dreier seg om mobbing og trakassering. Det ble i den forbindelse startet en prosess for å avdekke forhold. Prosessen ble startet uten å følge Tromsø kommunes sine rutiner for håndtering av mobbesaker. Denne prosessen medføre ytterligere forverring av pasientens mentale helse og er i dag under oppfølging i spesialhelsetjenesten og videre henvist Haukeland Sykehus for videre behandling Traumesenter. Saken ble meldt til Arbeidstilsynet av undertegnede der de fattet beslutning varsling/vedtatt pålegg Tromsø kommune gjennomgå saken. Tromsø kommune engasjere eksternt firma, Samspill og Harmoni. Da pasienten og hennes advokat ikke har tillit til denne personen burde prosessen vært stoppet og startet på ny. Dette har ført til enda større usikkerhet rundt pas. hun føler seg enda dårligere ivaretatt og det har forverret pas. angst og depresjons følelse. Pasienten er ikke i stand til å gjennomgå prosessen uten juridisk bistand. Dette til orientering.»

6. mars – Om rapport som foreligger

«Ikke noe er forankret i virkeligheten»«En rekke alvorlige feil og mangler i brev!», skriver min advokat og anmoder samtidig Tromsø kommune om grunnmaterialet for Brusevolds utarbeidelse av rapport.

«Det henvises til frustrasjon eller spontan reaksjon forbundet med at REH ikke følger opp arbeidsoppgaver knyttet til sin stilling». (Gry Brusevold i rapport)

Når bukkene får passe havresekken

«Vårt svar til Arbeidstilsynet er utformet i samråd med verneombud og tillitsvalgt ved Sommerlyst skole, samt Hovedverneombudet i Tromsø kommune.»

Det er oppsiktsvekkende at kommunaldirektør har med seg på laget noen av de jeg har varslet om. Disse får mulighet til å påvirke og godkjenne en prosess som er startet og gjennomført som en konsekvens av deres handlinger! Ledelse, hovedverneombud og verneombud skriver under på en rapport hvor den ene part ikke har vært deltakende og hvor kontradiksjon er mangelvare. Ingen har trolig hatt behov for å lese bakgrunnsmateriale før de satte sin underskrift. I praksis legger de mobbingen død og støtter seg til en undersøkelse som få har sett, men visstnok slår fast at alt er fint og flott! Et underlagsmateriale som er så hemmelig at ingen må få tilgang til det!

«Undertegnede har hatt møte med arbeidsgiver, tillitsvalgte og vernetjenesten den 8.april 2014. Her fremkommer det at det har vært en opplevelse av at Arbeidstilsynet har vært overlastet med informasjon fra REH. Det stilles spørsmål om dette har bidratt til en skjevhet?» «I forbindelse […] på møte den 3. februar mellom Samspill & Harmoni, arbeidsgiver, tillitsvalgt og vernetjenesten. REH var invitert til å delta på nevnte møte. […] manglende medvirkning for å løse pålegg.», «Rita har derfor fått en mulighet til å velge.» (Hentet fra rapport/uttalelser av blant andre verneombud ved Sommerlyst/Hugo Berntsen).

7. mars – Nye fantasier fra arbeidsgiver ved Kari Henriksen

«Tromsø kommune har frem til møtet 25.02. med hennes lege og advokat forutsatt at Esperø Hansen skulle delta i prosessen, med bakgrunn i ATs pålegg og medvirkningsplikt ihht AML § 2-3. Bakgrunnen for dette er at vi har ikke mottatt legeerklæring eller melding fra tidligere advokat eller henne selv om at hun ikke kunne delta i prosessen.» (Kari Henriksen)

Min kommentar: Her skriver kommunaldirektør usant. Både arbeidsgiver og Brusevold er blitt informert om min helsetilstand, tidligst 11.11.13 fra advokat Breirem, skriv fra psykolog om resultat av kartlegging og sendt fra Arbeidstilsynet til Tromsø kommune, 2.2.14: «Mail til Brusevold med informasjon vedrørende min helsemessige forverring.» 11.02.14: Mail fra Brusevold til Kari Henriksen, der hun formidler om min helse og behovet for rehabilitering pga. følgeskader. I tillegg har arbeidsgiver fått kopier av sykmelding og er orientert om at jeg er sykmeldt. Advokat: «Det er en klar årsakssammenheng mellom ved Gry Andersen Brusevold sin håndtering av prosessen og min klients helsetilstand. Prosessen har gjort vondt verre for Rita Esperø Hansen.» Sykmelding er også påført årsak til sykdom.

10. mars – Brusevolds kommentar til Arbeidstilsynet om sak

«Undertegnede møtte Rita Esperø Hansen og Advokat Toril Wik på Saga Hotell den 25. februar. Planen var at undertegnede skulle gjennomføre et møte med Rita Esperø Hansen hvor hun skulle bidra med sin side av saken. Advokat Toril Wik ba om endret agenda til: “Vi gir det en sjanse”. Avtalt møtetid var kl: 11.00 -13.30. Undertegnede mottok mail kl: 10.54 om at de var forsinket. De møtte kl: 11.20, men grunnet istandgjøring av rom ble møtetid kl: 11.30 – 13.30. Underveis i møtet gjennomførte Rita Esperø Hansen og Advokat Toril Wik særmøte, samt det var forstyrrelser i forbindelse med at Advokat Torill Wik mottok telefonsamtaler. Møtet ble ledet av Advokat Torill Wik. Etter avsluttet møte holdt Rita Esperø Hansen og Advokat Toril Wik et særmøte for å avklare om de hadde tillit til undertegnede. Reel møtetid er derfor under 2 timer.

“Undertegnede har hatt all grunn til å tro at oppdraget var godkjent av begge parter.”

“Undertegnede har påtatt seg et oppdrag hvor varsling er utgangspunkt, (..)”

“Undertegnede ble oppsøkt under lunsj i hotellets spiseområde for formidling av deres tilbakemelding. Dette er ikke sted for dialog.”

“Her har jeg notert at Arbeidstilsynet ønsker en fremtidsrettet prosess hvor de ikke er så opptatt av skyld.”

“Undertegnede har ikke jfr avtale med Advokat Toril Wik mottatt en redegjørelse for hvorfor REH ikke ønsker å delta i samtaler med undertegnede.”

28. mars – Vårt tilsvar til ekstern parts skriv (se ovenfor):

Utdrag fra advokat Toril Wik sitt svar på Gry Brusevold sitt brev til Arbeidstilsynet:

«Jeg reagerer sterkt når Brusevold i sitt brev til Arbeidstilsynet skriver «(..) Planen var at undertegnede skulle gjennomføre et møte med Rita hvor hun skulle bidra med sin side av saken. Advokat Wik ba om endret agenda til: Vi gir det en sjanse». Som kjent deltok undertegnede på avklaringsmøte mellom partene i regi av arbeidstilsynet den 24. februar 2014 … På slutten av dette møtet oppsummerte jeg blant annet følgende hva gjaldt Rita sin eventuelle deltakelse i prosessen som Brusevold allerede hadde startet.

1. Undertegnede og min klient er fortsatt sterkt tvilende til om Brusevold har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta oppgaven med å ivareta pålegget fra AT.
   1. Det understrekes atter en gang at Rita aldri har startet opp prosessen med Brusevold. Hun har sammen med XX og XX hatt et møte med Brusevold med følgende agenda: Etter avtale med Arbeidstilsynet v/Vaeng ble det avtalt møte for å stoppe det påbegynte arbeidet og
   1. eventuelt å restarte etter et gjennomført før-møte.
   1. I tillegg var Vaeng tydelig på at Brusevold skulle bidra til å få på plass ansettelsesforhold/lønn og dekning av utgifter til juridisk bistand.
2. Særlig bekymringsfullt er det å konstatere at grunnleggende rettsprinsipper som kontradiksjon ikke er ivaretatt. Brusevold gjorde det klart at Rita ikke fikk lese hva hennes kolleger hadde sagt om henne. Dette kan ikke aksepteres.
3. Brusevold kunne også tolkes dit hen at hun allerede hadde tatt stilling til deler av faktum i saken og skyldforhold. Dette begrunnes med at hun under møtet den 25. februar viste fram en avisartikkel som Rita hadde skrevet. Hun kommenterte denne og ga klart uttrykk for sine subjektive oppfatninger omkring denne problemstillingen.
4. Tilliten til Brusevold var således ikke blitt styrket i dette møtet, snarere motsatt.
5. Til tross for dette (overnevnte punkter) ville min klient gi prosessen med Brusevold en sjanse.
6. Dette innebar følgende prosess hva gjaldt agenda for møtet med Brusevold den 25. februar:
   1. Avklare om Rita og undertegnede opplevde at den manglende tilliten til Brusevold kunne repareres.
   1. Dersom konklusjonen på a. var at det kunne den, så kunne Rita tre inn i prosessen.»

Som kjent ble konklusjon at den manglende tilliten til Brusevold ble forsterket i møtet 25. februar. Det var derfor ikke grunnlag for å gå videre med punkt b og heller ikke grunnlag for at Brusevold skulle delta i møtet med arbeidsgiver senere på dagen. Jeg stiller meg undrende til Brusevold sitt motiv for å omskrive dette sentrale faktum.»

For å gjennomføre pålegg krever Arbeidstilsynet at det kommer inn en ekstern part som er godkjent av begge parter. Det forholder ikke kommunaldirektør Kari Henriksen seg til. I første samtale med Brusevold får jeg vite at hun allerede har fått jobben av kommunaldirektør, til tross for det som fremkommer av hennes mangel på kompetanse og vår manglende tillit, noe som gjorde at vi ikke kunne gi henne den nødvendige godkjenning. Etter hvert begynner informasjon å renne inn og vi får en bredere forståelse av hvor uegnet og direkte farlig Brusevold virkelig er. Hun har vært i lignende saker hvor utfallet av hennes rolle som ekstern part har vært katastrofal. Med sine metoder har forhold på arbeidsplassen blitt mer ulevelig, og varslere har blitt syk(ere) og endt opp utenfor jobb/arbeidsliv. Historiene om disse menneskene er blant annet tatt med i en forskningsrapport som jeg vil komme tilbake til på «riktig tidspunkt» i bloggen.

27. januar 2014 – Første kontakt med Gry Andersen Brusevold

Brusevold ringer meg og presenterer seg som ekstern part i min sak.

Jeg: «Jeg er på treningstur og er nå på vei over Tromsøbrua, her er det mye vind som du kanskje hører. Det er vanskelig å føre en samtale. Kan vi snakkes senere?»

Brusevold: «Nei, vi må snakke nå, jeg har fått kontrakt med Tromsø kommune og prosessen vil starte opp for fullt påfølgende mandag på Sommerlyst.»

Jeg: «Men hør, Gry Brusevold, det er ikke gitt samtykke i valg av ekstern part, forutsetningene for å velge ekstern part er jo ikke enda oppfylt.. vi må blant annet ha et før-møte og deretter vil jeg eventuelt kunne gi min aksept før arbeidsgiver …»

Brusevold: «Nei da, nå er det ordnet. Er det slik at du nekter å stille opp?»

Slik starter min første samtale med den som skal bidra til at forholdene skal bli bedre for meg på jobb. Jeg blir veldig overrasket over at hun ringer og har vondt for å tro at Brusevold er blitt engasjert av arbeidsgiver. Hvordan kan arbeidsgiver inngå kontrakt før jeg har gitt min godkjenning, og hva med lovpålagte før-møte? Jeg føler meg skikkelig overkjørt og formidler også at min mann er alvorlig syk og skal opereres den 3. februar. Brusevold spør om jeg nekter å stille opp den 3. Kommunaldirektør stilte meg samme spørsmål. Jeg svarer at jeg selvfølgelig vil være med i en prosess og det er det jeg har jobbet for i flere år, men gjentar behov for bistand og et før-møte slik at vi har et godt utgangspunkt for å sette i gang prosess og dermed større forutsetninger for å oppfylle pålegg.

Brusevold: «Jeg tenker at det er derfor jeg ringer og ser på dette som en slik telefonsamtale..ja, eh..en før-samtale».

27. januar – Ekstern part har ikke mottatt sentral informasjon av arbeidsgiver

I mail av 27.01. fra 3. part bekreftes det at kommunaldirektør ikke har videreformidlet sentral informasjon vedrørende stilling, bistand, lønn etc. Samme dag sender kommunaldirektør Kari Henriksen mail hvor hun skriver:

«hun ikke har fått noen tilbakemeldinger på at REH ikke har gitt sin tillit/aksept ihht AT 26.09.13.» «avtaler inngått med Samspill & Harmoni og krever videre at REH skal være tilgjengelig for arbeidsgiver fra 03.02.14.»

Advokat Breirem avviser aksept av enmannsfirma Brusevold

«Med grunnlag i et av vedleggende fra REH uten datering men angivelig fra Samspill & Harmoni (?), fremstiller firmaet det slik at jeg har akseptert valg av firma. Jeg ser at firmaet faktisk benytter mitt navn for å sikre seg et oppdrag. Jeg kommer for øvrig til å ta dette opp med Samspill & Harmoni da det mildt sagt er lite heldig å bruke mitt navn slik det gjøres i “notatet”. Mitt spørsmål er da: Hvilken juridisk dokumentasjon foreligger på at jeg har valgt firma på min klients vegne? Jeg kan nødvendigvis ikke ta ansvar for Tromsø kommunes beslutninger. I mitt tilsvar av 2.05.2014 er saken omtalt på side 4-5. Det var avtalt et møte med Samspill & Harmoni den 3.02.2014 der firmaet skulle eventuelt foretas et valg dersom partene fant resultatet tilfredsstillende. Dette hadde REH gitt sitt samtykke til.»

28. januar – Møte med Arbeidstilsynet

Det er nødvendig å komme med tilleggsopplysninger til Arbeidstilsynet. Ifølge skriv fra ekstern part, Samspill & Harmoni fremkommer det at Brusevold har et samarbeid med to av de som er varslet om. Det er også vedlagt liste med tidspunkt og navn på kollegaer som ekstern part skal ha samtale med. Alt dette er framlagt på en slik måte at det skal virke som at det er i samarbeid med meg, noe som ikke stemmer. Jeg har ikke på noe tidspunkt bidratt med navn til en slik liste. Jeg har blitt spurt om navn i møte med kommunaldirektør og ekstern part, men svaret har vært at dette er noe jeg vil komme tilbake til når et eventuelt arbeid med ekstern part er etablert. Siden jeg ikke er kapabel til å stå i situasjon alene fungerer Asbjørn som min stedfortreder. Uten han og mine tillitspersoner hadde jeg vært ingenting. Jeg trodde pålegg skulle bety starten på nødvendig bearbeiding, men har isteden måtte stille opp i større grad og kjempet mot en arbeidsgiver som tar alle virkemidler i bruk i en kynisk og nådeløs kamp for å feie meg vekk.

28. januar – Kommunaldirektør Henriksen overstyrer lege

Kommunaldirektøren «friskmelder» meg og sørger for å få meg på lønningslista.

29. januar – Brusevold sender utkast til kjøreregler til kommunaldirektør

Fire dager før oppstart av prosess sender Brusevold utkast til kjøreregler hvor hun ber kommunaldirektøren komme med tilbakemelding hvis ønsket endring.

Stikk i strid med gjeldende lover og regler ber hun altså den ene part gjennomgå kjøreregler og ber også om tilbakemeldinger av endringer hvis ønskelig..! Arbeidstilsynets absolutte krav om

30. januar – Kommunaldirektøren fremsetter trusler

Jeg har forskuttert og betalt nødvendig bistand. Kommunaldirektør Henriksen tilbyr i mail 100.000, -, hvorav ca. 80 000 allerede er utlagt til advokatutgifter, betinget at jeg stiller i prosesstart 3 dager etter – underforstått at jeg anerkjenner kommunaldirektørens valg av 3. part. Jeg skal nå forsøkes å tas som «gissel» gjennom å tvinges inn i en prosess jeg verken kan eller vil gå inn i.

31. januar – Arbeidsgiver ved kommunaldirektør ignorerer informasjon

«Vi finner det vanskelig å forstå hva du mener når det henvises til aksept og tillit til den eksterne sakkyndige … Kommunen har også imøtekommet ditt ønske om å gjøre deg kjent med oppdragstaker og prosessen ved å beramme møte mellom deg og oppdragstaker mandag kl. 09.00 – 12.00.»

3. februar – «REH skal være tilgjengelig for arbeidsgiver fra 03.02.14.»

Til tross for at kommunaldirektør Kari Henriksen blir gjort oppmerksom på at jeg mangler juridisk bistand, stilling og lønn/avklaring ift. NAV 10.02., holder fortsatt Henriksen meg på lønningslista for på den måten å tvinge meg inn i prosessen. Faktum er at hvis jeg hadde møtt opp i prosessen som startet i dag hadde jeg gjort noe ulovlig.

3. februar – «Om Brusevold er oppegående seriøs aktør så stopper hun prosess …»

Slik starter Vaeng i Arbeidstilsynet sin uttalelse da han får høre hvordan prosessen har artet seg for meg.

«Man kjører ikke en prosess der en av partene ikke har tillit, da er det bortkastet arbeid for henne og bortkaster arbeid for alle. Jeg får håpe at hun ikke ser på dette som et oppdrag fått fra Tromsø kommune.» (Jon Helge Vaeng, AT).

6. februar –  Møte med hovedverneombud i Tromsø, Håvard Sandberg

Sandberg forteller at han har mandat til å foreta seg noe i forhold til verneombud på Sommerlyst og han skal innkalle verneombud, Hugo Berntsen til et møte. Han sier han er lite fornøyd med jobben Berntsen har gjort.  

10. februar – Møte med ekstern part, Gry A. Brusevold/Samspill & Harmoni

Brusevold forteller at hun har startet opp prosess på Sommerlyst og hatt samtaler med mange av mine kollegaer. Hun nevner navn som rektor Barman-Jenssen, inspektør Vollan, Mona Lucas, verneombud Hugo Berntsen, tillitsvalgt Odd Røsvik, alle fire på kontoret» m.fl. Hun opplyser:

• at det er konkludert med at det er en konflikt. (Dokumentasjon etterspørres og skal sendes. Vi mottar de aldri).
• at enkelte samtaler er gjennomført med bakgrunn i konflikten
• at hun har ikke fått noe informasjon om mobbing/trakassering
• at hun ikke har hørt om varslinger
• at hun er enig at alt av møter og samtaler skal avlyses inntil avklaringer er på plass.
• at hun skal sjekke hvordan ledelse har handtert denne sak i henhold til regelverket.
  • at hun skal snakke med alle før man går videre
  • at hun skal sjekke hvordan den enkelte har arbeidet iht. til regelverket

«Det er viktig med et felles fotfeste fra begge parter, inkludert informasjon om bakteppet og varslinger.» (Min tillitsperson til Brusevold, 10.2.)

Min kommentar til møte

Etter endt møte satt jeg og mine to tillitspersoner igjen med bekreftelse på at Brusevold ikke har den nødvendige kunnskap for å gå inn i den prosess som Arbeidstilsynet krever. Brusevold viser inkompetanse på sentrale områder og kommer med utsagn og spørsmål som er krenkende og usaklig:

«Men du Rita, ser du det likt å komme tilbake til Sommerlyst skole? Jeg forstår det godt hvis du ikke vil dit igjen. Jeg må jo si at etter flere samtaler med noen av dine kolleger så vil det ta lang tid før det vil bli greit for deg der oppe. Motstanden har satt seg godt i veggen der oppe».

Brusevold sier selv at hun ikke har kompetanse på varsling og ber min tillitsperson sende henne underlag på handtering av mobbing og trakassering på arbeidsplassen. Hun ser ikke behovet for et før-møte og er nærmest panisk i å få meg til å underskrive kjøreregler. Kategorisk overser mine «nei» og argumentasjon om at hvis kjøreregler skal brukes i en eventuell prosess må de korrigeres, noe som først er aktuelt etter at før-møte er gjennomført og en eventuell kontrakt skrevet. I det vi er i ferd med å forlate møterommet skyver hun igjen skjema over til meg og ber meg underskrive.

«Det er fint om du signerte nå, så kan jeg ta det med meg til rådhuset og vi slipper å treffes bare for det. Det er heller ingen ting i veien for at noe kan endres selv om du har signert».

Det sentrale burde være å følge regler og anerkjenne mine ønsker om å føle meg komfortabel til å gå inn i et samarbeid og opparbeide tillit. På kvelden sender Brusevold meg et referat på 9 sider som hun ber meg lese gjennom og godkjenne. Dette underbygger hvor lite hun forstår av situasjonen, jeg som knapt greier å sette opp ei handleliste. Utdrag fra referat:

Gry (Brusevold):

– Med tanke på helsesituasjon som dere nå henviser til – vil Rita orke prosessen.

– Vil du tilbake til Sommerlyst? Dette kan du tenke over – og det er ikke ment for å skyve deg ut – jeg snakker ikke på vegne av din arbeidsgiver – men jeg lurer med tanke på beskrivelse helse og «bro»? Det kan bli en lang prosess – orker du den eller ønsker du egentlig noe annet?

– Har dere vurdert en advokat?

– Det er ikke sikkert at de påtar seg skyld – det er nå kartlegging.

– Jeg anbefaler at lege ikke skriver i avis. Henvisning: kjøreregler Av erfaring – når det gjøres beslutninger / regler forventes det at disse følges. Når det er regler ex media, så bør ikke disse brytes da det kan får konsekvenser. Jeg har ikke fått noen avklaring på hvilke sanksjoner som kan bli gjeldende hvis brudd på kjøreregler, men av erfaring anbefaler jeg at dette ikke gjøres.

Rita: Min mann er alvorlig syk. Jeg ville ha fokus på han og familien.

Gry (Brusevold): **** Det ønskes ikke referat vedrørende sak bru.

Imidlertid ønskes at Gry tar opp forhold knyttet til Rita sin helsetilstand med Tromsø Kommune. ****

Notat av Brusevold

«Arbeidsmiljøloven (AML) § 4-6 pålegger arbeidsgiver ansvar for å tilrettelegge for arbeidstakere med redusert arbeidsevne.»

Tromsø kommunes handlingsplaner finnes kun på «glanset papir» 

Fra Arbeidstilsynet mottok jeg Tromsø kommune sine planer om Oppfølging av sykemeldte, retningslinjer og rutiner, og ikke fra arbeidsgiver selv.

«Målsettingen med rutinene er å følge opp arbeidstakere som er sykemeldt, og på best mulig måte ivareta arbeidstakere med helseproblemer.»  Under Oppfølgingsrutiner for fullt eller gradert sykemeldte står bl.a.: «Leder skal ha en samtale med arbeidstakeren i løpet av den første uken, og avtale videre oppfølging.»

En slik samtale fikk jeg verken som 50 % eller 100 % sykmeldt. Fraværende var også samtale hvor eventuelle tilretteleggingstiltak skulle bli vurdert for at jeg kunne komme tilbake i arbeid. Oppfølgingsskjema ved sykefravær har jeg ikke sett før nå. Jeg mottar Handlingsplan mot mobbing Sommerlyst skole, men den sier ikke noe om hvordan skolen/arbeidsgiver skal handtere mobbing blant ansatte. Ironisk nok var revidering av handlingsplan på agenda på planleggingsdager høst 2012.

Sommerlyst skole – en IA-bedrift: «Tromsø kommune har som IA-virksomhet forpliktet seg til å forebygge sykefravær, økt fokus på jobbnærvær og hindre utstøting fra arbeidslivet. Det er viktig på så tidlig tidspunkt som mulig å ivareta arbeidstakere som får helseproblem, og starte prosessen med tilbakeføring til arbeid. Tromsø kommune er som arbeidsgiver pålagt et betydelig ansvar overfor ansatte som er blitt hemmet i sitt arbeid som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende.»

19. februar – Min tillitsperson i telefonsamtale med Brusevold (utdrag)

Min tillitsperson kontakter Brusevold fordi han er bekymret for min helse og ser at press fra henne og arbeidsgiver er stort. Han ber Brusvold stoppe strømmen av mail og sier at jeg er i en situasjon hvor jeg ikke klarer å åpne dem. Han informerer også om at min mann er alvorlig syk og nettopp operert. Brusevold sier da: «Vet du hva, jeg forstår det, men da må alternativet være at vi møtes. Det håper jeg på forståelse for. Hva er det han er operert for og er det alvorlig? Jeg oppfatter at prosessen er startet. Dette er en konflikt.» Hun sier at prosess er i gang og hvis jeg skal tilbake på jobb må jeg møte opp. Min tillitsperson viser til pålegg og at tillit og aksept må på plass i forkant, i tillegg til lønn, stilling og bistand. Mot slutten av samtalen oppfattes Brusevold som truende: «Jeg kommer opp nå på søndag og har satt av møtetid med Rita klokken 12 mandag og håper å møte henne da.» «[…] men vi er nødt å få satt et tidspunkt siden den tiden jeg er i Tromsø må bli brukt.» «Hvis Rita ønsker å få være med i videre kartlegging, noe jeg forstår at hun ønsker, så må hun stille opp. […]»

Tillitsvalgt: «Det beror på flere ting, blant annet hva som skjer videre med Ritas mann. Det andre er at det du formidler til Rita i flere mail er noe som skal formidles til henne i en pågående prosess og ikke noe hun skal behøve å ta stilling til nå. Den prosessen som pågår har vi som kjent ikke akseptert og derfor arbeider vi for at det om mulig kan startes en ny prosess.» Brusevold begynner å le høyt og spør om han venter på svar. Hun spør så om han kan sjekke om hun kan treffe legen når hun kommer til Tromsø; «Jeg ønsker å snakke med Rita sin lege, få klarhet i enkelte ting» Tillitsvalgt svarer at «Det ble bestilt en dobbeltime som du ønsket, men du møtte ikke opp og vi hørte heller ikke noe fra deg. […].

Mot slutten av samtalen tok jeg over røret og forsøkte å forklare Brusevold blant annet at lege har bidratt langt mer enn jeg kan forvente uten at arbeidsgiver har skjønt alvoret. «Han er tydelig på at prosessen er i ferd med å gjøre meg sykere.»

Brusevold: «Du har fått et referat som du snarest må gjennomgå og gi tilbakemeldinger.» «Sist vi snakket, sa du at det har blitt varslet tidligere, hvem har eventuelt gjort det?» «Slike opplysninger er det viktig at jeg får.»

Jeg: «Jeg kan ikke uttale seg om det som omhandler prosess … kan ikke gå på akkord med meg selv for at du har satt deg i en situasjon som gjør at du er under press fra TK om å overholde frister. Det er feil at du skal ha slike opplysninger før prosessen er i gang. Slik “parallell-jobbing” er ikke greit, som intervju av ansatte på Sommerlyst etc. uten at jeg er med i prosess.»

Brusevold: «Kan jeg gå ut fra om du møter på mandag?»

Utdrag fra opptak gjort av tillitsperson

I e-post, av 14.04. til Arbeidstilsynet skriver Gry Brusevold at min tillitsperson hadde informert om at han skulle oversende kjøreregler undertegnet av han til henne innen 24.02. Brusevold viste til telefonsamtale 19.02. hvor dette var blitt avtalt ifølge henne. Dette stemmer ikke, noe opptak bekrefter. En godkjenning av kjøreregler ville uansett ikke vært mulig før etter aksept fra vår side. Jeg er ikke del av prosess som foregår på Sommerlyst, men blir allikevel ansvarliggjort og pådyttet en stor mengde oppgaver som jeg skal forholde meg til som om jeg var del av prosess. Nevnte skriv og rapport er blottet for fakta og grunnleggende opplysninger som vår part har tilført underveis. Jeg blir pålagt frister ned til et døgn og mail som oppleves truende fra Brusevold og kommunaldirektør, der det listes opp konsekvenser hvis jeg ikke møter. (KH i mail, 2.2.14.):

«[…] under forutsetning at du møter opp på Sommerlyst 3. 2. kl. 09:00, så skal du få dekket advokatutgifter».

Ekstern part har med sitt arbeid bidratt til forverring – ikke bare for meg, men for hele saken. Måten hun har utført sine undersøkelser på (utvalg, tilnærming, spørsmål og feilaktige konklusjoner) har bidratt til større avstand og uopprettelig skade i relasjon til mine kolleger/ledelse og Tromsø kommune som arbeidsgiver. Jeg blir fremstilt som negativ og vanskeliggjort med insinuering om at jeg ikke har møtt opp, ikke fulgt opp møteplan, at møteplan/tidspunkt for 60 stk. måtte endres fordi jeg ikke møtte opp m.m. Tilbudsskriv fra Gry Brusevold til min arbeidsgiver avslører manglende kompetanse, noe som blir etterlyst av advokat Breirem (11.11.13.). Eksempelvis kan nevnes at jeg allerede første dag i prosess blir ført opp på møter med ledelse, tillitsvalgt og vernetjeneste. Ifølge plan er jeg også satt opp på fellesmøte med hele personalet, stikk i strid med regler for håndtering av mobbing og trakassering. Brusevold beskriver at saken grunner på varslinger, men velger å utelate dette i arbeidet med prosess/rapport. Hun kjører et løp tett inntil kommunaldirektør. At hun ønsker møte med fastlege er underlig, hun som sakkyndig burde vite at lege ikke har lov å gi informasjon som gjelder pasient.

20. februar – Ekstern part har gruppeintervju om meg

«Johanne» kontakter meg og uttrykker bekymring. Hun forteller at hun sammen med flere andre kolleger måtte stille i et gruppeintervju hvor det ble lagt opp til samtaler om meg, og hvor Brusevold bevisst styrte samtalen mot meg som person. Hun følte seg ukomfortabel siden jeg ikke var til stede og kunne forsvare meg. Hun kunne også opplyse om at de ikke underskrev taushetserklæring og fikk heller ikke informasjon om hva materialet skulle brukes til. «Johanne» ga utrykk for at ansatte ble kneblet av ledelse, og at de fikk klar beskjed om å ikke snakke om saken med meg eller andre.

29. nov. – kommunaldirektør Kari Henriksen anmoder Arbeidstilsynet om å lukke begge pålegg.

Før 3. part er valgt og prosess med avdekking har startet ber kommunaldirektør Arbeidstilsynet om å lukke pålegg. Hun viser til

«kartleggingsmøte med enhetsleder og fagledere på Sommerlyst skole den 29.10. Vi vil også nevne at evne til konfliktløsning er et viktig element som blir spurt om under intervjuer og lagt vekt på ved tilsettinger, jfr. Tromsø kommunes «Veileder for tilsetting». Kartleggingsmøtet avdekket at lederne kjente godt til retningslinjene og hadde brukt disse aktivt fra starten av saken. Tromsø kommune mener ut fra dette at det ikke er nødvendig å iverksette ytterligere tiltak. Tromsø kommune håper tilbakemeldingen er tilstrekkelig for at de to påleggene kan lukkes.»

Kopi av resultat etter kartleggingsmøte kan sees under Dokumentasjon – (24,1). Her vurderes også å legge ut dokumentasjon som det vises til. Dette grunnet det som viser seg å være manglende kompetanse hos flere av lederne. Det er sikkert at referat er skrevet på grunnlag av HVA SOM BLE FORTALT i møtet, og ikke HVA SOM FAKTISK fantes av dokumentasjon av komkompetanse!). Det må også bemerkes at min nærmeste leder, Leif Vollan, heller ikke var til stede på møte som benevnes som “kartlegging”.

02. desember – Åpent brev til ordfører i avisa Nordlys

Jeg sa også i fra, Jens Johan Hjort!

19. februar var jeg invitert til samtale og du ville høre min historie fra et arbeidsmiljø på Sommerlyst skole som besto av mobbing/trakassering. Etter å ha varslet riktig tjenestevei og møtt alt fra ignorering, kjeftbruk, brutte løfter, inkompetanse føltes det godt at ordfører tok seg tid. Min situasjon er en konsekvens av ledelsens manglende håndtering og et kroneksempel på hvor galt det kan gå når man ikke følger sitt eget regelverk. Jeg havnet til slutt blant de ca. 100 000 nordmenn som hvert år blir sykemeldt som følge av miljøet på arbeidsplassen.

Jeg møtte en ordfører som lyttet og var tydelig på at slik skal ikke ansatte ha det under hans ledelse. Du ønsket å gjennomgå underlag i saken og fikk en god del dokumentasjon som bekrefter systemsvikt over en lang periode. Hyggelig var det også å få ros for mitt mot og handlekraft i saken, men aller viktigst var det at du erkjente alvoret og lovet handling. Den gode følelsen ble dessverre kortvarig, og etter ni måneders ventetid og påminnelser har jeg for lengst innsett at jeg aldri vil få den oppfølgingen du skapte forventning til.

Jeg minnes en lignende sak en tid tilbake hvor en modig Karoline Fossland, i avisa Nordlys 5.12. 2O12, tar til orde for ditt utspill vedrørende hennes varsling av Roger Ingebrigtsen. To dager etter, via samme medium, beklager du dine uttalelser. Du fremstår som selvransakende og angrende, og erkjenner at dine utspill om saken skulle vært ugjort. Videre slår du ettertrykkelig fast at varsling er et viktig institutt. Og viktigst – du tør å love at du for ettertiden skal ta slikt på høyeste alvor! Du høyner ordet innflytelse foran maktbegrepet, og det er nettopp førstnevnte vi ønsker å assosiere deg og jobben din med.

Hva er gjort? Her er mange i ulike roller som ikke har fulgt kommunens egne retningslinjer i forhold til HMS/AML, uten tvil en enorm oppgave å gå løs på. Trodde du ikke på min historie? Var mine detaljer fra eget kontor for absurd for denne verden? Eller var det navn (for du spurte etter navn) og eventuelt nære relasjoner som gjorde det vanskelig? Hadde det kanskje endret noe hvis du var framsynt og visste at 8 mnd. senere skulle Arbeidstilsynet konkludere og gi meg medhold i saken? Jeg håper ikke det er slik, men som du selv sa; bruker din “teft” til å vurdere ærlighet i møte med mennesker..

Du berørte meg med ord og gav meg et genuint håp. Jeg tok med meg hjem mer av optimismens medisin enn jeg hadde klart å skrape sammen i sum på tidligere møter. Du ba om syv dager på å sette deg inn i saken og gi meg tilbakemelding. Jeg beholdt håpet i syv uker. Jeg forventet ikke at du ville presentere en løsning, men forutsatte at du var mann for ditt ord. Noen ord forplikter mer enn andre og du var raus. Du brukte en time med å bygge meg opp og få frem en spire av håp og optimisme. I løpet av syv uker var alt borte, druknet i ventetid og skuffelse.

Arbeidstilsynets rapport slår fast at ledelsen i Tromsø kommune har gjennom dårlig håndverk gjort at jeg i dag er ute av jobb. Jeg har gjennomgått et betydelig og smertefullt tap. Det hele startet med at jeg gjorde jobben min og varslet om flere tilfeller av avvik, noen av svært alvorlig karakter. Mine varslinger ble raskt til «mitt problem». Jeg ble ikke skjermet og ivaretatt av ledelse, men opplevde tvert imot at ingen «skott var tette» og at sensitiv informasjon ble «allemannseie». En ledelse som lovet å ta tak i problemer, uten at noe ble gjort, og hvor ikke én av de tildelte rollene/verv i skolens HMS/AML fungerte. Og tro ikke at trakasseringen stoppet ved sykemelding. Jeg forventet balanserte uttalelser basert på fakta fra innflytelsesrike talerør, men endte opp med ytterligere underbygning av en ukultur. Forståelsen om hvorfor det er en betydelig høyere andel sykemeldte i kommunal sektor enn i privat sektor er ikke vanskelig å forstå. At jeg nå sitter med en tilsynsrapport som bekrefter mine påstander har kostet svette, tårer og nesten blod. Men hva om jeg, i likhet med forbausende mange, ikke hadde klart prosessen og gitt opp underveis? Hvis jeg ikke hadde hatt bunken med dokumentasjon, eller familie og venner som så min situasjon og støttet meg? Finnes det noen ansvarlige som tør å ta konsekvensene inn over seg?

Du skriver også i nevnte innlegg at varsellampene burde blinket. For meg oppleves der som hele alarmsystemet er ute av drift. Kan det tenkes at det trengs en skikkelig opprydding i eget reir? Hva med å være mer «ved din lest» – mer ord-fører! Med din juridiske bakgrunn i bakhodet er det fristende å kritisere en for tidlig flagging av handlinger og uttalelser før en er trygg på sine beslutninger. Du signaliserte også et håp om at du lever opp til forventningene ved neste korsvei. Dette var et slikt skille, men du endret ikke retning og innfridde derfor ikke! Så herr ordfører, lov ikke mer enn du kan holde, husk at ord er en risiko! Og – vær ikke redd for å bruke telefonnummer du ber om i et øyeblikk av «handlekraftig overmot». Det er ingen skam å snu og erkjenne at den hjelpa du lovet er vanskelig å innfri. For nest etter falske løfter er det aller, aller verste, taushet og ignorering.

Rita Esperø Hansen

Lærer/spesialpedagog

Jeg våkner til lyden av SMS:

«Klart, ryddig og ærlig innlegg i Nordlys. Mest av alt modig! –Anni»

«Hei Rita. Ditt åpne brev til ordføreren for noen dager siden var gnistrende godt, en innertier i mine øyne. Jeg vet svært godt mye om både varsling og mobbing på arbeidsplasser! Har vært sjåfør i Tr.buss/COm./Nob-ina siden i 19[…]. Er selv en varsler og kunne skrevet bok om råttenskap, falskhet og feighet. DU aner ikke hvor sterkt jeg beundrer deg for ditt engasjement og din åpenhet. Synd at vi har så få mennesker av ditt kaliber rundt omkring på arbeidsplassene. […] Hold fram som du stevner! Mvh A[…] Henriksen»

«Ok, da var det gjort! Jeg er kommet ut av skapet! Magefølelsen er ok, foreløpig ingen kvalme eller angst for hva dette kan trigge mobberne til å gjøre. Jeg vet at det provoserer flere at jeg står fram.»

Fra dagboka

10. desember – Kommunaldirektør omformulerer sak 2013/1904 til «konfliktfull situasjon»

Det kommer fram i kommunaldirektørens forespørsel til eksterne leverandører at hun etterspør kompetanse innenfor konflikthåndtering. Hun gir dermed villedende opplysninger og dropper våre og Arbeidstilsynets forutsetninger om oppfyllelse av forutsetninger om tillit og aksept.

17. desember – Arbeidsgiver presser meg med korte og umulige frister

«Kommunaldirektør i e-post til advokat Breirem pålegger meg oppgaver og gir frister som er umulige. Jeg greier ikke engang ta vare på meg selv. Det blir formidlet via advokat Breirem at jeg på grunn av min helsemessige situasjon ikke makter på nåværende tidspunkt og sette meg inn i saken. Men presset fra arbeidsgiver bare vokser gjennom juleferien og advokat Breirem viser seg for svak til å ta til motmæle mot kommunaldirektør. At jeg skal gjennomgå en mengde dokumenter og ta stilling vedrørende ekstern part til første arbeidsdag over nyttår er helt hinsides. Post-terror fortsetter og min klare anmodning om å ha pause fra saken til jeg kommer meg til hektene blir ikke hensyntatt. Tonen blir truende og jeg blir forsøkt tvunget til å lese gjennom- og ta standpunkt i dokumenter jeg verken har tilgang på der jeg befinner meg på ei hytte og som heller ikke er i takt med leges anbefaling.

Jeg er av den oppfatning at en advokat, og særlig en som utnevner seg selv til å være «varslerens advokat», har kunnskap om skader og traumer som følge av mobbing og trakassering og følgelig tar særlige hensyn til klienten og går fram med varsomhet. Slike hensyn greide ikke Breirem å ivareta når kommunaldirektøren startet presset for å få avtalen i boks. Når hun innså at jeg ikke hadde mulighet til å gjennomgå «lekse» til fastsatt dato, og at jeg heller ikke kom til å godta hennes forslag om å «gi og ta» endret hun oppførsel og opptrådte nå usaklig og reagerte med raseri når jeg nektet å «underkaste meg». Hun kalte min tillitsperson en «apekatt», mente han «hadde en skjult agenda» og kalte hans utspill «fri fantasi» og «relativt fargerikt». Det viser seg at Breirem har hatt hyppig kontakt med kommunaldirektør i romjula/nyåret og på spørsmål svarer hun: «Noen må jobbe, vet du!». Det hele toppet seg når Kari Breirem mente jeg ikke trengte tillitspersoner og ønsket ikke at de skulle være med i møter. Hun likte dårlig at tillitsperson var først ute med gode ideer og nødvendige tiltak. Hun krevde at jeg skulle velge mellom han hun kalte for «apekatten» eller henne. Hun forlangte at jeg skulle kvitte meg med de som holdt liv i meg! «Jeg vil gjerne fortsette som din advokat, men det er en forutsetning at du i langt større grad lytter til mine råd og er løsningsorientert. I tillegg er det som nevnt også en absolutt forutsetning at […] er ute av bildet som din representant utad.» (Mail fra Breirem 01/16/14 på 3:13PM) Hva som egentlig har foregått vet jeg ikke, men et faktum er at mine klare meninger blir ikke formidlet til arbeidsgiver. Resultatet er at enmannsfirma Samspill og Harmoni/Gro Andersen Brusevold, som ikke har de nødvendige forutsetninger og uten at jeg har gitt min aksept og tillit, blir engasjert.

Langsomt merker jeg at jeg mister taket i hverdagen. Jeg er mindre til stede og klarer ikke lenger å være alt det jeg vil for mine nærmeste. Hadde jeg bare greid å snakke om det som er vanskelig, men alt stoppet opp den dagen på rektors kontor. Der alt ble synliggjort – trakasseringen og unnlatelsene. Det gjorde noe med meg at rektor er til stede og ser og hører, men blir stående handlingslammet. Etter det ble ord og opplevelser sittende fast et sted i halsen. De er der, men jeg får de verken opp eller ned. Når jeg får spørsmål om hvordan jeg har det og hvordan det går med saken, blir alt grøtete. En god venn ber meg om å komme meg unna alt dette som gjør meg syk. Slippe taket i flinkheten og fortelle til mine nærmeste hvordan jeg har det – at jeg må slutte å bære alt selv og begynne å skrike ut all urett. Men det er ikke så enkelt. Jeg er redd at hvis jeg først «slipper taket» så klarer jeg ikke å stoppe.. klarer ikke å slutte å skrike.. Jeg tør ikke å ta sjansen på å bli svak. Jeg har mange barn som er avhengig av meg. Jeg har for mange forpliktelser til livet.»

Fra dagboka/notater

20. desember – Legeerklæring blir sendt som vedlegg fra AT til Tromsø kommune

Arbeidsgiver v/Kari Henriksen skriver 3 måneder senere at hun ikke hadde fått informasjon vedrørende min helsetilstand. Dette stemte altså ikke!

• «Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. Anfallende kan opptre fra mange ganger om dagen til bare noen få anfall per år. Under anfallet er du redd for å bli gal, for å dø eller for å miste kontrollen over deg selv. Anfallene er uten klare utløsende faktorer. Tilstanden ledsages av kroppslige fenomener som hjertebank, pustevansker, skjelving, svette, brystsmerter, svimmelhet, kvalme eller ubehag i magen.» Kilde: Norsk Helseinformatikk

2014

Sammenbruddet

«Jeg var alene og redd. Fysikken tar til slutt saken i egne hender og jeg faller om. Det var som om alt ble koblet fra, bryteren som betjente mine normale impulser ble slått av. Selv tankens handling kjentes tung, og jeg ble liggende der på gulvet i timevis, som falt ned fra himmelen. Etter hvert karret jeg meg opp i sittende med ryggen mot veggen og med blikket mot havet, holmer og himmelen.. En gang i løpet av natten var det som kroppen koblet seg til hodet igjen og jeg kunne røre på meg. På telefonen var et tosifret antall meldinger og ubesvarte anrop, men jeg ville bare være alene. Jeg ble værende på hytta inn i det nye året, men fikk ordnet med en helseerklæring som ble oversendt til advokat sammen med budskap om at det skulle videreformidles til kommunaldirektør. Breirem og arbeidsgivers press har gjort noe med meg. Jeg greier ikke å lese og forholde meg til noe som har med saken å gjøre. Jeg er hypersensitiv og alt av lyder er som forsterket. Mye oppleves som støy.

Det er som om all forutsigbarhet plutselig er borte. Jeg kan ikke stole på meg selv lenger og bruker mye energi på å ta forholdsregler – tenke på alle blindsonene jeg kan forville meg inn i. Alle disse vanskene og den konstante kampen som foregår inni meg som er usynlige for andre er blitt en ny og stor utfordring for meg. Jeg kjenner på en intens redsel om at jeg er i ferd med å miste det som er meg. Et høyt smell (som ikke trenger å være så høyt) kan øyeblikkelig få meg i krisemodus. Jeg reagerer med å dukke eller flykte, gråte eller stivne. Mine reaksjoner er ikke rasjonell. Katastrofetankene er som kastet på meg og min frihet er blitt innskrenket. Mye er blitt «farlig» og jeg må erkjenne at hendelser på jobb har gitt meg større problemer enn jeg først ville tro. Jeg kan ikke annet enn fortsette en stille kamp hvor fornuften og (katastrofe)-tankene veksler på å ha overtaket, men akkurat nå er jeg takknemlig for den velsignelsen det er at kroppen selv ordner opp – «stenger døra og legger seg på ladding». 

Fra dagboka

Legens forklaring på hvorfor det oppstod «hull» i ordforrådet mitt gir mening og roer meg. Han setter det i sammenheng med en ekstrem situasjon over lang tid hvor konkrete hendelser ga meg et sjokk. Denne sjokk-lignende tilstanden gikk langsomt over i en mer passiv tilstand. Kroppen ble «bedøvd» og jeg hadde bare energi til det høyst nødvendige. At noe har skjedd med språket mitt skremmer meg mer enn jeg vil vedkjenne. Jeg har problemer med å uttrykke meg og hukommelsen er elendig. Jeg kan glemme hvor jeg er på vei og frykten for en alvorlig sykdom er høyst reell. I boken «Nothing to be frighetened of», skriver Julian Barnes (2008): «[…] ekstrem fysisk smerte driver ut språket, men det er nedslående å lære at mental smerte gjør akkurat det samme».

1. januar: Jeg informerer Vaeng i Arbeidstilsynet om forverring i helsetilstand, viser til sendte legeerklæring og uttrykker fortvilelse i saken.

6. januar – E-post til advokat Breirem som skal videreformidles til kommunaldirektør

«Vedrørende arbeid med 3.part: Det er Tromsø kommune som forespør og er betaler, men for å kvalitetssikre at det er rett leverandør må aktuelle leverandører komme til opp til Tromsø å presentere og gjennomgå prosessen for begge parter, slik at jeg/vi på den måten kan få kvalitetssikret/bli trygg i det kommende arbeidet. Da først får vi tilstrekkelig mulighet til å få stille spørsmål og da kan man også skrive en felles oppdragsbestilling. Det er viktig at det er rette vedkommende som skal gjøre løftet som stiller opp, og ikke f.eks. bare en salgssjef som kommer. En slik prosess vil også være i forhold til Arbeidstilsynets sine visjoner, hvor det er viktig at også jeg er komfortabel med 3.part og dets arbeid.

(..) NB! Jeg har fortsatt ikke greid å gjennomgå /vurdere skikkelig vedlegg til firma og kan ikke gå god for verken det ene eller det andre, men sender foreløpig denne siden jeg lovet deg svar i dag.

Mvh Rita»

8. januar – Mail fra advokat Breirem til kommunaldirektør Henriksen

«(..) min klient er syk og har vært/er syk og derfor ikke har hatt mulighet/overskudd til å gjennomgå forslagene slik de foreligger (..) Det er viktig at Rita er komfortabel med det firmaet som velges. Dette er også en del av pålegget fra AT.»

8. januar – Svar fra kommunaldirektør til Breirem

«På bakgrunn av denne oppfatter jeg at dere anbefaler oss å gå videre med firmaet “S&H” – noe vi vil gjøre.»

Her fraviker kommunaldirektør Kari Henriksen Arbeidstilsynets forutsetninger for måloppnåelse og vår avtale om FØR-møte for å kvalitetssikre valg av ekstern part, gjort 24.10.2013.

8. januar – Kommunen kjører sitt eget løp

Jeg får mail fra advokat hvor hun opplyser at til tross for at hun har vært uttrykkelig overfor kommunaldirektør, Kari Henriksen, at jeg er for syk til å gjennomgå dokumenter/ta avgjørelser, så har kommunaldirektør gitt firma Samspill og Harmoni oppdraget. Altså har arbeidsgiver ignorert nok et viktig kriterium før inngåelse – min aksept og godkjennelse. 

20. januar – Kommunaldirektør skriver til advokat Breirem

«Her framkommer det – at hun starter opp 3. februar. Det betyr at REH må friskmeldes fra denne dato slik at hun kan følge opplegget.»

Min kommentar: Kommunaldirektør beordrer at jeg skal friskmeldes og gå inn i prosess. Det er lagt opp til at jeg skal møte opp på jobben og starte i en prosess med alle på Sommerlyst skole … Arbeide sammen som om ingen ting har skjedd..

22. januar – Kommunaldirektør ber igjen om lukking av pålegg

Kommunaldirektør klager på Arbeidstilsynets avgjørelse og ber for 2. gang om lukking av begge pålegg. Samtidig ber kommunen om fristforlengelse til 1. mars 2014. I Arbeidstilsynet brev av 18. desember mottok Tromsø kommune avslag på anmodning om lukking av pålegg. Under pålegg 2 skriver AT bl.a.: 

«Arbeidstilsynet har til dette pålegget ikke stilt som vilkår at kommunen skal bruke sakkyndig bistand i kartleggingen. Vi mener det likevel er lurt av kommunen å tenke på dette for å få en uavhengig vurdering av om kompetansen er tilfredsstillende mht. konflikthåndtering». (Min utheving).

Til dette svarer kommunaldirektør Kari Henriksen følgende:

«Kommunaldirektøren har med bakgrunn i kartlagt kompetanse vurdert at ledelsen tilfredsstiller de kompetansekrav kommunen stiller til sine ledere i forhold til påleggets punkt 2. Vi kan vanskelig se for oss hvem som bedre skal kunne foreta denne vurderingen?» (min understreking)

23. januar – Jeg svarer kommunaldirektør med kopi til Arbeidstilsynet

«Viser til mottatt melding fra deg via advokat Breirem 20. dm. Det er uforståelig og uakseptabelt at Tromsø kommune ennå ikke er i stand til å gi meg avklaring på spørsmålet om dekning av nødvendig advokatbistand. Spørsmål ble første gang stilt i vårt møte 24. oktober 2013, altså for 3 måneder siden og er videre purret på et utall ganger. I dette møte var det bred enighet om at det var behov for at jeg fikk bistand i saken. Vår kommunikasjon har så langt gått gjennom advokat Breirem. Det er ikke aktuelt for meg å dekke advokatbistand for at TK skal oppfylle pålegg som AT har gitt dem. Pga. at dere fortsatt ikke har bekreftet at dere dekker nødvendig bistand er samarbeidet med min bistandsadvokat avsluttet. En konsekvens av dette slik det ser ut nå, er at jeg ikke kan stille nødvendig forberedt sammen med min bistandsadvokat på deres planlagte møte 3. februar (oppstartstidspunkt ble jeg orientert om så sent som 21. dm.)

Det er klar sammenheng med tidspunktet jeg mottar en skriftlig og endelig bekreftelse fra dere om dekning av påløpte og fremtidige kostnader til bistand, og når det kan være mulig for meg å stille forberedt på møte sammen med vedkommende som i fremtiden skal bistå meg videre i prosessen.

Denne orienteringen sendes dere kun pr. mail.

Rita Esperø Hansen»

23. januar – Ordfører, Jens Johan Hjort skriver på sin facebook-vegg

Etter mitt åpne brev til ordfører kommer det en rekke reaksjoner fra lesere med kritikk til ordføreren. Noen sier sine meninger direkte på facebook-vegg til Hjort, og som et svar skriver ordfører:

«Rita har all grunn til å hudflette meg og min manglende oppfølging av denne sak.»

Det har vært ei avsporing med klage til PFU, men nå er jeg “på sporet” igjen og her kommer utlegg 23 om Sladderhanken som selv skulle ha bank…

Begrunnelse for pålegg til Sommerlyst skole:

• Tromsø kommune som arbeidsgiver har ikke iverksatt tilfredsstillende aktiviteter for å avdekke og rette opp det som innvirker negativt på Rita Esperø Hansens psykiske helse og velferd slik at hun får en arbeidssituasjon som hun opplever som forsvarlig.
• Tromsø kommune som arbeidsgiver har ikke tatt en kartlegging av om ledere ved Sommerlyst skole har tilstrekkelig kompetanse til å avdekke, løse opp og forebygge konflikter, og iverksette de tiltak som kartleggingen viser er nødvendig.

1. Tromsø kommune skal iverksette aktiviteter for å avdekke og rette opp det som innvirker negativt på Rita Esperø Hansens psykiske helse og velferd slik at hun får en arbeidssituasjon som hun opplever som forsvarlig. Vi viser til arbeidsmiljøloven § 4-1 (1) og (2), jf § 4-6 (1). Frist for gjennomføring: 01.12.2013

Vi stiller følgende vilkår for å anse pålegget som oppfylt, jf. arbeidsmiljøloven § 18-6 (6):

• Det skal benyttes ekstern sakkyndig bistand, som begge parter aksepterer og har tillit til, i arbeidet med å etterkomme pålegget.
• Det skal foreligge en redegjørelse for hvilke aktiviteter som er utført og hva disse har medført.

• Tromsø kommune skal ta en kartlegging av om ledere ved Sommerlyst skole har tilstrekkelig kompetanse til å avdekke, løse opp og forebygge konflikter, og iverksette de tiltak som kartleggingen viser er nødvendig. Vi viser til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) § 5 annet ledd nr 2, jf arbeidsmiljøloven § 3-2 (1) bokstav b. Frist for gjennomføring: 01.12.2013

Vi stiller følgende vilkår for å anse pålegget som oppfylt, jf. arbeidsmiljøloven § 18-6 (6):

• Det skal foreligge en redegjørelse for hvilke aktiviteter som er utført og hva disse har medført.

30. september – Vurdering fra Senter for jobbmestring, NAV Arbeidsrådgivning

«Hun beskriver i samtalen symptomer på depresjons og angstplager som nedstemthet, håpløshet, energiløshet, urolig søvn, kverntanker, hjertebank, vedvarende følelse av uro og kroppslig aktivering. Hun beskriver dette som en reaksjon på arbeidslivsbelastninger i form av mobbing og trakassering. Som en del av vurderingssamtalen fylte hun ut 2 skjema for kartlegging av symptombelastning for hhv depresjon (BDI-II) og angst (BAI). Innen depresjonsspekteret skårer hun […] på symptombelastning. Disse skårene oppfattes å være i tråd med de beskrivelser hun gir om sin egen tilstand.»

Psykiater/NAV

3. oktober – Arbeidsgiver gir seg god tid..

Til tross for klare og tydelige pålegg og rapport utarbeidet av Arbeidstilsynet som tydeliggjør at arbeidsgiver skal være igangsetter, stresser ikke arbeidsgiver. Tvert imot vises det en form for arroganse og motvilje til å vedkjenne seg faktiske forhold. Arbeidsgiver inntar en offensiv holdning og tåkelegger og bagatelliserer. Jeg blir tvunget til å kontakte advokat for å få i gang prosess og ved å google advokater og varsling får jeg opp advokat Kari Breirem. Breirem ønsker å ta saken og rapport fra Arbeidstilsynet er «den beste tilsynsrapporten hun noen gang hadde lest,». Hun er også klar på at jeg har en god sak og det blir bestemt at vi skal gå videre. I første omgang ber vi om møte med Tromsø kommune hvor det stilles krav til at de starter prosess. Breirem understreker at jeg har ikke noe prosessansvar, det er Tromsø kommune som har fått pålegg. Min rolle som varsler er å beskrive historien for en ekstern part for å kunne meisle ut et fundament. Arbeidstilsynet er klar på at arbeidsgiver har iverksettelsesplikt, og ikke jeg. Breirem mener også at det er opplagt at arbeidsgiver dekker advokatutgifter.

17. oktober – Artikkel i avisa Nordlys:

Link til artikkel lagt ut under dokumentasjon:

https://www.nordlys.no/nyheter/de-griset-til-pulten-min-og-saboterte-undervisning/s/1-79-6926013

(NB! I ettertid har jeg mottatt spørsmål fra en leser som kjenner til saken og som visste at det som overskrift sikter til dreier seg i hovedsak om avføring plassert mitt arbeidsbord og spør hvorfor ikke det fremkommer i artikkel. Det er enkelt å svare på. Journalist tok det først inn i skriv, både det og at varslinger også dreide seg om seksuell trakassering av elever, men ga så tilbakemelding om at det ikke kunne trykkes i avisa da det ville provosere “kommunen”. Det fremkom også at det i så fall ikke ville være første gang kommunens ledere gikk hardt ut mot avisa og truet med sak. Journalist “glemte” hva som er hennes viktigste oppgave, nemlig å avdekke maktmisbruk og utnytting av posisjon og tillit!)

17. oktober – SMS fra kollega på Sommerlyst

Hei Rita.. Kjempebra innlegg i avisa 🙂 Klæm fra mæ.. […]. kl. 08:01»

24. oktober innlegg i avisa Nordlys: 

24. oktober – Første møte med kommunaldirektør Kari Henriksen

«Dagen får en overraskende og ødeleggende start. Uten at kommunaldirektør har snakket med meg tidligere og kjenner historikken, konkluderer hun og kommer med usannheter i dagens Nordlys. I sak der Arbeidstilsynet har gitt to omfattende pålegg og er klar på at jeg er blitt syk av arbeidsmiljøet bruker kommunaldirektør media til å føre egne interesser og fremstiller meg som løgner. Uten at pålagte undersøkelser er påbegynt «frikjenner» hun ansvarlige og omdøper varsling med gjengjeldelse til «konflikt». «Ledelse, de tillitsvalgte, verneombudet og de ansatte gjør det som er mulig å gjøre (..).» Min advokat mener at kommunaldirektørens utspill er under enhver kritikk: «Det dreier seg om to omfattende pålegg som enda ikke er utredet og håndtert, hvordan kan da kommunaldirektør gjøre seg til dommer over rett og galt? Det ligger heller ikke under en kommunaldirektørs mandat å agere på en slik måte. Hun opphøyer seg selv til en slags guru som kan og vet alt i saker hun faktisk ikke har mulighet til å vite alt om.»

Kommunaldirektør skriver videre at arbeidsgiver har fulgt opp sykemeldte, og at «Tromsø kommune vil understreke at Sommerlyst skole er en skole som etterstreber å ha et godt arbeidsmiljø for ansatte og elever. Som kommunaldirektør vet jeg at ledelsen ved skolen, de tillitsvalgte, verneombudet og de ansatte gjør det som er mulig å gjøre for å sikre godt og robust arbeidsmiljø som også takler vanskelige situasjoner.» Etter møte stilte kommunaldirektør med følge seg ved døren med utstrakte hender og påklistret smil. Jeg kan ikke noe for det, men det bød meg imot. Jeg kjente på en panikk ved å ta de i hånden. Hva i all verden skulle jeg takke for? »

Fra dagboka

Kanskje tilsynet bør gå veien om kommunaldirektør før de fatter sine vedtak. Øverste leder skylder på «utøvende press», handler utover sitt mandat og bruker media i et forsøk på å dementere fakta til tross for at hun bør forstå at et slikt utspill er ødeleggende. Hun ønsker å rette opp feil, men i realiteten forverrer hun min situasjon. Hennes utspill til media er en offisiell uttalelse om at det er akseptabel adferd av en av deres ledere!

Mine notater fra møte, 24. oktober (skrevet fra opptak)

Første møte med kommunaldirektør Kari Henriksen. Et møte som var arbeidsgiver sin plikt og oppgave å tilrettelegge for, men som først kom i stand etter at jeg engasjerte advokat. Henriksen starter med å beklage dagens innlegg i avisa Nordlys og iTromsø:

• «Det er viktig for meg å understreke at dette er ikke min type policy og bruke media som arena i denne type saker, men i dette tilfellet har jeg blitt tvunget til å gå til det skritt. Jeg er ikke bekvem med å gjøre det og ser at det ikke var heldig, men følte at jeg måtte det på grunn av press.» (Kommunaldirektør Kari Henriksen)

Hun sier at mye uro og støy er bakgrunnen for at hun ville gå ut å kommentere/korrigere, men at det var uheldig at det kom inn i avisa i dag … På spørsmål om hvem som presset henne svarer inspektør at presset fra hans medarbeidere var stort. Jeg sier at det er tydelig at kommunaldirektøren ikke har satt seg inn i saken, og spør om hun mener at Arbeidstilsynet gir pålegg uten å kjenne saken? De har tross alt tuftet sine to pålegg på dokumentasjon. Jeg får ikke svar. Enhetsleder, Barman-Jenssen er svært opptatt av hvordan alle de andre på jobben har det, i tillegg til nettinnlegg som han påstår jeg har lagt ut: «Det er uheldig at saken er tatt til media og at Rita har lagt ut blant annet rapporten på nettet, dette er skadelig for alle, tenke på FB». Jeg spør hvor han har det fra og at jeg ikke har lagt ut rapport på nett. Rektor svarer at han ikke har sett det selv, men at mange på skolen kommenterer. «Mange kommer til meg, syns det er vanskelig å ta imot alle. Jeg syns ikke det er galt at Rita føler for å si fra, men jeg møter ingen forståelse for Ritas situasjon.»

Advokat Breirem: «Her ligger elementer som ikke er så tiltrekkende. Situasjonen er uholdbar. Er det et kulturproblem? Hvorfor snakker vi om hverandre og ikke med hverandre? Unnfallen ledelse – en ledelse som ikke har involvert seg i en mobbesituasjon. Situasjon knyttet til ledelsesperspektivet. Her må det bli gjennomgang av involverte personer.»

Kommunaldirektør: «Er det snakk om inspektør Vollan?»

Breirem: «Mye av saken skriver seg fra Vollan, og et slett arbeid».

Kommunaldirektør: «Vi må innrømme at skolen har et kulturproblem på enkelte felt. – Kompetansen bør kartlegges til ledere. Vi må luke bort ugress. Det er slitsomt for ledere å ta slike ting, men noen ganger må man det.»

Breirem: «Med så kort frist og med såpass tungt involverte sier det vel seg selv hva som må gjøres. Her er det noen som ikke ser problemet. Enhetsleder har også …»

Kommunaldirektør: Avbryter med latter. «Å angripe, stor sak slik dere ser det.»

Rita: «Her er mange som ikke gjør jobben sin. Noen tør ikke se realiteten i problemet. Rektor er også vitne til mye, men gjør dessverre ikke jobben sin.»

Breirem: «Det er meldt om at det ikke fungere til de respektive personer og hvorfor har ikke Tromsø kommune startet arbeidet med saken?»

Kommunaldirektør: «Hadde forventningen om at dere skulle komme med innspill. 4. oktober ber dere om et møte. (ler høyt) vi har helt klart ikke gjort noe siden det var åpenbart at Rita skulle diskutere dette med sin advokat».

Breirem: «Hadde forventet at det var startet, noen tanker.».

Det blir enighet om felles gjennomgang av plattform. På slutten av møte sier kommunaldirektøren henvendt til meg: «Du, Rita, har nå i alle fall gjort rett i måten du har varslet på.», en uttalelse som ikke stod i forhold til utspill i avisa. Kommunaldirektør manglet kunnskap om saken og endte opp med å stille en rekke spørsmål «over bordet». Møte var bortkastet, arbeidsgiver hadde ikke gjort de forberedelsene som var forventet og det ble derfor omgjort til et arbeidsmøte. Det er i tillegg svært betenkelig at Tromsø kommune og Samspill & Harmoni utarbeider kjøreregler som i praksis gir kommunaldirektør i Tromsø kommune rett til å sensurere informasjon, mens kommunen selv benytter media til å fremme sine særinteresser. Kommunaldirektøren har vist i god tid at hun skulle ha møte med oss.

Det ligger mye makt i referatskriving

Advokat Breirem etter møte: «Nå er det bare å vente på referat og bli ikke overrasket hvis du ikke tror det er fra samme møte.» Og nøyaktig slik ble det. Vi mottar et mangelfullt referat fra møte 24.10., hvor arbeidsgiver gir et uriktig bilde av innhold i møte. Et referat som tar fra meg min stemme. 11. november sender vi våre endringer/tilføyelser til kommunaldirektør. Først 3. desember mottar vi tilbakemelding med aksept på våre foreslåtte endringer av referatet sitat: «vedlagt oversendes referat fra møtet 24. oktober med rettinger etter innspill fra deres side», med bare to uvesentlig unntak» (se brev datert 3. desember 2013). Dessverre var det ikke i våre tanker at vi burde sjekke om det nye referatet samsvarte med våre tilføyelser. I dag vet vi at en kommunaldirektørs lovnader behøver ikke å bety noe som helst. Våre merknader var ikke tatt med slik de lovet.

Min advokat påpeker i brev til kommunaldirektør Kari Henriksen:

• 

• 

• 

2. november – Advokat Breirem svarer kommunaldirektøren med avisinnlegg

Arbeidsmiljøet ved Sommerlyst skole

Av Kari E. Breirem, advokat

Kommunaldirektør Kari Henriksen uttaler seg i avisen Nordlys 24. oktober om arbeidsmiljøet ved Sommerlyst skole. Jeg har forstått det slik av Henriksens intensjon med innlegget var å rette opp feil, men innlegget er ikke av reparerende karakter når alle utspill er på tvers av Arbeidstilsynets rapport.

Som fornærmedes advokat føler jeg derfor behov for å bringe inn fakta.

I artikkelen 24. oktober uttaler mobbeofferet at hun helt siden 2011 har følt seg systematisk trakassert og mobbet av sine kolleger. Det refereres også til Arbeidstilsynets rapport der det heter: «Rapporten slår fast at læreren har opplevd uheldige psykiske belastninger i sin arbeidssituasjon, som har medført at hun har fått helseplager og blitt sykemeldt».

Det er verdt å merke seg at arbeidstilsynet ikke finner det nødvendig å fastslå om det har foregått mobbing med følgende uttalelse i varselet om pålegg som nå er gitt: «Vi har vurdert at dette ikke har vært vår rolle og heller ikke nødvendig for å varsle de pålegg vi vurderer å gi. Det vi imidlertid kan konkludere med, er at det ikke er tvil om at (…) i sin arbeidssituasjon har opplevd psykiske belastninger som har medført at hun har fått helseplager og er blitt sykemeldt».

Kommunaldirektøren uttaler også at dette er «konflikt mellom noen få ansatte på skolen». Dette er ikke en konflikt mellom ansatte ved skolen, men en varslingssak der min klient har tatt opp kritikkverdige forhold. Arbeidstilsynet uttaler følgende: «Det går videre fram at du har varslet via tjenestevei og at du har opplevd gjengjeldelse som følge av dette. Videre går det fram at Tromsø kommunes interne regelverk/rutiner for behandling av konfliktsaker ikke er blitt fulgt».

Henriksen opplyser videre «Som kommunaldirektør vet jeg at ledelsen ved skole, de tillitsvalgte, verneombudet og de ansatte gjør det som er mulig å gjøre for å sikre godt og robust arbeidsmiljø, som også takler vanskelige situasjoner». Jeg betviler ikke at man har gode intensjoner på dette området, men her har dette altså ikke fungert, noe Arbeidstilsynets gransking/rapport slår fast: «Det er et ubestridt faktum at […] er sykemeldt med bakgrunn i arbeidsmiljøet ved Sommerlyst skole. Dette bekreftes av dokumentasjonen som foreligger i saken, og er også tidligere erkjent av arbeidsgiver».

13. november – Min verden er blitt mindre trygg

«Nærbutikken er blitt ei utfordring. Her hender det at jeg støter på to-tre av mine kolleger inkludert en av de som har gått i bresjen for trakasseringen mot meg. M har bidratt til at handleturen har blitt ubehagelig og ved et par anledninger direkte skremmende. Jeg har opplevd at M har sneket seg innpå- og stirrer på meg helt til hun “er oppdaget”. M har også kommet «trampende» bak meg, sier ingen ting, men lager en urovekkende støy helt til jeg snur meg. Noen vil kanskje tenke at det er bare jeg som overreagerer, at det hele er tilfeldig og at begge «tilnærminger» ikke har noe med meg å gjøre. Det hadde vært mulig hadde det ikke vært for «stirringen» og fliret, to ting som ikke lar seg bortforklare.

Jeg har fra barnsben av blitt opplært til å hilse og være høflig, men nå skal jeg forsøke å avlære denne høflighetsfrasen. Et råd av psykolog er blant annet å venne meg til at jeg trenger ikke å hilse. Hvorfor hilse på mennesker som ikke hilser tilbake, som snur seg vekk og later som en ikke er der. Disse som ikke takler sannheten, men flakker med blikket og famler med hender når rå detaljer avsløres. De vil nok egentlig ikke vite så mye og slettes ikke om noe alvorlig for da må de helst gjøre noe, og det vil de egentlig ikke. Jo mindre de vet, jo mindre forpliktet er de til å gjøre noe. »

Fra dagboka

Jeg får noen «klager» på at det går for lang tid mellom mine innlegg. Det beklager jeg, men slik vil det være framover. Etter hvert som energien har kommet tilbake går mer tid til andre og mer lystbetonte aktiviteter. Som frivillig går det med mye tid, og stunder med barn og barnebarn går foran alt😊. Det betyr mindre tid til bloggen, men jeg har som mål to innlegg i måneden. Til gjengjeld tenker jeg at det som har vært lagt ut (ikke minst siste) er omfattende og at det tar tid for leseren å «fordøye» all dokumentasjon. Apropos siste innlegg (19.10.) så har jeg mottatt tilbakemeldinger om at jeg bør opplyse om hvem av de som har underskrevet på klage til PFU som var mine kollegaer, og hvem som er ukjente og som heller ikke var ansatt ved Sommerlyst skole mens jeg arbeidet der. Det skal jeg gjøre nå, og jeg takker for nyttige innspill. Her må understrekes at klage er et offentlig dokument og ikke noe av det jeg har mottatt er stemplet Unntatt offentlighet.

Kort oppsummert fra forrige innlegg så var det av rundt 80 ansatte ved Sommerlyst skole en gruppe på 34 lærere som hadde underskrevet en klage til Pressens faglige utvalg (PFU). Det særlig spesielle er at hele 13 underskrifter er fullstendig fremmed for meg, og utgjør personer som ikke var ansatt ved skolen mens jeg arbeidet der. De 13 som «blander» seg og som gjør seg til forulempete er:

• Kjetil Bjørnar Olsen
• Miriam S. Workinn
• Harald ? (etternavn utydelig, men ingen ved navn Harald står oppført på lista over ansatte ved Sommerlyst: https://sommerlyst.tromsoskolen.no/index.php?pageID=184).
• Knut-Gøran Strømholt (kan minnes navn og mulig sett han ved skolen)
• Ørjan Holstad
• Eirin O. Andreassen (utydelig signatur, men ingen ved dette navnet står oppført over ansatte)
• Jonas Kramvik
• Stian Grønbeck
• Thorbjørn Mæhre
• Hanna Åsali Jenssen
• Kristine Bårdsen
• Ingrid Evensen
• ? Lein W. Jensen (fornavn uleselig, men ingen ved dette etternavn står oppført over ansatte).

Resterende underskrifter:

• Mona Lucas – plasstillitsvalgt og varslet om gjentatte ganger (varslinger for – brudd på taushetsplikten (dokumentert via lydopptak), – trusler, – kjeftbruk, – ryktespredning og unnlatelse av plikter som tillitsvalgt).
• Hugo Berntsen – verneombud. Unnlatt å følge opp varslingssaker/vitne til at det ble utøvd fysisk og psykisk vold i gang på Sommerlyst uten at han grep inn. Berntsen var vel informert om varslinger av svært kritikkverdig art også fra andre inkl. elever – “Unnlatelser som var en gjenganger over flere år”, ifølge vitne i retten. (dokumenteres i Del 2).
• Odd Røsvik – Ansatt i UDF når jeg varslet om lydopptak og informerte om noe av dets graverende innhold. Han ønsket ikke å ta imot opptaket, men ba meg «gjemme det som gull». Eget innlegg om UDF og deres engasjement i saken kan leses her (link vil komme).

• Robert S. Jenssen
• Maria Wiesner
• Trude Kvaal
• Jan-Inge Eriksen
• Vibeke Eriksen
• Sissel Olsen
• Nils Solstad
• Grethe Arntzen
• Preben Reinholdsen
• Heidi F. Frostad

• Rachel Nygård
• Geir Wang
• Børge Karlsen
• S. Andreas Sundstrøm
• Lene Fagerheim
• Anita Melsbøe
• Olli Harma
• Katrine Ulriksen

De siste 17 jobbet i linje med meg og kan jeg ikke uttale meg om. Det jeg derimot kan si er at her er flere av de som det er varslet om/sendt anmeldelser på. Her er de som har vært “primus motor” i mobbingen mot meg, oppført seg truende både på og utenfor arbeid og stått i rettssalen og fortalt langt annet enn sannheten. Her er også mange som jeg ikke har noe å utsette på og har hatt et greit og kollegialt forhold til. At også noen av disse har opptrådt som såkalte tause vitner og burde sagt ifra om kritikkverdige forhold er det derimot ingen tvil om. Noen var veldig støttende i tidlig fase mens jeg fortsatt var i jobb ved Sommerlyst. En har sendt blomster i ettertid til meg og to har beklaget utviklingen og sagt at jeg var savnet ved skolen.

I bunn og grunn er det ingen av disse 34 som har kunnskap nok til å uttale seg, for det er bare et fåtall (av ledelse) som kjenner til sakens dybde, naturlig nok, da øverste ledelse selv tok i bruk stemplet; personalsak! Det er altså hele 13 stk. som setter sitt navnetrekk på et dokument som inneholder grove påstander og usannheter om et menneske de ikke kjenner! De baserer sine «standpunkt» på sladder og har latt seg påvirke av sterke pådrivere.

NB! For ordens skyld vil disse involverte bli informert om publisering. Neste innlegg som kommer ila neste uke vil igjen følge “Sladrehank skal selv ha bank”..

NB! Viser til info 16.09. vedrørende klage til PFU. Det har tatt mer tid enn først antatt å kommentere klagen, men publiserer i dag første del og det som omhandler enhetsleder Rolf-Øistein Barman-Jenssen. Siden dette er “dagsaktuelt” ser jeg det som nødvendig å ta det inn her nå. Dette ble langt, men det er det en god grunn til… Tilhørende dokumentasjon/kilder kan leses øverst under Dokumentasjon. Anbefaler å lese alt!!

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

14. mars – D2 møte

Etter flere henvendelser til arbeidsgiver, deriblant varsel om sanksjon (skrevet om tidligere) så kom etter hvert møter på plass. Takket være NAV slapp jeg denne gang å stille i møte på arbeidsplassen sine lokaler, men i NAV sine lokaler. Referat fra møte ble skrevet av Beate Mortensen (skiftet navn til Mørk Andersen), Bedriftshelsetjenesten. Notatet ble nektet utgitt av Mortensen, men mottatt senere fra Arbeidstilsynet etter forespørsel om innsyn. Mortensens uttalte selv under møte at hun skrev: «avsindige notater og grundige referater fra alle møter». Her er et eksempel:

«14. mars 2013: BM innkalt til D2 møte med NAV. Også et opphetet møte hvor […] (tillitsperson) og fastlege ikke slipper til arbeidsgiver. Konklusjonen fra fastlegen i dette møtet blir at REH ikke skal tilbake til Sommerlyst, da det vil være umulig for henne å ta opp jobben der, men de opplevelsene hun har hatt.

“referat” av Beate mortensen

Jeg må presisere at dette er det hele og fulle skriv fra et 2 timer langt møte som skal gjenspeile innhold i en alvorlig varsling, referatført av innleid part. Min første tanke var at dette kunne ikke være fra møte jeg selv hadde vært i. Men jeg har etter hvert lært å kjenne igjen Mortensen sine arbeidsmetoder – kart og terreng stemmer ikke, korte og ufullstendige referater (notat) var gjennomgående. Møtet ble tatt opp på bånd av en av deltakerne og det var nødvendig å skrive eget referat. Mortensen insinuerer og tillegger lege og tillitsperson en adferd som ikke er korrekt: «legen kom sent inn i bildet», «også et opphetet møte hvor […] og fastlege ikke slipper til arbeidsgiver.» Lege stiller seg kritisk til hva Mortensen har bidratt med og hennes rolle som støttepartner i saken. Mortensen føler da for å «renvaske seg» og kupper 20 minutter av møtetid for å fortelle for en fantastisk jobb hun gjør og at hun alltid tar «avsindig med notater og grundige referater fra alle møter». Jeg spør hvorfor jeg ikke har sett noe av dette. Mortensen sier hun skriver det til eget bruk og at alt er hjemme.. Kopier blir etterspurt flere ganger og Mortensen går da med på å sende oss det. Vi mottar de aldri, heller ikke av underlag på kartlegging /konfliktanalyse som Mortensen også viser til.   

Lege mener at det er umulig å gå tilbake til et slikt arbeidssted hvor en risikerer å bli sykere. Det er vanskelig å møte kollegiet igjen etter en slik ubehandlet prosess, og at det nå bør rettes fokus mot Tromsø kommunes håndtering. Han stiller seg også undrende til rektors avfeiing om at det her er snakk om mobbing og trakassering. «Der er også en del konspirasjon i dette […] dette er reelt som Rita forteller om. Her er noen som ikke burde stå i sine stillinger, de har ikke skjønt hva det innebærer.»

«Jeg har hørt gjennom store deler av opptaket og er ikke i tvil over at både den ene og den andre, inkludert tillitsvalgt har gått langt utover sine grenser og konspirer mot Rita. Det fins ikke tvil om at det er foregått mobbing og trakassering på Sommerlyst skole. Båndet forteller sitt og Rita får bekreftet sin følelse og dette forsterker det hun allerede vet, og da ikke bli hørt og trodd på av Bedriftshelsetjenesten er en dobbel krenkelse.»

Mortensen sier at lege og deltaker har en fiendtlig innstilling til Bedriftshelsetjenesten. Videre sier hun seg som en mer erfaren og kompetent konflikthåndterer enn legen i slike saker og opplever ut fra sine dokumenter og fag at hun har opptrådt ganske profesjonelt i saken: «Som profesjonell så har det vært en svært vanskelig sak og derfor kan jeg si som har erfaring i slike saker – ikke ut ifra at Rita har vært spesielt vanskelig (ler høyt), men fordi det har vært en veldig vanskelig sak, fra begynnelse til slutt. Jeg er veldig fornøyd og håper ikke vi får beskyldninger om at vi er fiendtlig innstilt og ikke har de rette intensjonene.»

Tillitsperson syns arbeidsgiver tar lite hensyn til det faktum at arbeidstaker er sykmeldt og viser til inspektør og lærer som pålegger å utføre arbeid. Inspektør Simonsen sier hun er kjent med det, men nekter å si mer.

Tillitsperson: «Det som er hele poenget er at når en person er sykmeldt etter 5.3 i Arbeidsmiljøloven, da burde arbeidsgiver inneha den kompetanse at de vet at de ikke kan forlange at den sykmeldte skal stille på jobb og bli pålagt arbeidsoppgaver.»

Inspektør Simonsen: «Jeg har ingen kommentar på det».

Enhetsleder Barman-Jenssen: «[…] Har ikke så mye å komme med, men det handler om Rita og om det er lurt av henne å komme tilbake til jobb. Arbeidstilsynet er koblet inn og vi er glad for det. De får gjøre sin jobb og så får vi se på resultatet.»

Oppsiktsvekkende og skremmende er det at rådgiver i psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i Bedriftshelsetjenesten, Beate Mortensen konsekvent ikke tar med alvoret i varslinger, avsløringer fra lydopptak osv. «Referater» er blottet for fakta knyttet opp mot det regelverk hun selv påberoper seg å være en del av. Møter som skulle være avklarende og preges av utredninger om hendelser er i stedet preget av avhør. I samtlige møter er det som jeg må starte fra begynnelsen, i tillegg til en følelse av at jeg må overbevise de på andre siden av bordet at hendelser er reelle. Jeg ber om at de heller må starte handteringen, men det eneste som skjer er tilbud om nye meningsløse møter. Det fantes ingen gode møter hvor jeg kunne gå hjem lettet og i troen på at de ansvarlige ryddet opp. I stedet vokste børa seg større og tyngre. Verktøyet er der, men blir ikke brukt. Som tillitsperson sa det: Hvorfor sitter vi her med en sykmeldt når vi har et så godt regelverk.. (Dokumentasjon 22.1. – Vårt referat skrevet etter opptak.)

«I møte ba Beate Mortensen Andersen i Miljøtjenesten meg om å se på egne handlinger. Som om jeg hadde blitt bedt om å bli trakassert..» (Notat)

Høst 2012 – Brevet til kolleger som aldri ble sendt

Brått og brutalt ble jeg satt fullstendig utenfor det som i flere år hadde vært en stor del av mitt daglige liv og har et behov for å «gi et livstegn» fra meg. Bakkejord i Utdanningsforbundet nekter meg å sende brevet til kolleger. Han mente at det helt klart ville skade meg og min sak. Dere kan få lese det og gjerne vurdere om det virkelig hadde vært så skadelig, og ikke minst, skadelig for hvem…?

Til mine kollegaer!

Jeg vil på denne måten nå ut til noen av dere og jeg tipper de det gjelder vil kjenne seg igjen. 

Først vil jeg takke for støtte – både av det synlige og skjulte slaget, for det har faktisk vært med på å holde liv i meg! Blomsterhilsen, skriftlige støtteerklæringer, telefonsamtaler og SMS-er. Fire av dere har skrevet et brev som jeg kunne legge ved min sak til Arbeidstilsynet, en av dere et langt og gripende. Takk til alle!

Noen av dere har dessverre falt fra underveis – tvilerne. Dere som ikke har evnet å tenke selv, men latt dere påvirke av de som jeg med rette kaller mobbere. Noen av dere redde og engstelige, har jeg hatt kontakt med og kan konstatere at redselen for å bli utsatt for det samme som meg, utfryst og trakassert, har gjort at dere har trukket dere tilbake. Dere har sagt og skrevet det selv – beklaget at dere ikke tør å støtte meg offentlig fordi dere er redd for konsekvenser. Er det det som kalles fryktkultur? Og så dere «aktive» fra klikken som går omkring i gangene og oppfordrer kolleger til å ikke ta- eller ha kontakt med meg.. At dette «kallet» inkluderer tidligere tillitsvalgt er et faktum! Noen av dere har fått refs av medkollega for at dere har støttet meg. Som du R som ble kontaktet av U i etterkant av avisinnslag om mobbing på Sommerlyst med beskjeden: «Det er forståelig at du vil gi Rita støtte, men du bør tenke deg godt om det er så lurt å gjøre det. Det kan nemlig få konsekvenser både for deg og andre …». Her snakker vi om trusler!

På Sommerlyst har jeg opplevd noen av mine aller beste og aller verste arbeidsdager. De fire første årene var gode år – krevende, men givende. Jeg er takknemlig for at jeg tross alt fikk være lærer og fikk treffe mennesker som har satt gode spor. De av dere som har beveget og begeistret og bidratt til at jeg er blitt den jeg er. Jeg savner virkelig noen av dere og kan ikke begripe at lojalitet til uforstand går foran vennskap.. Jeg savner også så inderlig elevene og yndlingsfagene.. Jeg savner livet mitt!

Jeg kan ikke komme utenom de som har gått «foran», og som har sluttet på Sommerlyst av tilsynelatende uforståelige grunner. Dere vet hvem jeg tenker på og forhåpentligvis stikker det litt ekstra bak ribbeina til noen. Vi vet at grunn verken var uforståelig eller grunnløse, deres kunnskaper utfordret noens inngrodde mønster. Dyktige var de, og en av de bidro til rene underverket på sløydsalen. Det ble selvfølgelig mislikt av noen som så på det som sin arena. Det var ikke rom for konstruktiv kritikk og «rehabilitering» av gammeldags tenkning. Derfor måtte de ut og gjennom den samme kverna som meg. Ingen måtte komme der og tro de var noe. Det rimer bare ikke når en med lengst erfaring ikke får fast stilling og isteden ble det satt inn ufaglærte vikarer. Det ble snakket om det rundt på kontorene, at de ble mobbet vekk fra arbeidsplassen. Men hva hjelper støtten bak lukkede dører? Ingenting!!! Jeg fikk også mye støtte en tid, men det rakk ikke helt frem.

Det har vært spesielt å observere dere småledere gå rundt med fullmakt til å krenke. En skulle tro at ting roet seg når dere greide å skyve meg ut i sykmelding, men nei! Bakvaskelser og krenkelser fortsetter, t.o.m. media blir brukt, av ledelse!! Med omgivelser og ledelse som nærmest legitimerer utilbørlig oppførsel er det selvfølgelig lettere å følge noens forventninger.. Mye har gjort og gjør fortsatt vondt, men pussig nok var det lettere å forholde seg til noe av den målretta aggresjon som jeg ble utsatt for. Som du P, da jeg tok opp sak vedrørende Kunst & Handverks-avd. Eller dere […] (tillitsvalgt) og […] og når dere tok ut aggresjon mot meg når vi var alene. Vi kan vel være enige om at heller ikke det å bruke fysisk vold, som å slå ei dør mot meg står i henhold til AML eller HMS! Selvfølgelig kom det til det punkt at jeg måtte søke ly og trygghet for min egen helses skyld. Kanskje tenker dere at det dere gjorde var lite og «uskyldig», men når 30 andre lar seg påvirke av deres holdninger, så blir det mange mot en. For «klikken» dere tilhører er det ikke mange som tør å opponere mot! Forståelig nok!!.. Men […] (tillitsvalgt), du røpet deg vedrørende pose med avføring som noen i sin syke tilstand har festet under arbeidsbordet mitt – du kom med opplysninger som ikke jeg har sagt til andre enn leder.. Hva skal jeg tenke om det? Det finnes bare to forklaringer – enten så har du en befatning med gjerningen eller så har leder sagt noe han ikke skulle si!

Arbeidstilsynsrapporten med sine to omfattende pålegg til vår arbeidsplass har selvfølgelig vært god lønn for strevet. En stadfestelse på at mine påstander ikke var ubegrunnede og som viser at det skal lønne seg å følge regelverket og at varsling er riktig og nødvendig. Jeg håper at det som nå skjer vil bidra til å styrke Sommerlyst skole, og at regelverket etter hvert får en naturlig plass i alle dere som arbeider der og en forståelse for hvorfor jeg måtte handle som jeg gjorde. Ingen vet hvem som blir den neste … og jeg håper ingen andre skal oppleve å få spørsmål om de kan droppe anmeldelse til Arbeidstilsynet for å heller ta hensyn til kollegiet!!

Og husk – ingen er for stor og ingen for liten, til å gjøre opp for seg. Selv om det er en stund siden, er det aldri for sent.

Rita

23. april – Politi brøt taushetsplikten

«I dag ringte «Hilde», en kollega og fortalte at hun hadde vært innkalt til avhør i forbindelse med opptaket. Rektor uttalelse til media om at kun én var innkalt til avhør stemmer ikke. «Hilde» ringte egentlig for å si at hun reagerte på at avhørsleder nevnte meg ved navn og at jeg hadde vært inne til avhør. «Hilde» sa at det var taushetsbrudd.» 

«Trente styrke i mitt eget lille treningsrom. Klare ikke treningssentre – for mye folk og støy! Dro etterpå for å møte […] på 4-roser. Inspektør Simonsen og fire andre satt rett innfor døra. Blikk møttes og jeg nikket til henne. Jeg følte blikket i ryggen da jeg stod ved disken. Hvis jeg hadde vært deg, Kirsten, så hadde jeg reist meg, gått bort til meg, tatt på meg og spurt hvordan det går. Kanskje hadde du sagt at du tenker på meg, og synes det er trist det som skjer. Jeg tenkte på når jeg satt opprørt og gråtende på kontoret ditt, du så meg i øynene og sa; «husk at jeg tror på deg». Hadde jeg vært din leder, da ville jeg lagt min ære i å stå for mitt ord og ta vare på alle mine ansatte. Jeg hadde aldri vært redd for å face urett, og ville slått hardt ned på trakassering. Du gjorde dessverre ingen av delene, men du møtte blikket mitt da du reiste deg og med et «hei» forsvant du ut. Under siste møte vi hadde på jobb (D1-møte) sa du at du ikke kunne si til noen av dine ansatte at de mobbet. Et merkelig utsagn, som om du på forhånd hadde tatt et standpunkt.. Det må i så fall gjøres en jobb i forkant, en erkjennelse om at det foregår mobbing. Så lenge du ikke gjør det velger du den feige veien – fornekting.»

fra dagboka – 25. april

29. mai – Jeg får støtte fra kolleger

«På nærbutikken kom en kjær kollega bort og spurte hvordan jeg hadde det. «Elisabeth» sa at hun tenkte mye på meg og når folk er hyggelige mot meg kommer tårene. Det er som å holde igjen regnet, det går ikke. Når vi skal gå sier hun; «Jeg ble så lei meg når jeg ser at du er lei deg», og så starter «regnet» igjen. Men nå ble det fliring. Disse møtene er så såre nødvendig og «Elisabeths» omsorg er ekte. Hun sa at hun tenkte mye på meg, og det vet jeg. «Elisabeth» bekreftet også min mistanke om at ledelse ved skolen ikke er åpen om hva som egentlig har skjedd og skjer. Hun visste ingen ting om hva som egentlig var hendt. Det eneste hun hadde fått informasjon om var opptaket.»

Tre av mine kolleger fra Sommerlyst som jeg har arbeidet tett sammen med, har skrevet hvert sitt brev som jeg kan bruke som vedlegg til sak til Arbeidstilsynet. Noen utdrag:

• «Jeg har jobbet som lærer på samme trinn som Rita Esperø Hansen i ca. 5 år, fra (…) disse årene hadde vi arbeidsplass på samme rom. Hele denne tiden hadde jeg et godt kollegialt forhold til Rita.
• Jeg oppfattet henne som en hyggelig, sosial og inkluderende kollega. Vi deltok også begge på en del sosiale samvær, både på(..)og hadde det hyggelig sammen.
• Min oppfatning av Rita, var at hun ble godt likt og hadde et godt samarbeide med alle oss på trinnet
• Mitt innrykk av henne som lærer, var at hun var faglig, kreativ og samvittighetsfull.»
• «Fra (…) hadde Rita og jeg samme klasse i forskjellige fag på Sommerlyst skole, og vi delte derfor teamkontor i denne tiden. Jeg hadde inntrykk av at Rita utførte arbeidet med klassen på en tilfredsstillende måte. Samarbeidet oss i mellom om klassen gikk fint, og jeg hadde ingenting å utsette på henne som kollega.»
• «Jeg og Rita Esperø Hansen delte kontor sammen med to andre og jobbet slik tett innpå hverandre i et kollegium. Dette som en følge av at vi var to på samme klassetrinn.
•  Dette skoleåret var et trivelig arbeidsår. Miljøet på kontoret og på skolen for øvrig var trivelig og latteren satt løst i hverdagen på kontoret. Rita Esperø Hansen var en del av dette flotte miljøet, sammen med meg.
• (..) Jeg har derfor bare positivt å si om min tidligere kollega, Rita Esperø Hansen. Med kjærlig hilsen (..).»

2. juni mottar jeg mail fra en annen kollega på Sommerlyst.

“Gro ønsket at jeg skulle legge dette til tilsynssaken og slik ble det. Nedenfor følger utdrag fra brev til Arbeidstilsynet:

• De første årene jeg arbeidet ved Sommerlyst var det stadig lærere som ble skviset ut etter et arbeidsår, ofte med norsk i fagkretsen sin.
• Personalet ved Sommerlyst er inndelt i klikker og det virker som fordeling av undervisningsfag forfordeles i forhold til enkelte av disse klikkene.
• (..) at daværende tillitsvalgt, Unni Willumsen sa til meg på pauserommet at jeg burde finne meg en annen jobb, fordi jeg var uegnet.
• Fikk beskjed av tillitsvalgt at hvis jeg ikke organiserte meg, kunne jeg finne meg et annet arbeid.
• Ubegrunnete beskyldninger/rykteflom om at jeg ikke gjorde jobben min – unnlatelse av vurderinger etc.
• Høsten (..) fikk jeg beskjed om å starte opp som overtallig ved Sommerlyst. Dette skoleåret fikk jeg kun 30 % undervisning og kun spesialpedagogikk, noe jeg ikke har kompetanse i.
• Fikk høre at inspektør Leif Vollan ikke ønsket å ha meg i sitt team pga. mange foreldreklager. Leif Vollan hadde uttalt dette til flere lærere, men aldri snakket med meg om dette mens han var min teamleder.
• Ble innkalt til rektor og hvor han sa det var kommet klager fra foreldre. Rektor kunne ikke dokumentere noe av dette eller vise til navn etc., men sa at det ble truet med avisoppslag og foreslo at jeg måtte sykmelde meg. Da ville jeg unngå å tape ansikt og han kunne sette inn en ny lærer. Jeg svarte da at jeg var ikke syk og at det ville jeg ikke gjøre. Rektor ga meg da eksempel på at jeg kunne bruke et […] som begrunnelse for å få sykmelding. Resultatet ble at jeg mot min vilje ble omplassert og fikk da et fag jeg verken ønsket eller hadde kompetanse i.
• Flere rykter om foreldreklager, men også denne gangen uten å kunne begrunne eller vise til noe konkret. Fikk informasjon om ryktespredning fra kolleger, hun jeg delte klasse med og elever!
• For å få vite hva konkret klager gikk ut på foreslo rektor at foreldre og elever kunne klage anonymt. Lærer jeg delte klasse med klaget dette inn til sin organisasjon, noe som medførte at rektor beklaget forslaget.
• I alle disse årene når jeg slet fikk jeg ikke noe form for støtte eller oppfølging fra ledelse. Til tross for at Sommerlyst var en IA-bedrift var det ingen oppfølging i fm sykemelding.
• I forbindelse med “foreldreklager” (..) ble jeg innkalt på kontoret til rektor.
• Jeg ble trakassert på arbeidsplassen og utsatt for baksnakking. Det ble brukt utstøtelsesmetoder som å ikke øke undervisningstimer. Dette til tross for at behovet for lærere var stort. Det kan begrunnes med at skolen brukte et stort antall av vikarer. Over år fikk jeg bare virke i 30% av min 100% stilling, i tillegg til at jeg ikke fikk arbeide med de fagene jeg var spesialisert i. Jeg har universitetsutdannelse og høy kompetanse på flere områder.

Jeg noterer meg at flere av Gros erfaringer er gjort under samme ledelse som meg og metodene er skremmende like. Det er lett å forstå at ved å underkjenne kompetanse og la en som er ansatt i full stilling ikke får oppfylt stillingen går på bekostning av motivasjon og selvfølelse. Å sette en lærer til å undervise i et fag hun eller han ikke har kompetanse i og heller ikke ønsker, er også et velkjent triks for å slite ut ansatte. Konstruerte foreldreklager ble også brukt mot meg. Beskyldninger om at vurderinger ikke var gjort var også et våpen i trakasseringen. Noe som kan ramme ekstra hardt hvis du er en ærgjerrig og hardtarbeidende lærer. Å bli urettmessig beskyldt for å gjøre en dårlig jobb kan være svært ødeleggende. 

«Rart så fort en venner seg til nye rutiner. Det kommer et stadium da nervesystemet venner seg til nye omgivelser, da en tidligere engstelig tilstand blir en rolig tilstand, og hvor situasjoner som tidligere førte til et rush av adrenalin, i stedet forsyner hjertet jevnt og rolig.»

opphav ukjent

11. januar – lydbevis levner ingen tvil om mobbing og trakassering

En av mine støttepersoner «samler meg sammen» og tar meg og lydfila med til lege. Legen trenger bare høre på korte deler av innholdet før han er sikker i sak. Han kontakter Arbeidstilsynet mens vi er der. Lydfila blir oppbevart på legekontoret og det er som en stor stein er blitt løftet vekk fra den tunge sekken jeg går rundt og bærer på. Dette resulterer i at Arbeidstilsynet oppretter sak: 2013/1904 og anmoder arbeidsgiver, Tromsø kommune om en redegjørelse. Anmeldelse til Arbeidstilsynet inneholder følgende:

«Fornærmede er mobbet /trakassert gjentatte ganger og inn under Arbeidstilsynets definisjon, både av medarbeidere og ledelse. (Kan dokumenteres). AML § 2.1.

Tillitsvalgte Rune Bakkejord (utdanningsforbundet), verneombud Hugo Berntsen og plasstillitsvalgt Mona Lucas har vært klar over situasjonen, vitne til hendelser, og også medvirket til mobbing/trakassering, uten at noe er blitt gjort fra deres side (Kan dokumenteres og fremkommer av lydopptak)

Det er varslet riktig tjenestevei.

Varsler er ikke blitt ivaretatt med hensyn til gjengjeldelse av varsler jfr. Aml § 2.4-2.5

Det vises til Tromsø kommunes regelverk for håndtering av arbeidskonflikter som ethvert ledernivå er forpliktet til å følge, men som ikke har blitt etterfulgt av ansvarlige ledere på Sommerlyst skole, og som et resultat av dette har mobbing og trakassering funnet sted. Heller ikke de etiske retningslinjer fra arbeidsgiver er på noen måte fulgt av ledelsen på Sommerlyst skole.

Utdanningsforbundet har vært involvert, og trakk seg ut på en høyst kritikkverdig måte (dokumentert). Dette skjedde til tross for at fornærmede ønsket/trengte hjelp og var inne i en svært kritisk periode hvor mobbingen eskalerte og tok nye former, bla. via media.

Det ble aldri tatt referat under møtene til tross for at dette ble etterspurt flere ganger av fornærmede. 

Fratakelse av arbeidsoppgaver, nedsatt i stilling uten arbeidstakers samtykke.»

Min kommunikasjon med hovedverneombud i Tromsø

Den manglende aktiviteten i tilknytning til meg og min sak samsvarer med det bilde jeg etter hvert har fått av lokale tillitsvalgte. Det er sørgelige saker. Hele veien i prosessen har jeg opplevd manglende oppfølging av lokalt verneombud, Hugo Berntsen. Det har gitt meg en del hodebry og vært underlig og utfordrende og ikke motta etterspurt informasjon fra ansvarlige. Det faktum at Berntsen er en person som har stått som passiv tilskuer til trakassering av meg gjør at jeg velger å be hovedverneombud Håvard Sandberg om bistand. Sandberg er også orientert om min varslingssak gjennom hans deltagelse som “observatør” i møter som har vært avhold mellom meg og arbeidsgiver. Han har også fått informasjon fra min tillitsperson. 15. januar sender jeg e-post til HVO:

Att: Hovedverneombud, Håvard Sandberg

Vedlegger brev om varsel om oppsigelse fra kommunaldirektør Kari Henriksen og spør med dette hva du som hovedverneombud kan/vil bidra med for å ivareta en varsler? Tar gjerne et møte med deg for å diskutere dette.

Vennligst bekreft mottak av denne mail. På forhånd takk!

Mvh Rita Esperø Hansen

Den lange ventetiden ..

«Nok ei helg som går til saken og forberedelser. Nå er det møte med Arbeidstilsynet. Jeg begynner å bli god på å tråkle sammen jeg-et og hverdagen, men det er en evig kamp mot vindmøller. Det er et paradoks at jeg som sykmeldt har fulltidsjobb med å forsvare meg og kjempe for egne rettigheter. Først en kamp for å bli tatt på alvor, og nå når Arbeidstilsynet endelig er inne i bildet startet en ny, lang og krevende prosess. Det var naivt å tro at når tilsynet kom inn i bildet så skulle det bli så mye bedre, det var da de virkelige problemene startet og arbeidsgiver arbeider ikke MED, men MOT! Paragrafer som omhandler medvirkningsplikt, blir grovt misbrukt av arbeidsgiver. Det hele har gått fra vondt til verre og det er vanskelig å holde meg flytende når det trykket blir større dag for dag. I morgen, hvis møtet føles greit og jeg kommer meg litt ovenpå, skal jeg kanskje åpne en ny gammel mail. Jeg vet at jeg ikke trenger det og strengt tatt bør jeg ikke det! Jeg har hørt om folk som ikke klarer å åpne egen post, såkalt vegring for eventuelt negativt innhold. Nå er jeg der selv. Selv logoen til kommunen gir meg hjerteklapp. Vegring, kroppens forsvarsmekanisme mot påkjenninger. Jeg ble syk av det og ba om at arbeidsgiver heller ringte meg eller min tillitsperson hvis det var noe viktig, men det ble ikke tatt hensyn til det. Og hva om det er viktige beskjeder og jeg saboterer med å ikke svare.. Eller hvis jeg går glipp av et hyggelig innhold …»

fra dagboka

7. januar – har jeg en ny samtale med Grethe Thedorsen, UDF lokalt.  

Utdrag fra samtalen som er skrevet etter opptak:

Theodorsen: «Ja, du sa det i går, og det var da jeg sa at jeg er jo tillitsvalgt, sånn at.. hvis det gjelder en klage i forhold til saken.. og den saksbehandlingen, så kan man gjøre det. Det går det an å gjøre en klage til fylkeslaget.. i forhold til det. Men i forhold til å bistå deg som medlem så er jo jeg tillitsvalgt og det blir litt sånn unødvendig å ha med deg noen …»

Jeg: «[…] du er en tredjeperson i saken og jeg spør hvordan du kan utnevne deg som tillitsperson? Jeg har aldri møtt deg. En tillitsperson er vel noe jeg som medlem må føle at jeg har tillit til […] og alle har jo krav på å kunne ha en tillitsperson med seg, akkurat det er vel udiskutabelt.»

Theodorsen: «Altså vi er jo tillitsvalgte, og hvis man ikke har tillit til den tillitsvalgte, så.. Hvis det skulle komme så langt at man, og da tenker jeg ikke på din sak.. skulle havne i en slags retts.. skjønner du? Da er det altså medlemmet, det er ingen andre som ville komme til å sitte å vitne for deg. Det er jo også det med tillit begge veier, både når vi har møter og er inne i saker, så er det kjempeviktig»

Jeg: «Jeg må bare igjen si at jeg ikke har skrevet under noe sted at jeg aksepterer avslutning av noen sak.. har aldri bedt om det og tvert imot.. bare så det er klart.»

Theodorsen: «Jeg har selvfølgelig stor forståelse for at dette er ikke bra for deg, det skal du ikke tvile på. Men i forhold til de andre tingene vi har snakket om, så skal jeg prøve å skissere noe.. for du sa selv at du ønsket å komme videre. For det er tøft å komme opp i en slik situasjon og man vet i forhold til den problematikken som du skisserer så er det ofte veldig kompleks og det er veldig vanskelig. Du sier at tillitsvalgt har mobbet og trakassert. Hva det går på?»

Jeg: «Er ikke det saker som vi egentlig skulle gjennomgått i et møte? Men det er som jeg sier at tillitsvalgte viste seg å være en av disse og blant annet videreformidlet samtaler jeg har hatt med henne som tillitsvalgt. Det var ting som forverret situasjonen for meg.. alt ble utrygt, jeg visste til slutt ikke hvem jeg kunne snakke med»

Theodorsen: «Jeg er bare nødt å slutte.. som jeg sa innledningsvis så hvis du ønsker et møte med meg, så kan jeg møte deg som medlem.» (Samtalen kan leses i sin helhet under Dokumenter, 21.1).

«Samtalene med UDF har sendt meg rett i kjelleren… På vei til hytta må jeg to ganger stoppe opp og kjøre til sides, mens jeg konsentrerer meg om pusten og få kontroll over kroppen. Forsøk på å gå ut av bilen er mislykket. Jeg hyperventilerer og beina kjennes som gele. De bærer meg ikke. Fornuften forteller meg at jeg må snu og oppsøke hjelp, men så er det alt jeg må gjøre før resten av familien kommer til hytta. Jeg kan ikke ødelegge helga for dem. Men mest av alt vil jeg bli lagt i ei seng, alene i et rom og få ligge der i stillhet under et teppe. Men jeg har ikke tid.. Hvordan skal vi få kabalen til å gå opp med en mann som reiser en del og fem barn som krever sitt, hus og en jobb.. Mens jeg har en heftig diskusjon med meg selv kommer jeg meg på veien igjen og omsider fram til hytta. At jeg kjørte bil enset jeg ikke.»

Fra dagboka

Til bladet Utdanning nr 15/18. 2015, uttaler nestleder i forbundet, Terje Skyvulstad vedrørende mobbing i skolen:

«dette er vårt ansvar, og det er det viktigste vi gjør. Hvis vi ikke klarer å oppdage alt selv, så er det viktig at elevene varsler oss hvis det er noe vanskelig som skjer. Og jo oftere vi tar dette på alvor, jo oftere vil elevene melde vansker».

Mine varslinger handlet jo fra starten av nettopp om elever i skolen og hans uttalelser står i grell kontrast til den behandlingen jeg har fått av leder og nestleder lokalt. Jeg skriver mail om mine erfaringer som jeg sender til nestleder Skyvulstad og leder Ragnhild Lied i UDF. Jeg mottar aldri noe svar. (Dokumentasjon, 21.2).

Kollega «Sol» tar kontakt flere ganger (utdrag fra kommunikasjon):   

«Sol»: «Du skal vite at jeg tenker på deg.»

Jeg: «Det er godt å høre, og jeg ble så glad når jeg så meldingene fra deg».

«Sol»: «Når jeg hørte at du heller ikke var invitert på julebord, så tenkte jeg at akkurat nå er det viktig å få sagt ting til ho Rita, at hun er ikke alene. Vi er flere som verken har fått invitasjon eller blomster.. det kan jeg love deg.» «Hvis det hadde vært tatt tak i når det var på topp, så er det mulig at det ikke ville vært sånn, men jeg har ikke noen problemer med å gå inn på Sommerlyst. Det kjenner jeg at det går.. det er okay.  I forhold til ledelse, så er det noen jeg er usikker på og noen enda mindre usikker på, men ho H. ho strever nå uansett.. På møte sa Barman-Jenssen at han hadde tenkt på en ting, men han måtte høre.. Ok, tenkte jeg, da er du kommet dit at du faktisk ikke kan avgjøre noe selv»

Jeg: «Nei …»

«Sol»: «Før jul tok ikke rektor kontakt slik han hadde lovet, og jeg ble så sår.. jeg fikk ei melding fra en jeg jobber med som spurte om jeg ville komme på julebord.»

Jeg: «Du hadde ikke fått invitasjon?»

«Sol»: «Nei, men så sa jeg nå at det går an å være treg, så jeg skal ikke gjøre noe før den dagen har vært. Så kom den lørdagen og jeg var fullstendig klar over at det var julebord den kvelden.. det handlet ikke om jeg kom til å gå, det handlet om å få en invitasjon. Så da mandagen kom og jeg ikke hadde fått en invitasjon, sendte jeg melding til Rolf-Øistein, om at jeg hadde hørt at det hadde vært julebord og underskrev med et “Takk for invitasjon!” Da fikk jeg jo den meldingen tilbake hvor han skrev at det var dårlig gjort fordi det var ikke hans ansvar.»

Jeg: «Som øverste leder og som del av IA- bedrift har han et særlig ansvar overfor sykmeldte!»

«Sol»: «Ja, og ikke fikk jeg invitasjon til juleavslutningen heller.»

Jeg: «Ikke jeg heller.»

«Sol»: «Det er så sårt … det er så dårlig gjort.. jeg tenker på det hele tiden. Jeg snakket med […] på kontoret, og det viste seg at hun var heller ikke invitert. Det var heller ingen som hadde spurt om hun kunne komme.»

Jeg: «Olli er helt fantastisk, han sier han savner meg og spør når jeg kommer tilbake.»

«Sol»: «Lisbeth er bunnsolid og når det gjelder slike ting så ser man at hun er et menneske med empati … og hun kan gå på tvers av saken.. selv om det er en sak, så vil hun gjerne se mennesket.»

Jeg: «Og […], hun er også så snill og god.»

«Sol»: «Ja, enig, de to. … dem kjenner jeg at jeg kan stole på. Har kjent på det nå.. og i slike kriser, at uansett hva det handler om så er det så rå-viktig å bli fulgt opp. HMS fungerer bare på papiret opp på Sommerlyst.. Jeg har med min kontaktperson fra Fagforbundet på absolutt alle møter.. for jeg stoler ikke på noen der.. Hun tar alt av notater og skriver referater. Hun så tegningen og hva som holdt på å skje.»

NB! Jeg velger å anonymisere også de som støttet meg og de som selv erfarte en ledelse som sviktet. I del 2 vil det være naturlig å bruke større deler av dokumentasjon, nettopp fordi det viser seg at flere av disse blir truet av «klikken» til taushet!

24. januar og 4. februar – Møte med Arbeidstilsynet og telefonsamtale med Vaeng i tilsynet

Med utgangspunkt i møtet og telefonsamtale fikk vi en forståelse og aksept for at de forstod min situasjon og at jeg ikke kunne ha gjort noe annerledes. Allikevel skjer følgende:

27. januar – Gry Andersen Brusevold

Jeg blir oppringt av Brusevold som presenterer seg som 3. part i saken. Hun opplyser at hun har fått kontrakt med Tromsø kommune og prosessen vil starte opp for fullt påfølgende mandag. Jeg sier at dette kommer overraskende på meg og at jeg på grunn av min helsemessige situasjon og mangel på bistand ikke har mulighet til å stille. Hun spør flere ganger om det er slik at jeg nekter å stille opp den 3.2. Jeg svarer at jeg selvfølgelig vil være med i en prosess, men gjentar mitt behov for bistand som er dokumentert grunnleggende. Jeg minner også om nødvendigheten av et før-møte og den samtalen som må finne sted slik at vi har et godt utgangspunkt for å sette i gang prosessen og dermed større forutsetninger for å oppfylle pålegg. Brusevold sier at det er derfor hun ringer og at hun ser på telefonsamtalen som en før-samtale. Dette er i strid med pålegg og avtalt i møte 24.10. med Tromsø kommune.

Så starter «terror» med e-poster fra Brusevold, hvor hun ignorerer mine opplysninger og legger et stadig større press på meg. Klokken 14:50 og 23:26, dagen før prosesstart kommer mail vedrørende «deltagelse» i prosess. Denne økende pågangen av e-post, til tross for at hun blir gjort oppmerksom på min helsetilstand og at jeg på dette tidspunktet er uten bistand, opplever jeg svært belastende. I møte 25.02. sier Brusevold at hun ikke hadde fått noen opplysninger om min helse fra arbeidsgiver og var heller ikke informert om at det dreide seg om varsling og mobbing. Det viser seg at her snakker Brusevold usant og fikk opplysninger om min helsetilstand allerede i november året før. Dette kommer jeg inn på senere.

3. februar starter «prosess» opp uten at det har blitt tilrettelagt for at jeg kan delta. Hovedverneombud informerer meg om at kommunalsjef har bidratt med navn over personer som det skal gjennomføres intervju med. Det til tross for at Tromsø kommune og 3. part har blitt gjort oppmerksom av HVO at samtaler med ansatte må utgå da jeg ikke har vært delaktig i utvelgelse. Dette erkjenner Brusevold på møte 4.2., men da er nesten hele personalet intervjuet. Vaeng i Arbeidstilsynet er klar i uttalelse om at jeg «bare skal slappe av og ikke tenke på oppstart» som var signalisert av Brusevold og kommunalsjefen påfølgende mandag, og at de ville redegjøre for Tromsø kommune på kommende møte.

«Den største tragedien er ikke onde menneskers brutalitet, men gode menneskers taushet».

Martin L. King

Del 2 av skriv fra enhetsleder Barman-Jenssen til Arbeidstilsynet.

«Fra skolestart 2012 omrokerte vi staben slik at Esperø Hansen fikk arbeide på annet trinn sammen med andre kollegaer og under en ny inspektør. Hun ble tatt godt i mot på det nye trinnet av sine kollegaer og av inspektør Kirsten Simonsen. Simonsen har jevnlig etterspurt og lagt til rette for at arbeidsforholdene skulle være så gode som mulige for Esperø Hansen.»

«I samråd med verneombud besluttes det at planleggingsdagen den 26.10 skulle ha fokus på arbeidsmiljøet på Sommerlyst skole. Tema for dagen var arbeidsmiljø, forskjeller og styrker i kollegiet og arbeidsglede. […] Verktøyet har fokus på 24-timers menneske og kartlegger frisk-faktorer og kilden til overskudd og arbeidsglede. Esperø Hansen valgte ikke å delta på denne dagen.»

«I oktober, etter planleggingsdagen innkaller jeg Esperø Hansen til møte for å få avklart forventninger. Jeg ber henne møte sammen med tillitsperson. Dette utsettes av Esperø Hansen to ganger. Møte blir ikke gjennomført.»

«Vi mener vi har fulgt gjeldende rutiner og vi kan ikke konstatere at kollegaer har mobbet Esperø Hansen. Men skolen er enig i at Esperø Hansen har følt seg mobbet og trakassert og er i en vanskelig situasjon.»

Min kommentar til enhetsleders notat:

Når enhetsleder skriver «Esperø Hansen valgte ikke å delta» på personaldag, så var det fordi han selv befalte meg å ikke delta. Han begrunnet det med at de trengte ro og at min tilstedeværelse kunne provosere enkelte!

Når det gjelder hans innkalling til «forventningsmøte» «glemmer» rektor å skrive hvorfor møtet ikke ble gjennomført og at lege anbefalte meg å ikke delta i flere «ødeleggende møter».

Jeg mottok aldri kopi eller ble bedt om å godkjenne dette skrivet til tross for at det omhandler meg. Det er fullt av feile påstander og manglende informasjon. Hvorfor var ikke rektor opptatt av at det skulle være så korrekt som mulig? Rektor erkjenner i møte senere at «gjeldende rutiner» ikke var fulgt.

19. februar – Møte med ordfører, Jens Johan Hjort

Ordføreren hadde blitt kontaktet av noen som kjente til saken og han ville snakke med meg for å høre mer om min situasjon. I dagene før møtet, slik som i andre møter, oppstår det komplette kaos av tanker i hodet. Jeg lager meg liste med punkter, men alt blir til grøt og jeg klarer ikke å tenke klart. Etter slike møter føler jeg meg mislykket. Følelser kommer i veien og jeg klarer ikke å være strukturert og legge frem saken slik jeg ønsker. Jeg er nok ikke den første, og heller ikke den siste som har grått på ordførerens kontor. Heldigvis er min tillitsperson til god hjelp og sammen får vi formidlet det sentrale og jeg får satt ord på alle de ufrivillige endringene som har skjedd i livet mitt etter første varsling. Hjort er lyttende og interessert, hoderystende og til slutt kampklar. Han skal sette seg inn i saken og ringe meg innen en uke. Jeg er mer optimistisk når jeg gikk ut fra rådhuset enn på lenge, og ei uke til skulle jeg klare. Jeg fikk faktisk energi og dro på hytta. Der fortsatte jeg prosjekt med skogrydding. Med grenkutter og handsag går jeg løs på busker og kratt som over år hadde vokst seg tett og nesten ugjennomtrengelig. Det blir nesten noe symbolsk over arbeidet. Uka går, men jeg gir han noen ekstra dager, imens forbereder jeg meg til samtalen. Det er mye han bør vite.

Etter en måned med venting og skuffelse må jeg innse at han ikke blir å ringe allikevel. Han hadde spart meg for mye hvis han hadde tatt seg bryderiet og gitt beskjed. Han er den siste i rekken som kom med lovnader, men ikke klarer å holde løftet, så jeg begynner å bli godt vant. Men det kjennes tøffere denne gangen, og det har nok sammenheng med hans posisjon og den intensiteten han har viste meg. Et innflytelsesrikt talerør som på en overbevisende måte fikk meg til å tro på han. Etter ni måneder forfatter jeg et åpent brev til ordfører, som blir publisert i avisa Nordlys, 27.11. (Åpent brev kommer under 2. desember og under Dokumentasjon 21.3.)

Her er dessverre skjedd en miss, og info om et litt lengre opphold er ikke blitt publisert! Men i alle fall pga. siste Booster-opphold ifb. traumebehandling måtte det bli en lengre pause fra blogging. Ila neste uke kommer nytt innlegg. Etter det blir det et innlegg med noe helt annet, da jeg har fått tilgang på en anselig mengde klager på journalist/media sendt fra mine tidligere kollegaer. De viser seg meget interessante da enkeltpersoner fortsatt har sterkt behov for å bevare omdømme, ved å tilsløre og dekke over Sommerlyst skoles «indre sfære». Alle kan gjøre en feil, men å aktivt gå inn for å tilsløre og dekke over egne overgrep er grovt. At disse personene fortsatt står i sine stillinger og til alt overmål skriver under på klage til PFU er skremmende. Det er bent ut sagt en gavepakke jeg har fått og som de nok ikke har tenkt på at jeg ville få tilgang på. Det er sjokkerende lesing – mest fordi sannheten er fullstendig fraværende! Slik sett gjør de min jobb enkel når jeg setter meg ned med “klipp og lim”!!

God helg!

Etter situasjon i gang/på rektors kontor.

“Tidligere tillitsvalgt […] “Ulla” går foran meg ut utgangsdøra på Sommerlyst og selv om hun er klar over at jeg kommer like bak skyver hun døra hardt igjen etter seg slik at den treffer meg hardt mot venstre hånd/håndledd. Det er bare flaks at glasset ikke treffer ansiktet mitt.” Denne hendelsen blir tatt opp med lege Ovanger ved Tromsdalen legekontor og med ledelse ved skolen.

Fra notatbok – […] 2012

12. desember – telefonsamtale med Bakkejord, UDF

Samtalen blir tatt opp på bånd og jeg tar med et kort utdrag (se nedenfor). Situasjon på jobb er kritisk, arbeidsmiljøet har forverret seg betraktelig og jeg er fullt sykemeldt etter å ha blitt utsatt for fysisk og psykiske angrep fra «Ulla». Oppi tvinger min kontaktperson, Bakkejord, gjennom en avslutning av saken min. Det hele mot min vilje og jeg uttrykker desperasjon. Bakkejord opptrer arrogant, sier at min sak er avsluttet, men hvis det er andre ting som påvirker mitt arbeidsforhold må det tas opp internt først. Til tross for at han vet at det dreier seg om pågående sak og at jeg har gått riktig tjenestevei. Bakkejord avslører at han har «plukket ut» del av saken og ifølge han selv sjekket grundig. «Jeg har snakket med de personene som har ønsket å snakke med meg, og så har jeg snakket med dem som jeg mener har hatt noe med saken å gjøre.», «[…] jeg kommet fram til en konklusjon at man ikke kan beskylde de fire for å ha drevet på med mobbing av deg.»Bakkejords konklusjon er basert på deres nektinger. «Her driver vi ikke å spar på en masse andre ting som egentlig ikke har noe med den saken isolert sett å gjøre.» På spørsmål om han har snakket med sentrale personer i saken, overrasker Bakkejord med et «nei». Det fremstår for meg som det er UDF lokalt som bestemmer hvem de skal snakke med og om hva, og ikke hvem jeg varsler om.

Utdrag fra transkribert samtale:

Bakkejord: «Nei, det var ikke en sak som hørte til den saken som jeg., nei, det var en sak som «Ulla» har vært i kontakt med rektor om.. Som jeg har sagt til deg før, så er de tingene der uheldig at de skjer, men er et ansvar som ligger på skolen, slik at det.. Du kan ikke ta enkelt episoder, som ikke hadde noe å gjøre med den kjernen i saken som jeg var inne i. Den var i forhold til de fire personene, lydopptaket og det som skjedde rundt det.. Det er veldig viktig at man er etterrettelig på alt dette.»

Rita: Men hvis jeg skal ta en av gangene du ringte og var temmelig “oppskjørtet” hvor du påstod at du hadde fått informasjon av «Ulla» at jeg drev å sende mail og la ut på ulike nettsteder om saken.

Bakkejord: «To ting, for det første blir jeg ikke oppskjørtet»

Rita: «Du var sint og det var veldig ubehagelig, vi stod på farten å kjøre, men du måtte absolutt snakke lenge.. det var grusomt.. det var usanne beskyldninger.»

Bakkejord: «oppførselen Unni viste var en slik type oppførsel som man ikke synes noe om. Det står det i mine notater i forhold til akkurat det.»(Om fellesmøte, 13. juni sier Bakkejord): Men hvis vi skal snakke om din sak, så mener jeg nå i ettertid at det ikke burde vært avholdt et slikt møte. For det første var ikke jeg med og for det andre så viste det seg i ettertid at det var et veldig lite konstruktivt møte. Det har både rektor, Rolf Øistein og Beate Mortensen sagt i ettertid at det var ikke et godt gjennomført møte. Men som jeg sier til deg (hever stemmen) at du krever at det skal være et møte mellom deg og de andre partene hver for seg, det er ikke opp til deg å bestemme at det skal være sånn. For selv om du ønsker det, så er det ikke sikkert at de andre ønsker det.» […] «Men hør nå, det er faktisk slik at dine ønsker i forhold til hvordan møtene skal være med andre mennesker, er ikke sikkert at alle andre syns at det er like greit. Det er faktisk sånn at andre impliserte i denne saken har en del rettigheter i forhold til f. eks gjennomføring av møter og da er det slik at man ikke bestandig at man får det sånn man vil.»

Bakkejord nevner avisoppslag 22. juni (hvor vi er flere som ble kontaktet av journalist) og det han mener er uheldige uttalelser fra min side. Bakkejord har brukt avisartikkel som en begrunnelse til å sende meg oppsigelsesbrevet. Jeg spør hvordan han kunne tillegge meg uttalelser uten å vite hvem som har uttalt hva?

Bakkejord: «Ja, ja, men i forhold til artikkel så sa jeg at det ikke var bra for din sak, utelukkende for hvem som uttalte seg.»

RitaHvorfor syns du det ikke var bra at det kom fram mobbing og trakassering.?»

Bakkejord: «Nei, det blir oppfattet av andre at det er du som har sagt de tingene der.»

___________

Jeg som betalende medlem trodde at UDF skulle være min støttespiller, derfor var sviket hardt og brutalt. Deres måte å handtere meg og saken på ble en stor tilleggsbelastning. At Bakkejord og leder for utdanningsforbundet, Grethe Theodorsen var vel informert om min tilstand formilder ikke. Bakkejords utspill som berører hans mandat og hvordan han tolker dette samsvarer ikke med organisasjonens føringer utad i slike saker.

13. desember – Dialogmøte (D1)

Møtet er lagt til Sommerlyst skole, noe som er uheldig for meg. Det burde vært lagt til et annet og mer nøytralt sted. Før møtestart (med alle til stede) forteller inspektør Kirsten Simonsen at det er gjort endringer i min stilling og mitt fastsatte opplegg for året er tatt vekk. Hun ser min forbauselse og legger til at slikt må en regne med når en er sykmeldt. Å foreta endringer i arbeidsstilling mens jeg er sykmeldt, uten å rådføre/informere seg med meg er en ulovlig handling. Under alle omstendigheter skulle planer/behov for endringer blitt lagt fram for meg i forkant av eventuelle endringer.

Det blir nok et møte hvor fokus ikke er varsling og regelverk, men hvordan skole, ledelse, omdømmet og alle de andre har det. Mortensen fra Arbeidsmiljøtjenesten bringer inn lydbånd og til tross for at hun ikke har hørt på det sier hun: «Opptak er tatt ut av sin sammenheng». Det hele fremstår komisk – alle lederne og mellomledere og dette ombudet, som en skal møte med tillit.. Verneombud og plasstillitsvalgt kom tomhendt, uten papir, ikke en blyant.. De kom og gikk uten et ord, som varsling med gjengjeldelse ikke angikk dem. Jeg vet ikke hva som er verst – at en som trakasserer meg får fortsette i sitt verv og til alt overmål bistå meg …? Etter møte ble det klart at det var ikke bare i mitt hode en følelse av et usannsynlig dårlig møte, vi var alle sjokkerte over framferden til noen av de som ironisk nok skal ivareta meg. Det hele er svært opprørende.  

Et møte, tre ulike referater … 

Som jeg tidligere har vært inne på ligger det mye makt i referatskriving. Et referat skal speile innhold i møte, men det er svært ulikt hva en vektlegger ut fra hvilken posisjon en har. Etter D1-møte sitter jeg med tre referater med ulikt innhold. Når jeg sammenligner arbeidsgivers referat opp mot vår parts som er skrevet direkte fra opptak ser en at sentrale momenter er utelatt.

Referat nr. 1 – skrevet av inspektør for arbeidsgiver:

Referat: dialogmøte i forbindelse med sykemelding

Torsdag 13.12 kl.14.30 Møterom: Bakolsen

Tilstede: Rita Esperø Hansen, tillitsperson […], fastlege: […], inspektør Kirsten Simonsen, arbeidsmiljøtjenesten ved Beate Mortensen, verneombud: Hugo Berntsen, plasstillitsvalgt: Mona Lucas og rektor: Rolf Øistein Barman-Jenssen

Tema.

• Bakgrunn og mål for møtet.
• Gjennomgang hvilke tilretteleggingstiltak som er iverksatt.
• Hvilke tilretteleggingstiltak og endringer i arbeidstaker arbeidsoppgaver vil være nødvendige for om mulig å sikre hel eller delvis gjenopptakelse av arbeidet? 
• Videre arbeid med oppfølgingsplan og mulige tiltak.

Rektor innledet og informert om at møtet hadde som mål å gjennomgå de iverksatte tiltakene og se på tiltaksendringer som kunne være nødvendige for om mulig å sikre hel eller delvis gjenopptakelse av arbeidet. Fastlege […] fortalte at det er forhold på arbeidsplassen som er årsaken til sykemeldingen og oppfordret skolen til å gjennomføre avklaringssamtaler med alle involverte. Uansett skyldforhold måtte det være mulig å snakke samme slik at Rita Esperø Hansen kunne komme tilbake i arbeid igjen. […] viste til Tromsø kommunes retningslinjer og rutiner for handtering av

personalsaker og pekte på at alle rollene i en organisasjon har ansvar for å løse en konflikt. Det ble svart at det var gjennomført flere møter med partene for å finne mulige måter til forsoning, men at saken var fastlåst. Rektor sa at det var på det rene at Rita E. Hansen følte seg mobbet, men at saken

opplevdes svært annerledes for de andre involverte og at forsøk på samtaler og møter ikke hadde ført fram til å oppnå felles forståelse av hendelsene. Møtet ble avsluttet uten at det var kommet frem konkrete tiltak for at Rita E. Hansen skulle kunne komme helt eller delvis tilbake i jobb.

Ref. Kirsten Simonsen

Referat nr. 2 – av Beate Mortensen, Bedriftshelsetjenesten:

• 13. desember: «BM innkalt til D1 møte. […]Dette møtet ble det man kaller som et vanskelig møte og etter hvert har møtet en så høy temperatur og til dels aggressivitet fra fastlege […] og […] (tillitsperson for REH) at det skulle vært stoppet. Det har hele tiden blitt opplevd av alle tilstedeværende på møtene at dette var en vanskelig personalsak, som man ikke har sett noen enkle løsninger på. I dette møtet blir arbeidsgiver bitt av og kommer egentlig ikke til ordet. BM prøver å be representanter fro REH om å besinne seg, og se at de har hørt historien bare fra den ene siden, og at de sånn sett har fått en tolkning av en av de involverte partene og ikke opplevelsene som de andre parene sitter med. Møtet ender med at […] og fastlege […] sier at denne saken kommer til å gå til Arbeidstilsynet.»

Referat nr. 3 – Skrevet av vår part:

• Referat fra møte 13.12.2012.
• Til stede: […]
• Lege ba om endring i forhold til møteplan. Mente at det var viktig at historie ble tatt med, og hva som var årsaken til at vi var samlet. Han poengterte at for å kunne tenke framover og tenke tanker om hva som skal til for at Rita kommer tilbake i jobb, er viktig at det da sees på det bakenforliggende. Videre informerte han kort om Ritas sykdomsforløp siste halvannet år – diagnose: bl.a. depresjon som følge av langvarig trakassering og mobbing på arbeidsplassen. På spørsmål fra lege om når problemene ble kjent for ledelsen mente rektor at det var når Rita leverte opptaket i mai 2012. Dette ble korrigert av Rita, som sa at ledelsen fikk informasjon både via e-post og muntlig om ulike hendelser fra høsten 2011, altså et halvt år tidligere. […]
• Beate Mortensen mente at saken var gjennomgått på en grundig måte og på spørsmål om hva konkret som var gjort, nevnte hun møtet 12. 06. På replikk fra Rita om at samtlige møter omhandlet stort sett problematikken rundt opptaket, svarte hun at det var naturlig for saken. Videre hadde hun denne gangen også mye å si i forhold til opptaket helt til hun ble avbrutt av lege som mente at detaljer/spekulasjoner rundt opptaket var uinteressant, men heller se på opptaket som en bekreftelse på mobbingen. Simonsen uttalte at hun ikke kunne si til de involverte at de var mobbere, det ville føre til at de ville bli lei seg. Disse uttalelsene fra Simonsen gjorde at (tillitsperson) henviste til Tromsø kommunes eget regelverk og hvordan en som leder i kommunen handterer problematikk knyttet til mobbing/trakassering. […] Ved å grunngi sin avgjørelse i følelser (noen vil bli lei seg) viser inspektør en mangel på kompetanse iht. sin egen arbeidsgivers regelverk, ifølge […]. Lege repliserte at dette var det faktiske forhold og kunne da ikke skjønne problemet med å ansvarliggjøre involverte. […] viste til alvorlighetsgraden i saken – forsømmelse av ansvar/handling, og viste til kommunens egne retningslinjer vedrørende mobbing og trakassering med direkte link til ledelse, verneombud og tillitsvalgt. Legen ba for andre gang at uvesentlig prat ble lagt til side og fokus satt på det som egentlig er problemet. […] viktig at det ble anerkjent at det foregår mobbing på arbeidsplassen. Etter å ha nok en gang bedt om svar og det fortsatt ikke var noen som sa seg enig konkluderte lege sa at var det bare en ting å gjøre – å melde fra til arbeidstilsynet. […].
• Det var ingen kommentarer fra verneombud og tillitsvalgt i løpet av møtet. Kopi av referat fra møte 12.06.2012 av […] (Ritas tillitsperson) levert til rektor. Dette føltes nødvendig av Rita da nevnte møtet flere ganger ble trukket fram som et riktig og godt ledd i prosessen, noe det ikke var. Møtet av 12.06.2012 har av rektor blitt benevnt som et feilgrep […]

17. desember – Telefonsamtale med inspektør, Kirsten Simonsen

Utdrag fra telefonsamtale med inspektør som pålegger meg arbeid i sykemeldingsperioden. Jeg var skuffet da jeg la på røret – her var det viktigere å få meg til å ferdigstille prosjekt enn å høre hvordan jeg hadde det..

Kirsten: «Er du på jobb?»

Rita: «Nei, det er jeg ikke. Jeg er fortsatt sykmeldt.»

Kirsten: «Jeg har ringt og sendte deg ei melding i går.»

Rita: «Jeg klarer ikke å åpne mail fra jobb.. som jeg sa ifra så ble det for stor belastning med alle e-postene.. å få mail fra vikar som mener jeg skal gjøre vurderinger, noe som blir helt feil.. jeg brukte en hel formiddag på en mail.. det gikk bare ikke»

Kirsten: «Jeg har sendt deg en god del meldinger som går bare på den vurderingsbiten.. så du skulle blant annet.. […]

Kirsten: «Du. Jeg åpner jo alle dine mailer som kommer fra deg»

Som betalende medlem i Utdanningsforbundet får jeg ingen hjelp

19. desember er jeg og en tillitsperson i møte med nestleder Bakkejord i Utdanningsforbundet. Det var spesielt to forhold vi ønsket å ta opp; mangelen på referater fra tidligere møter og vår vurdering om at UDF gjør feil når de definerer saken som «konflikt». Møtet ble kort, Bakkejord var ikke «i humør», var uhøflig og ville ikke svare på spørsmål. Etter kort tid sier han overraskende: «vi tar ikke mobbesaker», samtidig som han reiser seg, åpner døren og ber oss forlate kontoret.

I et fortvilet forsøk tar jeg kontakt på e-post med leder i UDF, Grethe Theodorsen. Hun ringer meg opp en kveld mens jeg er på butikken. Theodorsen møter meg ikke med den profesjonalitet som jeg forventer og «åpner» med å spørre: «hva vil du?». Hun er uvillig til et møte og jeg må stå lenge og argumentere før hun motstridene åpner opp for et møte, men kun på den betingelse at jeg kommer alene! En betingelse hun fastholder til tross for at jeg går i dybden om mitt helsemessige ståsted, at jeg bl.a. pga. store konsentrasjonsproblemer er avhengig av en tillitsperson til å fremme min sak. «Nå er jeg din tillitsperson og av prinsipp vil jeg ikke ha andre til stede på møte.» Det er umulig for meg å stille alene.

Juleavslutning

«Min kollega, «Marja», kontakter meg og vil at vi skulle møtes på kafe i byen. Hun vil snakke om dagens juleavslutning og sier hun er opprørt, men spør først hvorfor ikke jeg var der. Mitt svar er at jeg ikke var invitert. «Marja» forteller at det ble en pinlig affære, da rektor etter sin avslutningstale skal dele ut blomster til de som er sykmeldt. Rektor roper opp [..] som også er langtidssykmeldt, men det viser seg at hun ikke er der. Da reiser inspektør seg og sier at hun personlig skal overbringe blomsten. Min venn sier at hun ventet på at jeg skulle bli ropt opp. Rektor blir av to stykker gjort oppmerksom på at her er noen glemt. Rektor og inspektør hadde da sett noe forfjamset på hverandre, men fortsatt videre med programmet. «Marja» sier hun ikke skjønner hva som egentlig skjedde. Verken rektor eller den velvillige inspektøren sier noe mer eller kommer med forklaring.»

Jeg mottok aldri noen blomst og denne handlingen hang ved meg lenge, og fortsatt flere år etter kjenner jeg på den vonde følelsen av å bli utelatt. Ikke bare glemt i forbifarta og i all travelhet, men bevisst forbigått i all offentlighet. Ekstra sårt fordi vi ved et tidligere team-møte med Kirsten tok opp nettopp dette med sykmelding. Vi diskuterte den sårbare situasjonen som en langtidssykmeldt blir satt i, og hvor viktig det er at man blir husket på og får en oppmuntring fra arbeidsplassen. Det var enighet om at det å sende en blomst etter en ukes sykmelding, skulle være et minimum av oppmerksomhet. Slike kroneinnsamlinger har jeg vært med på mange ganger, men ordningen gjelder altså ikke for meg.

fra dagboka

Fratatt felles goder

“20. desember. Rita K ringte. Hun ønsket meg god jul og ville samtidig si ifra om at den årlige julegaven i form av en halv laks fra kommunen var ankommet. Senere samme dag drar jeg sammen med en tillitsperson til Sommerlyst, men jeg finner ingen gave. Derimot ligger det igjen personlig hilsen fra inspektør på et par arbeidspulter. En slik hilsen pleide også jeg å få hver jul og sommerferie.”

Jeg mottar også en en bildemelding av UDF sitt tidsskrift, Utdanning: «Pedagogisk pris til [..].» Jeg kan ikke uttale meg om “Ulla” som pedagog, og mulig hun er en av de beste, men jeg har underlag til å kunne mene noe om tidspunkt og promotering og det kunne ikke vært mer upassende. Pedagoger som har alvorlige varslinger hengende over seg bør man vente med å tildele priser til av hensyn til varslerne. Hvor ellers i samfunnet ser vi mennesker med kriminell adferd bli tildelt priser og rost opp i skyene? Jeg undres hva rektor tenkte …, han som kjente til alle varslinger og allikevel tillot seg å svinge glorien over selveste sjefsmobberen. Min mann forsøkte å trøste meg: «Slik bekrefter de overfor hverandre at de har rett og du har feil. Det er slik de støtter hverandre.. og det er nok for å psyke deg enda mer ut. De har nok ikke regna med at du har fått superkrefter av all denne urettferdigheta.»

fra dagboka

2013

4. januar – Jeg stiller verneombud spørsmål

Til: Berntsen Hugo Kopi: Barman-Jenssen, Rolf Øistein

Til verneombudet v/Sommerlyst skole

Spørsmål til verneombud vedrørende min sak angående mobbing/trakassering

«Vi viser til møte 13.12.2012 hvor verneombud ved Sommerlyst skole deltok. Vedlagt følger møtereferat skrevet 13. desember av undertegnede og (..). Viser til din arbeidsgiver, Tromsø kommunes regelverk, som regulerer hvordan verneombudet skal utøve sitt virke fundamentert i Arbeidsmiljøloven, helse, miljø- og sikkerhet (segmentet som omhandler arbeidsmiljøet), kap. 6 (§62, 2d samt (6)). Videre viser vi til utdanningsforbundet sine instrukser vedrørende verneombudets sine oppgaver og plikter i henhold til norsk lov. Vårt spørsmål til deg er hva du som verneombud akter å gjøre videre i denne saken etter de opplysninger som du har kjennskap til og som fremkom på møtet?

Beskriv hva du har gjort med min sak:

Konkretiser hva du skal gjøre videre med saken:

Ber om hurtig tilbakemelding, svarfrist 11.01.2013.

Med hilsen Rita Esperø Hansen

^{1 vedlegg}

«Verneombud har en særskilt varslingsplikt etter AML § 6-2 tredje ledd. Blir et verneombud kjent med forhold som kan medføre ulykkes- eller helsefare, skal verneombudet straks melde fra til arbeidstakerne på stedet og til arbeidsgiver. Er det ikke innen rimelig tid tatt hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget.»

(Se svaret fra verneombud lenger fram/11. januar.)

4. januar – Spørsmål til plasstillitsvalgt, Mona Lucas  

Vi viser til møte 13.12.2012. Vedlagt følger møtereferat utarbeidet 13. desember av undertegnede og (..). Viser til din arbeidsgiver Tromsø kommunes regelverk, som regulerer hvordan en plasstillitsvalgt skal utøve sitt virke fundamentert i Arbeidsmiljøloven, helse, miljø- og sikkerhet (segmentet som omhandler arbeidsmiljøet). Videre vil vi også vise til utdanningsforbundet sine egne hjemmesider hvor det er laget et eget skriv som detaljert forteller hvordan du som plasstillitsvalgt skal håndtere dokumenterte påstander om mobbing/trakassering. Hva du vil gjøre videre i denne saken etter de opplysninger som du har kjennskap til og som fremkom på møtet?

Beskriv hva du har gjort med min sak:

Konkretiser hva du skal gjøre videre med saken:

Jeg har klare forventninger til at du som plasstillitsvalgt er i stand til å skille din rolle som tillitsvalgt i henhold til norsk lov, og din rolle som lærer ved Sommerlyst skole, og vil for ordens skyld opplyse om at det blant andre er lærer M. Lucas som er anklager for mobbing/trakassering. Ber om hurtig tilbakemelding,

Mh Rita Esperø Hansen

7. januar, plasstillitsvalgt, Mona Lucas, svarer

«Jeg var ikke klar over at du hadde meldt deg inn i UDF før jeg samtidig ble informert om at du hadde kontakt med hovedtillitsvalgt i kommunen. Jeg tolker det, sammen med det faktum at du ikke ba om min hjelp, som et tegn på at du ikke ønsket meg inn i saken. Denne saken har mange sider og du har selv valgt å gå rett til kommunenivå i UDF. Mona Lucas»

9. januar – Mitt tilsvar til plasstillitsvalgt Lucas

Til plasstillitsvalgt.

Ser meg nødt til å komme med en presisering. Det min henvendelse dreide seg om var hvordan du som plasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet har håndtert og har tenkt å håndtere AML/HMS på Sommerlyst skole, når du er kjent med at det foreligger påstander (dokumenterte) om mobbing/trakassering av meg. 

Enda en gang henstiller jeg deg til å sette deg inn i Tromsø kommunes regelverk – Arbeidsmiljøloven, helse, miljø- og sikkerhet (segmentet som omhandler arbeidsmiljøet). I tillegg har også Udf på sine hjemmesider en detaljert instruks hvordan plasstillitsvalgt skal forholde seg/opptre ved påstander om mobbing/trakassering. Når du også signaliserer at saken har mange sider, er det overnevnte regelverk fra din arbeidsgiver, Tromsø kommune, som detaljert forteller deg hvordan du skal opptre. Likeså fremstår instruks for plasstillitsvalgt fra Udf som særdeles klar og ikke til å misforstå. 

Rita Esperø Hansen

30. januar – purrer på svar fra plasstillitsvalgt, men mottar aldri tilbakemelding. 

11. januar – verneombud, Berntsen svarer

Fra: “Berntsen, Hugo”
Emne: SV: Vedr. trakassering/mobbesak.

Hei Her er mitt svar på dine spørsmål.

1                    Jeg har møtt på alle møtene der jeg har fått forespørsel om å være med.

2                    Jeg har hatt samtaler med ledelsen gjennom prosessen.

3                    Jeg har sett til at planlagte tiltak ble igangsatt og gjennomført.

 Dette vil jeg også fortsette med videre.

 Hugo Berntsen

15. januar – Verneombudet svarer ikke på mine spørsmål, jeg sender derfor ny mail

Til verneombud ved Sommerlyst skole

Det jeg konkret har forespurt er hvordan verneombudet på Sommerlyst skole har tenkt å involvere seg når det har fremkommet påstander om mobbing/trakassering (dokumenterte) fra undertegnede.

Når et verneombud blir klar over at påstander om mobbing/trakassering eksisterer, skal det ifølge lovgiver handles på en helt annen måte enn det jeg kan se av den dokumentasjonen jeg besitter.

At du som verneombud må vite om overnevnte mobbing/trakassering kan dokumenteres ved bl.a. samtalen vi hadde torsdag 16. august 2012:

“Verneombudet kommer inn til meg på kontoret og i innledningen av samtalen sier han at han ser at jeg ikke har det bra. Jeg regner med at han sikter til inneværende dager med oppstart/planlegging, samlinger i plenum hvor det fra første time eksisterer en tydelig/synlig mobbing/trakassering av meg. Jeg bekreftet dette overfor verneombudet. Videre fikk han en kort versjon av hvor ille min situasjon var. Da han lurte på om han kunne gjøre noe, trakk jeg fram trakasseringen /mobbingen jeg ble utsatt for av […] 20. juni (tidligere plasstillitsvalgt) og det faktum at jeg savnet tilbakemelding om hva som eventuelt var blitt gjort i etterkant av hendelsen. I min forståelseshorisont har verneombudet fått oppleve mobbing/trakassering av meg på nært hold, da verneombudet selv valgte å lukke døren til sitt kontor fordi jeg ble verbalt trakassert av […] utenfor hans kontor. Slik skal ikke et verneombud handle iht. norsk lov, samt de ansettelsesvilkår som din arbeidsgiver, Tromsø kommune, krever.

Da jeg tidligere hadde forhørt meg om saken med rektor, var tilbakemeldingen at det ikke hadde vært tid til å gjøre noe, og så var sommerferien kommet.. Verneombudet var enig at min opplevelse med […] måtte tas alvorlig og lovet å ta dette opp med rektor. Jeg skulle få tilbakemelding samme dag. På grunn av manglende tilbakemelding tok jeg kontakt med verneombudet neste dag. Han virket da overrasket over at jeg kom, og kunne ikke si annet enn at jeg ville få tilbakemelding.”

I dag skriver vi 15.02.2013 og jeg har fortsatt ikke fått tilbakemelding fra verneombudet.

I tillegg har arbeidsgiver, Tromsø kommune, et regelverk som ikke er til å misforstå og som stiller klare krav til deg som verneombud, også hvordan du skal opptre ved mobbing/trakassering.

1 Redegjøre/dokumentere hvilke møter du har vært på, og med hvem, der min mobbe/trakasseringssak har vært tema.

2 Dokumentasjon på hvilke samtaler du har vært med ledelsen. Hvem har deltatt i samtalene og når har dette funnet sted? Jeg ber også om at du dokumenterer den prosessen du viser til. Jeg er ikke klar over at det er iverksatt en slik prosess i min mobbe/trakasseringssak, så jeg ber om all dokumentasjon som foreligger (jfr. Forvaltningsloven).

3 Hvilke planlagte tiltak er igangsatt og gjennomført under ditt oppsyn? Dette er også nye opplysninger for meg i den formen de foreligger. Det er derfor av særdeles viktighet at du sender med all dokumentasjon du besitter som omhandler planlagte tiltak som er igangsatt og gjennomført og som er kvalitetssikret av deg. Ser fram til en hurtig tilbakemelding og avklaring i forhold til overnevnte punkter.

30. januar – Jeg venter fortsatt på svar fra verneombud

«Savner svar på mail av 15.01.2013. Mvh Rita Esperø Hansen»