Det er lenge siden siste innlegg her på bloggen, og det har sammenheng med at jeg har vært opptatt med å skrive bok. Boken, Sladrehank skal selv ha bank!, er i all hovedsak nesten ferdig, men det vil allikevel ta tid før den er ute. Det er noen som skal lese gjennom den og flere beslutninger skal tas.
Boka forventes ferdig til utgivelse ila våren/forsommeren, men jeg vil sette pris på om dere som har et ønske om å kjøpe boken melder sin interesse til meg enten her (har åpnet kommentarfelt) eller på mail; ritaesperoe@yahoo.no
NB! Bokomslag er ikke endelig og kan bli endret.
Utdrag fra boka: “Etter en rystelse er det en menneskelig reaksjon å søke etter forklaring. Jeg hadde et sterkt ønske om å forstå hvordan jeg, en frisk kvinne i min beste alder, kunne bli svært syk i et arbeidsforhold. Hvordan kunne jeg, som elsket arbeidet, ikke lenger greie å se lærebøker og ville kaste opp når jeg passerte arbeidsstedet? Hvordan var det mulig at jeg, ved å utføre mine forpliktelser, skulle miste jobben, ja til og med yrket? Var det rettferdig at overgripere fikk fortsette i sine stillinger og arbeide med barn og ungdom, mens jeg ble oppsagt? Var det riktig at ledelsen ved Sommerlyst skole skulle slippe å ta ansvar når det foregår seksuelle overgrep på skolen?
I 2019 etter 2. gangs behandlingsopphold, var jeg endelig frisk og klar for å ta ut stevning mot min tidligere arbeidsgiver, Tromsø kommune. Det ble en vond og sjokkartet opplevelse, hvor rettssalen ble arena for en ny runde med gjengjeldelser som mobbing og trakassering. Det mennesket arbeidsgivers vitner snakket om, kjente ikke jeg. Påstander ble så grove at det ble umulig for meg å sitte stille og behovet for kontradiksjon ble tvingende nødvendig.”
Til stede for meg var to tillitspersoner og advokat Toril Wik. Til stede for arbeidsgiver var organisasjonssjef Bergmo, enhetsleder Barman-Jensen, kommuneadvokat Torbjørn Bakkelund og juridisk rådgiver Høyer. Vi ønsker å ta opptak fra møtet, men blir møtt med stor motstand, men siden vi er i vår fulle rett til å gjøre opptak gjør vi det. Kommuneadvokat Bakkelund setter også sin telefon på opptak. I forkant av møte har vi bedt om konkretiseringer av begrunnelse for å kunne ha forutsetninger for å forberede oss. Dette fikk vi ikke og vi har derfor brukt mye tid på å ta tak i hele det vage grunnlaget arbeidsgiver har brukt i sitt varselbrev. […].
Bergmo vil ikke å gå inn i sakshistorikk, men forteller at arbeidstaker ikke aksepterte arbeidsgivers forslag til minnelig løsning og deres syn på blogg i tillegg til deres mislykkete forsøk på å stanse blogg.
«Utviklingen på bloggen fortsatte og vi oppfattet at bloggen var opprettet for å skade arbeidsgiver, arbeidsplassen, kollegaer og flere navngitte personer.»
Til det svarer advokat Wik at dette er en av de mest alvorlige påstandene som tillegges hennes klient. Wik ber om eksempel på et slikt krenkende utsagn i bloggen, men kommuneadvokaten har ingen eksempler å vise til som ligger til grunn og skjedd etter varselet. Vår intensjon er å gå gjennom uttalelser i bloggen som arbeidsgiver hevder er krenkende og grunnløse. Kommuneadvokatens innvendig kommer raskt:
«Det er ikke rom for at vi kan gå gjennom saken fra “tidenes morgen”, det kommer ikke til å bli tillatt.»
Wik svarer med de senere års utvidelse av ytringsfriheten; “Ytringsfriheten når særdeles langt, se bare på Telenorsaken i 2003. Tromsø kommune må bevise at det er påført skade, eller at det vil bli påført skade gjennom bloggen. […] selv om en har gått ut over ytringsfrihetens grenser, og lojalitetsplikten er “tøyd”, så skal ikke det medføre reaksjoner.”
Kommuneadvokat er uenig at arbeidsgiver må bevise at bloggen har medført skade eller at det vil bli noen skade.
Tillitsperson: «Har tatt med utklipp av 6.12. som det reageres på og som er fastleges varsling til Arbeidstilsynet, og som det oppfattes har han funnet grunnlag gjennom undersøkelser for å gjennomføre en slik melding. Lege har lyttet til lydopptak og har ikke vært i tvil om grunnlaget for varsling av arbeidsplassen. I dokumentet er nevnt navn som Rune Bakkejord, verneombud Hugo Berntsen og plass tillitsvalgt Mona Lucas, som alle har vært klar over situasjon og vitne til hendelser og også medvirket til mobbing/trakassering uten at noe er blitt gjort fra deres side. Videre står det at det kan dokumenteres. Dreier seg om offentlige ansatte som må berøres av samme forvaltningslov som dere.»
Wik: «For å få litt mer struktur så vil jeg stille spørsmålet om legeerklæring er et skriv som har et innhold og karakter som er ærekrenkende og går ut over ytringsfriheten grenser og lojalitetsplikten arbeidstaker har til arbeidsgiver?»
Kommuneadvokat: «Ja, det er sterkt krenkende overfor arbeidstaker når arbeidstaker påstår at hun er blitt mobbet/trakassert og det er jo det som er budskapet, at dette ikke er tatt tak i.»
Jeg: «Jeg forventer at lesere av bloggen også leser innledning, noe det vises til på førstesiden, og som forteller hvorfor jeg har måttet opprette blogg og hva som er målet med den.»
Kommuneadvokat: “Jeg har ikke satt meg så grundig inn i bloggen og har ikke lest forordet/innledning. Viser så til anmeldelse og spør: Kommer dette angivelig fra legen .. er det legen sjøl som har skrevet det?”
Tillitsperson:«[…] viser først til at vi sitter med flere utgaver av samme referat og det er det som er synliggjort på bloggen. Dette er sendt til ulike mottaker og hvor vesentligheter […] er utelatt […]. Til spørsmål fra Bakkelund på hvem som har skrevet de, så er alle referat underskrevet av Gøril Høyer. Et av dokumentene har vi mottatt og her er to svært vesentlige punkt fjernet fra det opprinnelige og godkjente referatet: «Det var videre enighet at firma som blir valgt skal bredt informeres om bakgrunnen for saken slik at man lettere kan få måloppnåelse.» Brev fra kommunaldirektør bekrefter at innspill fra arbeidstaker og advokat ble godkjent. Vi er ikke her for å prøve å løse hvorfor det er blitt slik, men for å dokumentere fakta, og hvorfor vi kan skrive dokumentforfalskning. […] Vi er også inne på her det som er sakens kjerne og regner med at rektor Barman-Jenssen kan svare ja eller nei på om utgangspunktet her er en varslingssak.»
Rektor: «I utgangspunktet var ikke det her en varslingssak, slik som jeg forstår det, men så er det jo et spørsmål om hvor den startet. Et punkt er kontoret og avlyttingen.»
Jeg: «Har jeg varslet om kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen?»
Rektor:«Ja, og det er snakk om 2 varslinger og det var før min tid.»
Jeg: «Har jeg varslet om forhold som gjelder elever?»
Rektor:«Vi har ingen varsel som gjelder elever.»
Tillitsperson: «Har ikke arbeidstaker varslet om ruspåvirket lærer?»
Rektor: «Jeg har jo sagt at det er flere utgangspunkt og Rita kommer blant annet og varsler om at hun føler seg mobbet og trakassert på kontoret. Her må vi huske på at det har selvfølgelig også vært andre varslingssaker på skolen, men Rita har varslet om et forhold der hvor en kollega har luktet alkohol på jobb, det har det vært varslet om og det har blitt varslet om forhold der elever har blitt krenket.»
Wik: «Som kommuneadvokaten helt sikkert er kjent med, så viser all forskning, både nasjonalt og internasjonalt, at en konkret sakskonflikt som går på varsling av kritikkverdige forhold og som ikke blir håndtert av arbeidsgiver, utvikler seg gradvis til å bli en konflikt der selve varsler blir utsatt for gjengjeldelser og det hele utvikler seg til personkonflikt og der personkonflikten eskalerer heftig fordi arbeidsgiver ikke tar tak i det som viser seg å være kritikkverdige forhold. Det er nettopp det som har skjedd i denne saken, man har ikke håndtert varslingene til Rita og selv nå sitter rektor Barman-Jenssen og sier at Rita ikke har varslet hvorpå han går tilbake på det og senere vedgår at Rita har allikevel har varslet flere ganger.»
På slutten av møtet blir det diskusjon omkring skriving av protokoll. Wik krever det som er vanlig prosedyre etter slike møter, men arbeidsgiver påpeker at det ikke er vanlig i Tromsø kommune, men hun skal sjekke hva som står i loven om det. Wik insisterer viktigheten av at det blir redegjort for møtets hovedinnhold – at Esperø Hansen har varslet om flere kritikkverdige forhold og at kommunen skal komme med dokumentasjon på alle disse forhold. (Møte ble tatt opp på bånd og vårt referat er planlagt å legge ut i sin helhet på et senere tidspunkt. Informasjon vil da bli gitt her.)
Jeg har tidligere vært inne på en skremmende oppdagelse av hvordan arbeidsgiver forholder seg til referatskriving. Her ligger mye makt og mangelfulle referater i min disfavør er gjennomgående. Dette «spillet» med å skrive til egen fordel blir i stor grad synliggjort under arbeid med protokoll og er en prosess som krever tid og et friskt hode for å sikre egne interesser og fakta fra begge sider av bordet. Allerede i første møte med kommunaldirektør ble jeg møtt av et helt kobbel – et femsifret antall fra arbeidsgiversiden som utgjorde en skjev fordeling med meg på ene siden av bordet. At arbeidsgiver starter med et slikt «makt-løp» er bekymringsfullt i seg selv. Disse «kommunens folk» har sitt eget «kommune-språk» og er ikke der for meg, men for å tjene ledelse. Møter har ulike navn, slik som dialogmøte og forhandlingsmøte, men det finnes ikke rom verken for dialog eller forhandlinger. Kommunen kjører knallhardt og mine meningsytringer og det som setter arbeidsgiver i disfavør protokollføres ikke. Det brukes mye «ord» for å roe ned, få motpart i den tro at de lytter og vil mitt beste, men når det kom til stykket og referater og protokoll ferdigstilles kjenner jeg meg ikke igjen. Min stemme er blitt borte når vår part ikke godtar kommunens forslag, blir steile og lite samarbeidsvillig. Vi lar oss ikke skremme og står på våre krav, og ved å være «plagsom» og benytte oss av lovverk, åpnes det aller nødigst opp for vedlegg til protokoll. (Begge protokoller vil bli lagt ut i sin helhet på et senere tidspunkt. Informasjon vil da bli gitt her.)
Noen av punktene vi ønsket anført i protokoll:
Arbeidstaker anførte at det ikke foreligger saklig grunn for oppsigelse. Arbeidstaker fremholdt at innholdet i bloggen og de konkrete eksempler kommunen har vist til i drøftingsmøtet ligger innenfor en varslers ytringsfrihet, og bestrider at det foreligger noen form for illojalitet fra arbeidstakers side.
Vedrørende arbeidstakers gjennomgang av punkt i tilknytning til endring av dokumentvises det konkret til to ulike versjoner av samme referat fra møte, 24.10.13, og det er disse som er synliggjort på bloggen. Videre vises det til at flere sentrale punkt er fjernet, noe som også har hatt betydning for valg av 3. part. Organisasjonssjef Bergmo og juridisk rådgiver Gøril Høyer ga uttrykk for at det som blir framvist dreier seg om et førsteutkast til referat. Dette ble dementert og tilbakevist av tillitsperson AGH. Referatene er endelige utgaver hvor det ene er utlevert fra Arbeidstilsynet og det andre mottatt fra arbeidsgiver.
Rektor Barman-Jenssen bekreftet, etter først å ha benektet, at arbeidstaker to ganger har varslet riktig tjenestevei og etter regelverket om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, men at det var før hans tid. Videre ga rektor Barman-Jenssen uttrykk for at arbeidstaker ikke har varslet om gjengjeldelse. Rektor Barman-Jenssen bekrefter, sitat: “det har blitt varslet om forhold der elever har blitt krenket”.
«Jeg har nå ikke satt meg så grundig inn i bloggen og har heller ikke lest innledning …»
«Hei, Beklager seint svar, men lite kontortid for tiden.
HVO kan ikke vurdere hvorvidt lokalt VO har gjort en god eller dårlig jobb all den stund HVO ikke kjenner til hvilken informasjon (muntlig/skriftlig/møter osv.) lokalt VO har hatt og til hvilken tid.
«Hvordan kommer man seg egentlig gjennom slike dager.. når jeg skal ivareta meg selv og min helse, samtidig som jeg skal slåss for egne rettigheter. Jeg vet at det nå er viktig at jeg unngår å bli sittende stille og la tankene styre sinnet. Jeg må ikke la realitetene nå helt inn til hjertet.. Vi mennesker har heldigvis en underliggende drivkraft som gjør det viktig å fylle tiden med noe meningsfullt. For meg har husarbeid blitt god terapi, fylle alle dagens våkne timer med bedøvende arbeid. 8 uker har jeg på meg hvis jeg skal rette sak mot arbeidsgiver for usaklig oppsigelse. Hvordan skal jeg greie å bli frisk på 8 uker, og hvordan i løpet av disse ukene skal jeg klare å forberede meg til en rettssak? Hvem er det som har laget disse reglene og satt slike frister? Reglene tar i alle fall ikke hensyn til eventuell sykdom. Wik og psykiater har realitetsorientert meg og de anbefaler ikke at jeg går til sak. Ikke på dette tidspunktet.»
Wik etterspør dokumentasjon av varsler som skulle fremskaffes. Kommuneadvokat Bakkelund ber om ny frist til 20. februar, altså 3 uker på å sende over noe som skal ligge i arkivet på skolen. Hva kjøper de seg tid til.. videre motsetter kommuneadvokaten at det skal være vedlegg med protokoll. Det kan ikke tolkes på annen måte enn at kommunen ikke ønsker å arkivere fakta om saken. Wik ber meg å lage et eget dokument som bes arkivert sammen med lydfil. På spørsmål fra Wik om han har lest rapport utarbeidet av Brusevold svarer kommuneadvokaten nei! Samtidig påstår han at det var enighet om valget av ekstern part, noe Wik har motbevist.
Jeg mottar mail fra advokat Wik hvor hun videresender post fra kommuneadvokat Bakkelund. Til tross for beskjed om at jeg skal stå i kopifelt og være mottaker av all post ignoreres det konsekvent av kommuneadvokat. Wik har fått informasjon om varslingsgruppe i Tromsø kommune. Det er første gang jeg hører om at det finnes en slik gruppe her i Tromsø!!
“I dag måtte jeg dra til rådhuset og levere kopi av fullstendig protokoll og kopi av lydopptak som kreves arkivert sammen med arbeidsgivers protokoll. Advokat Wik mener det er nødvendig siden kommuneadvokat nektet å ta inn våre innspill i «kommunens protokoll», han ønsket ikke en omstendelig utdyping av referat. Lars (tillitsperson) tilbød seg å være med, men siden jeg bare skulle levere dette i informasjonsskranken, regnet jeg med at det gikk greit. – Jeg tar det som sosial trening, fleipet jeg. Men egentlig var det ment i fullt alvor.
Samtale skrevet etter opptak:
I skranken på rådhuset blir det nærmest tilløp til panikk. Om de skal ta imot protokoll? Nei, det har de ikke gjort før? … de må ringe og høre hvordan vi gjør det.. Jeg blir bedt om å vente litt.
Jeg venter.
Jeg får beskjed om at de kunne ta imot, men ikke signere.
Jeg sier at jeg må ha en signering, en bekreftelse på at alt er levert. En ny telefon må tas, og etter en del om-og-men får jeg beskjed om å gå opp i 3. etasje og levere der. Det var det jeg håpet at jeg ikke måtte gjøre. Jeg går opp trappene mens pulsen bygger seg opp. Etter litt venting kommer personalrådgiver, Wenche Bergmo ut. Hun kjenner min sak godt. Hun spør surt hva det er jeg vil.
Jeg: «Først.. så du vet det så setter jeg mobilen på opptak for min egen del .. jeg har protokoll og..»
Bergmo: «Protokoll blir jo Wik å sende. Jeg er uvillig til å ta imot.. Bakkelund er i retten.»
Jeg: «Det er jeg klar over, men kan ikke vente så lenge. Ønsker å levere dette nå, men du må først se gjennom»
Bergmo: «Thorbjørn må jo se på protokollen»
Jeg: «Ja, og den er kun underskrevet av meg.»
Bergmo: «Dette har jeg ikke gjort før.. jeg kan ikke ta imot noe protokoll.»
Jeg: «Da får du hente noen som kan ta imot, for dette må jeg få levert dit det hører hjemme.
Bergmo kommer motvillig bort til meg og spør bryskt om hvor det er det hun skal ha.
Jeg åpner mappen og tar fram 5 dokumenter i tillegg til brikke som inneholder lydopptak fra møte.
Bergmo: «Ja, da tar jeg det»
Jeg: «Ja, men du må signere at det er mottatt»
Bergmo: «Til orientering, hva betyr det?»
Jeg: «Det er det som står der.. og vi vil publisere deler av det og syns det er greit å informere om det. Mest redelig.»
Bergmo: «Vet du, jeg kan ikke skrive under på et sånt papir som det her.. og at vi har akseptert det.. det går ikke.»
Jeg: «Du skriver jo bare at du har tatt imot. Det betyr jo ikke at du har akseptert noe.. du skal kun skrive under på at du har fått alle disse delene.»
Bergmo: «Hvorfor må jeg det?»
Jeg: «Fordi jeg må ha bekreftelse på at alt er innlevert».
Bergmo: «Ja, men du vet jo det nå.»
Jeg:«Ja, ehe …, men det er altså ikke nok at jeg og du vet det. Jeg må nok ha en signatur.
Bergmo mumler noe om kopi, tar med seg mappen og forsvinner inn den døra hun kom ut fra. To ganger gjør hun dette, før hun har fått kopi av alle deler. Etter andre gang kommer hun med en stor konvolutt, legger den på bordet foran meg: «nå er det gjort! Da har jeg skrevet på den konvolutten!»
Jeg: «Fint, sier jeg og ser i konvolutten. Der er kopi av alt, men det mangler signatur på mottatt. Jeg forklarer igjen hva jeg må ha. 5 dokumenter har du skrevet.. jeg teller høyt og kommer til syv + lydopptak, da blir det feil.»
Bergmo: «Men til sammen er det 5 dokumenter.»
Jeg: «Det er nødt til å være dokumentert. Jeg sier igjen at hun må også ta kopi av forsiden og arket som viser innhold …»
Bergmo er irritert, griper mappen og sier; «Kor vanskelig skal ikke du være!»og uten videre forklaring går fort inn igjen til avdelingen. Det blir såpass lang venting at jeg til slutt tror at hun enten har glemt meg eller så har hun bestemt seg for å nekte å skrive under. Jeg er i villrede om hva jeg skal gjøre. Er ukomfortabel med å være der, og har liten lyst å ringe på avdelingen. Så kommer hun ut og jeg har fått tenkt ut et svar.
Jeg: «Jeg synes ikke at det er å vanskeliggjøre, men er opptatt av at ting må bli gjort riktig. Dette er en såpass viktig sak at det må gjøres så korrekt som mulig. Jeg må ha en bekreftelse på det, ellers så blir …» Jeg stopper der for Bergmo er allerede på vei vekk!
Plan var å gjøre et annet ærend mens jeg alt var i sentrum, men klarer det ikke. Jeg vil bare hjem fortest mulig. Bergmos høyst utilbørlige oppførsel har hatt sin virkning. Så nedverdigende og krenkende. Akkurat som inspektør Vollan vanskeliggjorde meg når jeg forsøkte å ivareta egne rettigheter, behandlet Bergmo meg etter samme mønster. Jeg kom alene og hun kunne tillate seg å behandle et slikt brysomt menneske arrogant og respektløst. Er det et forsøk på å få meg til å gi opp? På rådhustrappa trekker jeg frisk lufta langt ned i lungene mens jeg tenker på han som sa at etter besøk på rådhuset måtte han stoppe på trappa og telle etter om han hadde alle fingrene med seg. I parken vis a vis passerer jeg statue av gammelkongen. Det er som han prøver å si unnskyld til alle som kommer ut fra glasshuset. Som vanlig går jeg hjemover og hele veien jobber jeg intenst med å ignorere alle destruktive tanker som kommer snikende. Tanker som jeg slet med tidligere og trodde jeg var ferdig med. At jeg ikke kan stole på meg selv lenger … at jeg gjør og sier ting jeg ikke er klar over. Krever jeg for mye? Jeg kommer på at jeg satte mobilen på opptak, så da er det vel kommet med hvis jeg sa noe som jeg ikke husker. Senere forteller jeg til min mann hvordan dagens overlevering foregikk. Hans sluttreplikk er at Bergmo glemte å ta med to ord: Du er altså så vanskelig «å lure»!“
Journalist sier de er informert om min oppsigelse og spør hva jeg tenker i forhold til det. Jeg er ikke i stand til å ta intervju på sparket over telefon og ber om å få oversendt spørsmål og så vil jeg gi en uttalelse. Motstridene går hun med på at vi tar det via mail. En hel dag arbeider jeg med uttalelsene til avisa og vil det skal være så bra og riktig som mulig. På nettavisa tidlig neste morgen står det med store sorte bokstaver mot selvlysende rød bakgrunn: «Omstridt lærer sies opp!» Omstridt? Jeg er heller ikke formelt sagt opp, så hvor har de det fra? Det jeg har brukt en hel dag på er ikke benyttet. Journalist kunne ikke lest min tilbakemelding for her er mye misvisende og feil. Er det kommunaldirektør som har formidlet dette? Journalist sa hun hadde vært i kontakt med arbeidsgiver. Artikkel blir en tilleggsbyrde og det som ble skrevet gikk ikke bare ut over min rolle som lærer, men også ut over min personlighet og min integritet.
Jeg erfarer at media og journalister har sin egen agenda og det er nødvendigvis ikke å få fram absolutte fakta. Ofte ble det en lang og omfattende korrespondanse for å få gjort nødvendige endringer. Å få lest gjennom innlegg før trykk fjernet nødvendigvis heller ikke alle «overraskelser». Det ble alltid foretatt endringer som lå utenfor min styring og forklaringen var alltid at de hadde begrenset plass. Overskrifta var det siste kortet i ermet og ble hemmeligholdt til avisa gikk i trykken. Nedenfor er min uttalelse som journalist i avisa Nordlys har bedt om:
«Hei!
Jeg viser til vår samtale og sender som avtalt noen innspill vedr. saken.
Først og fremst er det bra at media belyser dette. Jeg er svært opptatt av at dette jeg kaller overgrep fra arbeidsgiver/Tromsø kommune skal komme frem i lyset. Det er et spill for å skjule og tåkelegge en stadig voksende problematikk innad i Tromsø kommune. Noe et stort antall tilbakemeldinger fra ansatte i kommunen bekrefter.
Min sak dreier seg i utgangspunktet om flere varslinger – blant annet om rus, seksuell trakassering, mm., hvor skoleledelsen ikke fulgte opp etter kommunens eget regelverk. Jeg som varsler ble heller ikke ivaretatt i henhold til varslerloven og resultat av å bli avslørt som kilde med påfølgende gjengjeldelser og trakassering.
Det var lettere å “kneble” og vanskeliggjøre meg enn å stille ansvarlige til veggs! Ledelsen hadde neppe tenkt at denne unnlatelsen i systemet skulle “vokse seg langt opp i etg” på Rådhuset!
Etter at Arbeidstilsynet ga 2 pålegg ble saken flyttet til rådhuset for videre håndtering av kommunaldirektør Kari Henriksen. I møte 24.10.2013 ble det erkjent av kommunaldirektør at min varsling var gjort riktig. I ettertid har kommunaldirektøren valgt å omdefinere dette til en personalsak og dermed unntatt offentligheten all korrespondanse. Kommunens videre håndtering har vært sterkt belastende og påført […]. Saken har pågått i fem år og jeg sitter nå med 6 ringpermer med dokumentasjon som gir et rystende bilde av kommunens håndtering. Kommunaldirektøren som kjenner til sakens detaljer er selvsagt redd for at jeg gjennom bloggen skal kunne gi et usminket bilde av hva som faktisk har skjedd i denne saken. Det som til nå er lagt ut utgjør bare et kvartal av fem år. (se nettavis vedr. kommunens forsøk på stopp av bloggen). Det er et viktig moment at jeg som varsler har rett/plikt til å bruke media når ingen ting annet har nyttet.
Vedrørende oppsigelsesbrevet: Selv om jeg vet at det ikke finnes grunnlag i saken for varslet oppsigelse oppleves brevet som svært belastende. Arbeidsgiver har så langt bare gitt et vagt bilde av grunnlaget for en eventuell oppsigelse og jeg har derfor bedt om at kommunaldirektøren konkretiserer begrunnelsen. Dette har de nektet å imøtekomme. Min advokat og jeg som kjenner faktum i saken kan ikke se at det finnes grunnlag for oppsigelse.
Skulle noe være uklart/ønsker ytterligere informasjon, ta kontakt.
Straks artikkel var lagt ut begynte leserne å skrive kommentarer. Ca. klokken 14:30 var siste gang jeg leste kommentarer. Samtlige var saklig og jeg festet meg bl.a. ved en kommentar fra en tidligere lærer ved Sommerlyst skole som ved to tilfeller hadde varslet om kritikkverdige forhold ved skolen. Også i dette tilfelle var Arbeidstilsynet innkoblet og han skriver at han den gang ble personlig truet av øverste ansvarlige i Tromsø kommune. Kl. 14:40 ble hele kommentarfeltet dessverre slettet. Av mediasjef Are Medby fikk jeg bekreftet at det var journalisten Astrid Øvre Helland som selv har utført slettingen. Medby informerer at det er normal praksis at kommentarer blir slettet spesielt i helgene, da det er liten bemanning og kapasitet i redaksjonen for å overvåke kommentarer i tilknytning til «denne type» artikler. Etter samtalen ble jeg svært nysgjerrig på omfanget av praksisen. Jeg åpnet derfor 10 forskjellige nyhetsartikler og kunne konstatere at samtlige 10 artikler fortsatt ligger på nettet med kommentarfeltet intakt! Jeg har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med Helland uten å lykkes. Personlig må jeg innrømme at når jeg nå for tredje gang opplever at støttende kommentarer blir slettet fra nettet av byens lokalaviser, begynner det å bli utfordrende å beholde troen på at ytringsfriheten er ivaretatt og at det er tilfeldigheter at jeg blir rammet.
Viser igjen til din artikkel, som jeg opplever som et alvorlig maktovergrep og at avisa Nordlys definerer dette som en konfliktsak. Hvordan har du som journalist dekning til å bruke følgende overskrift: Omstridt lærer sies opp? Utover dette har jeg også følgende spørsmål til deg:
Hvordan kan du omtale dette som en konfliktsak, og da særlig når jeg i skriftlig form var tydelig på at dette dreier seg om varslingssak med gjengjeldelse?
Du skriver også i overskrifta: «… sies opp». Hvem har gitt deg den informasjon?
Når argumentasjonen med at kommentarfelt er fjernet fordi dette er en “personalsak”: På en rekke saker der det er sensitiv informasjon, som enkelte krimsaker og personalsaker, skal det ikke være åpne kommentarfelt., hvorfor tar da avisa Nordlys kontakt med meg og ber meg om å kommentere en “personalsak/konfliktsak”, for deretter å trykke en redigert versjon uten mitt samtykke?
–Hvem besluttet at kommentarfeltet skulle fjernes?
–Hvem har uttalt seg/ble intervjuet på vegne av arbeidsgiver Tromsø kommune i forbindelse med artikkelen?
Jeg leste artikkelen om denne saken i avisa Nordlys tidligere i dag. Det er tydelig at det er sterke krefter ute og går, hele kommentarfeltet under artikkelen ble fjernet etter at det kom kritiske innlegg rettet mot Tromsø kommune. Tilfeldigheter? Nei, her har “noen” i Tromsø kommune vært i kontakt med avisa Nordlys, og sørget for at anledningen til å kommentere ble stoppet. Dette er rett og slett skremmende … Dette er tilstander som man før trodde bare skjedde i Kina, Nord Korea osv… Men, dette skjer i Norge, i Tromsø!!! Her har vi en kommune som ikke aksepterer ytringsfrihet, en kommune som straffer den som varsler om kritikkverdige forhold! Varsleren skal knebles og tilintetgjøres for enhver pris ser ut til å være kommunaldirektør Kari Henriksens motto i denne saken. Det hele er så skammelig at man nesten ikke tror det man ser! Tromsøfolk!!! På tide å våkne opp av dvalen, trekk opp nisselua og reager mot en slik useriøs kommune og arbeidsgiver!!!
Det er andre rettssak på kort tid hvor en lærer stevner Tromsø kommune for usaklig oppsigelse og gjengjeldelser etter varsling. Jeg kjenner godt til begge sakene som i likhet med min preges av graverende handtering. Denne gang kunne det like godt vært meg som satt i vitneboksen med noen av de samme vitnene. Saken ble, som min, definert som en konflikt av arbeidsgiver og det ble ikke utført noen undersøkelser. Varsler opplevde trakasserende håndtering av kommuneansatt under et møte og det gikk to år før […] greide å snakke om innholdet i møtet. Det ble ikke skrevet referat fra møter. UDF ble informert, men unnlot å gjøre noe. I stedet omdefinerte de sak fra varsling til «arbeidssak» og ga råd som «du må prøve å legge dette bak deg». Hun fikk også høre at: «Kulturskolen lider på grunn av deg». Oppfølging handlet om «å presse meg ut». Ble neglisjert når […] prøvde å ta opp saker. Verneombud gjorde seg utilgjengelig. […] mener at Tromsø kommune bruker nedskjæringer for å støte ut ansatte. Tromsø kommune trekker ondskapen helt til rettssalen, og som tilhører blir det to tøffe dager i retten. Å sitte så nær krenkerne er utfordrende og trigger mye følelser.
«Har spurt […] om det er så lurt å ytre seg i media. Med tanke om omdømmet ikke minst». «Aldri noen som har blitt oppsagt etter overtallighet i TK. Retningslinjer blir fulgt i alle saker».
«Det var en arbeidsmiljøkonflikt og min rolle var å trygge deg da».
«Bergmo opplever jeg som særdeles ryddig, med snill og god handling oppleves hun det». «Kan ikke ha et arbeidsforhold hvor det ytes noe tilbake i all evighet. Dette er den første saken som fører til oppsigelse».
«[…] har ikke vært særlig samarbeidsvillig i denne saken. Har vært for opptatt av gamle saker og ting som hun mener seg utsatt for. Opplever at man behandlet henne godt fra Tromsø kommune sin side. Gøril Høyer er en flink og myk person som jeg ikke kan se at … […] sin opplevelse er bare en opplevelse.»
«Det var et arbeidssted hvor det ikke ble snakket om problemer. Jeg kan bekrefte at […] ble mobbet og at det var vanlig at det ikke ble skrevet referater fra møter».
«[…] er klartenkt og selvstendig – opplevdes som forfriskende. Hun har større forventinger til integritet. Rektor Solheim opplevdes helt ute av kontroll. Enorm diskusjon for filleting. Splitt og hersk metoder og det hersket en fryktkultur. Arbeidsgiver brukte midler for å legge lokk på debatt».
«En klassisk varslingssak. […] ble utsatt for gjengjeldelser som førte til helsemessige konsekvenser. De siste 10-12 årene har kommuneorganisasjon blitt mer lukket og autoritær.»
«Det finnes ikke klart skille mellom konflikt og trakassering» Sagt av dommer i tingretten.
Det er ingen hemmelighet at de som skulle ivareta meg og sørge for at varslinger ble handtert ifølge regelverket sviktet. Når det også viste seg at verneombud var en slags «motor» i kampanjen mot meg og HVO en løpegutt for ledelse, er det enklere å forstå hvorfor jeg stanget hodet i veggen og ikke kom noen vei. Det skal ikke være noen tvil om at jeg varslet rett tjenestevei og at alle berørte og ansvarlige parter ble informert. Jeg har tidligere sendt e-post med spørsmål, men det synes som de begge har tungt for å svare på det jeg konkret spør om. Nedenfor følger korrespondanse mellom meg og hovedverneombud i Tromsø kommune Håvard Sandberg og lokalt verneombud ved Sommerlyst skole, Hugo Berntsen.
HVO er i utgangspunktet klar på at alle varslinger eller avviksmeldinger om forhold i arbeidsmiljøet skal handteres, og handteringen skal gagne arbeidsmiljøet ut fra en enkeltvis og en samlet vurdering. Skulle arbeidstaker- og arbeidsgiversiden ikke være omforent i synet på tiltakene, og arbeidsgiver bruker sin styringsrett, er det fortsatt arbeidsgiver som har ansvaret for å dokumentere at arbeidsmiljøet ikke fremstår som unødvendig belastende. Samtidig er arbeidstakerne gjennom arbeidsmiljøloven pålagt å medvirke til å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø – begge parter må jenke seg.
Verneombudet/arbeidsmiljøutvalget skal påse at arbeidet utføres på en etter loven god måte.
De gangene arbeidsgiver blir utfordret på styringsretten, ser man at dette kan bli en belastning. Verneombudets oppgave er imidlertid begrenset til å påse at det er rutiner og opplegg som søker å ivareta arbeidstakerne og arbeidsmiljøet på en god måte, ikke nødvendigvis konklusjonene. Arbeidsmiljøloven har klare regler om krav til saklighet og det er retten som skal avgjøre hvorvidt saklighetskravet er oppfylt.
Emne: SV: Vedr. min varslingssak med påfølgende gjengjeldelse.
Hei!
Ser svaret ditt, men kan ikke se å ha fått konkrete svar på det jeg spurte om: Vedlegger brev om varsel om oppsigelse fra kommunaldirektør Kari Henriksen og spør med dette hva du som hovedverneombud kan/vil bidra med for å ivareta en varsler? Tar gjerne et møte med deg for å diskutere dette.
Min oppgave er å se til at arbeidsgiver handterer en sak som har betydning for arbeidsmiljøet. HVO skal, slik jeg oppfatter det, ikke inngå som part i løsning, men kan bidra med innspill og vurderinger overfor partene. HVO kan også ta opp med arbeidsgiver og påpeke det hvis en varsling etterfølges av sanksjoner grunnet varslingen. Men fortsatt er det arbeidsgiver som svarer for sine beslutninger.
Ut fra informasjon HVO har, jf brevet hvor arbeidstilsynet lukker sitt siste pålegg, er saken inne i et privatrettslig felt mellom deg og Tromsø kommune som ligger utenfor verneombudets oppfølgingsområde.
Mvh Håvard Sandberg HVO»
Avvik: Hovedverneombudet avviser overfor arbeidstaker om å være tilstede i drøftelsesmøtet. Hovedverneombudets og verneombudets rolle i virksomheten er å ivareta ansattes rettigheter, ved å inngå på arbeidstakers side i arbeidssaker.
Min kommentar: Mitt konkrete spørsmål om bistand og hjelp i en varslingssak med gjengjeldelse som «belønnes» av arbeidsgiver med oppsigelse, blir ignorert av et hovedverneombud! Tilbakemelding kan ikke forstås annerledes enn at Sandberg mener at det ligger utenfor hans rolle å stille på oppsigelsesmøte med meg. Der tar han feil! Han er også innforstått med at lokalt verneombud har valgt å ikke engasjere seg. Sandberg har ved flere anledninger uttalt at han vil kontakte verneombud, Hugo Berntsen ved Sommerlyst skole for å innhente ytterligere informasjon om saken. Dette er ikke blitt gjort.
Jeg og mine tillitspersoner legger fram i grove trekk sak og hvor særlig møte 24.10. og det vi ser på som dokumentforfalskning er på agenda. Olsen sier at det tidligere administrasjonsutvalget er lagt ned og vedrørende varslingsprosedyrer finnes det ikke på nåværende tidspunkt et organ for å kunne ta opp slike saker. Han er enig at det burde være større fokus på varslingssaker i dag enn tidligere. «Kommunen har ikke noe organ som kan ta opp varslingssaker. Når byråd kom, ble administrasjonsutvalget lagt ned.»
«Det skal ikke stilles strenge krav til arbeidstakers vurderinger med hensyn til valg av fremgangsmåte. Det skal derfor mye til for å kunne si at fremgangsmåten ikke er forsvarlig. Hva slags kritikkverdige forhold det er tale om og hvem arbeidstaker sier fra til, er det viktigste i forhold til om fremgangsmåten er forsvarlig eller ikke.» Varslingsregelverket/Arbeidsmiljøloven
Jeg er desperat etter å få sove. Få ro i hodet. Min standhaftighet mot medisiner er i ferd med å slå sprekker, men nå er gode råd dyre. Det mangler ikke på advarsler fra andre, men det er lett å være imot når en ikke er «i skoene». De skoene er ikke gode nå, etter lange perioder uten sammenhengende søvn og konstant tankekverning. Det begynner å bli uutholdelig å være inni min egen kropp. Jeg er mye deprimert og som jeg sier til min psykiater: Jeg stoler ikke lenger på meg selv. Min psykiater snakket om ulike typer medisiner som kan være verdt å prøve, men også om bivirkninger. Serotonin, Fontex SSRI … En ukjent verden for meg, men jeg har tiltro til legen og tror fortsatt på «prate meg ut av – metoden» og for å greie det må jeg ha et klart hode. Jeg vil ha et positivt tankekjør!!!
«I går mottok jeg forhåndsvarsel vedrørende oppsigelse i stilling som lærer ved Sommerlyst skole. Jeg sliter med å skrive, er tom for ord, men jeg kan bare konstatere, nok en gang, at bloggnavnet var et riktig valg! Dette både viser og bekrefter at Tromsø kommune virkelig er en farlig arbeidsplass. I brevet gis et forvarsel om oppsigelser samt trusler bl.a. om å stenge bloggen. Jeg noterer meg også at ytringsfriheten, selve fundamentet i et demokrati er et problem for Tromsø kommune.»
«Tromsø kommune er, jfr ditt brev av 17.12.2014, også av den oppfatning at det fremstår som svært vanskelig å komme fram til en løsning på denne saken som begge parter kan enes om. Tromsø kommune vurderer derfor i medhold av arbeidsmiljøloven § 15-7 å si deg opp fra din stilling som lærer ved Sommerlyst skole. En eventuell oppsigelse begrunnes i manglende tillit mellom deg som arbeidstaker og Tromsø kommune som arbeidsgiver, samt brudd på lojalitetsplikten du har til Tromsø kommune som arbeidsgiver. Som vi meddelte i vårt brev av 09.12.2014, mener vi at din blogg “tromsokommunefarligarbeidsplass.blogg.no” har et innhold som ikke er akseptabelt. Bloggen inneholder blant annet krenkende utsagn om kolleger og overordnede. Til tross for at vi har meddelt deg vårt syn på dette, fortsetter du å publisere innhold av krenkende karakter, herunder påstander som ikke medfører riktighet. Det vises blant annet til innlegg datert 6.12.2014 og 4.1.2015. Vi kan ikke se annet enn at opprettelse av din blogg, er gjort for å skade arbeidsgiver – som er å anse som en illojal handling.
Du har rett til å la deg bistå av tillitsvalgt, advokat eller annen fullmektig på ethvert trinn av saken, jfr. forvaltningsloven § 12. Før eventuelt vedtak om oppsigelse treffes, ønsker vi å drøfte saken med deg og din tillitsvalgte jfr arbeidsmiljøloven § 15-1. Du innkalles med dette til drøftningsmøte 20. januar 2015 kl. 12.30 på rådhuset rom 2 A15. Du har også rett til å gi skriftlig uttalelse jfr. forvaltningsloven § 16. Fristen til å gi slik uttalelse settes il 15. januar 2015.»
Angst for å åpne mail og post er der fortsatt, sterkere enn noen gang og mye blir liggende uåpnet. Men det meste viser seg å være ufarlig, som en forsendelse fra Gudrun Lid Sæther, tidligere ansatt og varsler av skoleverket. Lid Sæther ønsker å gi meg sin støtte og deler med meg dikt som er kommet til gjennom noen av sine opplevelser.
«Til Rita – den modige. Ønsker deg og dine en rolig og god jul, der hverdagens vanskelige hendelser forhåpentligvis kan tre litt tilbake. Takk for at du står opp for deg selv, og dermed også for oss andre. Gudrun.»
Vedlagt er diktsamlinga «Akk ja og ja takk». Innholdsfortegnelse appellerer umiddelbart til en klangbunn i meg som gjør at brystet åpnes opp. Hun skriver om vanskeligheter når systemet gjør motstand og har negative holdninger mot tilrettelegging, for da kan selve saksgangen bli den store utfordringen som knekker det som er igjen av helsa.
«I dikta kunne eg vera omsynslaus ærlig; sint, sår, anklagande og redd. Skrivinga gav også håp og pågangsmot. Det var eit sorteringsarbeid som gav innsikt i rett og galt, for og imot.»
Anmoder med dette om utsettelse av svarfrist og møtetidspunkt med en uke pga. sykdom.
For at møte skal bli så effektivt som godt som mulig anmoder jeg deg allerede nå at du tilkjennegir og konkretiserer følgende: innhold som ikke er akseptabelt, innhold av krenkende karakter og påstander som ikke medfører riktighet. Det bes om hurtig tilbakemelding. Vennligst bekreft mottak av denne mail.
«Når det gjelder det nærmere grunnlaget for at vi vurdrer oppsigelse, er dette noe av det som skal være tema i drøftingsmøtet.Viser for øvrig til forhåndsvarsel hvor det framkommer henvisning til innlegg som vi mener er uakseptable, har krenkende innhold og er usanne.»
Viser til min mail av 12. januar 2015 09:40 og deres svar sammen dato kl. 15.11, hvor du skriver sitat: “Når det gjelder det nærmere grunnlaget for at vi vurderer oppsigelse, er dette noe av det som skal være tema i drøftingsmøtet.” Mottatt tilbakemelding fra kommunaldirektør Kari Henriksen strider med forvaltningsloven §17 flg. Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes (§ 17). Partene i saken skal varsles og gis anledning til å uttale seg innen nærmere angitt frist (§§ 16-17). En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter med mindre annet følger av regler om taushetsplikt m.m.
Jeg forutsetter at når du har sendt meg forvarsel vedrørende oppsigelse i stilling som lærer ved Sommerlyst skole, allerede nå har et konkret grunnlag for å sende meg forvarsel om oppsigelse. Jeg anmoder deg derfor på nytt om at du som kommunaldirektør følger forvaltningsloven og snarest sender meg det konkrete grunnlaget du vil benytte for å begrunne en mulig oppsigelse.
Jeg ber også om at du reserverer møterom på rådhuset med videokonferanse utstyr, slik at min advokat kan bistå meg på møtet tirsdag 27. januar kl 09.30 – 11.00.
Vennligst bekreft mottak av denne mail og at den blir tilrettelagt for at min advokat skal kunne bistå meg i møtet.
Mh Rita Esperø Hansen
Min kommentar: Arbeidsgiver holder tilbake opplysninger
Kommunaldirektøren sender meg varsel om oppsigelse, men unnlater å begrunne hva som legges i «kritikkverdige forhold». Kommunaldirektør har ikke til hensikt å følge lovverk og legger ikke til rette for at jeg skal være forberedt og godt orientert til møte. Min advokat ber om redegjørelse hos kommunaldirektør Henriksen og det vises til Forvaltningsloven § 17 som viser til at jeg som part skal være godt opplyst før møte. Vi kan ikke forberede oss så lenge kommunaldirektør ikke er konkret på hva de legger under krenkende handling. Og hva med ytringsfriheten? Den som går særlig langt..
NB! Dette innlegget står på siden rettssak, men da flere ikke får det opp via link limer jeg det inn her for en periode.
Slik opptrer en kommunaldirektør i rettssalen mot en varsler..
Jeg vil dele noe fra «prosjekt rettssak» og vise deg som leser hvordan en kommunaldirektør oppfører seg i retten mot en arbeidstaker som har gjort jobben sin og varslet om kritikkverdige forhold. Et lite streif inn i rettssalen eller «løvens hule» som den også blir kalt …, skjønner godt hvorfor!
Prosessen er godt i gang med transkribering av «vitneforklaringer» fra rettssaken. Jeg er heldig som har noen som gjør den verste «dritt»-jobben for det er re-traumatiserende og gjennomgå alt på nytt. Allerede da det første «vitnet» fra arbeidsgivers side snakket forstod jeg at her snakker vi konspirasjoner – nye løgner og tilbakeholding av fakta. De som vitnet for arbeidsgiver, var kun av de som «talte arbeidsgivers sak» – de som enten var varslet om for mobbing og trakassering eller de som hadde et ansvar som leder, verneombudplasstillitsvalgt m.fl., og som ikke hadde handtert varslinger etter regelverket og dermed hadde mye å tape. Det hele var åpenbart et “gruppearbeid”, bestilt og regissert av kommunens advokat Monika Solnes/kommunaldirektør Henriksen. Videre var det heller ikke tvil om at noen fulgte saken/viderebragte opplysninger underveis da forklaringer var tilpasset tidligere vitnemål. Ingen var rede til å tale sannheten, men fortsatte «å holde lokket nede» og i stedet skape en illusjon om at det var jeg som var den «vanskelige» kollegaen.
Under et par «vitneforklaringer» var jeg på besvimelsens rand og ville bare ut. Det var utfordrende å måtte sitte stille og høre på, og ikke kunne komme med motsigelser/kontradiksjon.
Men jeg har etter hvert blitt god på å handtere «den slags» og underveis i arbeidet med «rettssaken» framkommer det mye interessant …, ikke minst i kommunaldirektør Henriksen sin vitneforklaring, hvor tilhørerne opplevde en kommunaldirektør som «ser mye morsomt» i en rettssak hvor alvorlige varslinger er bakteppet!! Hun hadde det morsomt på en varslers bekostning og lo høyt hele 36 ganger, og der alvoret var tungt til stede!!! På steder der de fleste av oss syns det var trist og leit og der det stiltes spørsmål hvor en forventet respekt uansett hva en tror på eller ikke.
Det var ubehagelig å sitte halvannen meter fra henne under «seansen». I et retroperspektiv har jeg undret over hvorfor dommer ikke reagerte på nettopp dette, da det var en respektløs og krenkende oppførsel av kommunaldirektør Kari Henriksen. Spesielt var det også å vite at vi begge visste at mye av det hun fortalte var usannheter og oppspinn. Hva er årsaken til oppførselen? Det er en kjensgjerning at mennesker som er usikre eller snakker usant reagerer ofte med å le. Henriksen har ikke “holdt stien ren” og det ble mye synsing, “mener at” …, “tror” … og “vil huske” …
Noen eksempler fra forklaringen til Kari Henriksen, skrevet ordrett fra lovlig opptak:
Kari Henriksen: Så vi.. jeg holdt på å si ønska, haha.. vi ville ho vel, haha ha og ikke spenne bein under henne ift. det som ho var avhengig av NAV til, men Nav avslo våres henvendelse og ville ikke ha den type møte med oss, det var ikke deres anliggende, mener jeg å huske at det dem sa.
Ja, det er en ting til jeg kunne tenke meg å si og det er det med ordet varsle, jeg tenker at .. jeg vet ikke om det er spesielt for våres dialekt, men vi bruker jo ordet varsle om det å si ifra, haha og det er jo det det betyr, haha ha …
Advokat Amlie: Ok, ja. Du snakket også om arbeidsmiljøet og korrigerte meg om at det ikke stemmer det jeg sier om at det er et dårlig arbeidsmiljø, så er spørsmålet, mener du at Rita hadde et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Kari Henriksen: (Lang pause) jeg tenker at ho Rita har nok hatt noen opplevelser, haha ha som ikke har vært ok for ho Rita.. det bestride jeg ikke …, men når vi snakke om … og det er jo det som det prøvde å ta tak i … og at rektor og ledelsen har prøvd å bidra til en løsning i det … og det er vel der jeg.. vi kanskje er uenig … om.. det ble tatt tak i tilstrekkelig nok … og … ja det… og at ho Rita har hatt tillit til at ….. ja korsen skal jeg si det ……. vi er nok uenig om det er blitt tatt tak i tilstrekkelig nok …
Advokat Amlie: Igjen så er jo spørsmålet mitt å reflektere om det å … før man setter i gang ved skolen, vil prosessen ved skolen var som sagt planlagt rett etter disse møtene på samme dag og dagen etter, men ha et møte først for å klargjøre alt dette og så iverksette og inkludere resten.
Kari Henriksen: Dette kan sikkert gjøres på mange måter haha … vi har gjort det på den måten vi har gjort det og er komfortabel med sånn som oppdraget ble løst.
Advokat Amlie: Ja, og nå sier du det at Rita kunne hatt opplevelser som ikke er ok, men spørsmålet mitt er jo; som arbeidsgiver mener du at Hansen har hatt et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Kari Henriksen: Ja, ut ifra sånn som, haha … sånn som …. Undersøkelsene våres … vise da, våres samtaler med skolen,
Advokat Amlie: Tenker også å … det har vært nevnt en del om disse kommentarene på bloggen (uklart) vi skal ikke gå så veldig mye inn på det, men du har nå på en måte bekreftet at du hadde ingen indikasjoner på at det var problemer med arbeidsmiljøet og ledelsen gjorde rett. Men har du noen refleksjoner på hvorfor det kom så mye negative kommentarer om kommunen på denne bloggen.
Kari Henriksen: Nei, det skal jeg ikke spekulere i … jeg kan ikke vite hva disse menneskene haha ha som har kommentert på bloggen har… legg til grunn for sine kommentarer…det har… det vet ikke jeg.
Advokat Amlie: Litt usikker på om jeg forstod det svaret ditt der … sier du nå at hvis hverdagen var sånn så forventer du at ledelsen på skolen tok tak i det?
Kari Henriksen: Ja, altså hvis den skoleledelsen er blitt kjent med at en medarbeider har det ille på jobb, haha ha så er det helt klart at jeg har ei forventning om at det tas tak i og gjøres noe med. Jeg vet ikke om det var klarere.
Advokat Amlie: Gjelder det det samme om det vi fikk høre om hun som drakk på arbeid at det ikke er noe du har.. hun jobber der og du har ikke undersøkt noe nærmere?
Kari Henriksen: Nei, og da må det jo igjen komme med navn, haha ha
Advokat Amlie: Vet du hvor dette originale lydopptaket har tatt veien?
Kari Henriksen: Nei, jeg har ikke hatt noe befatning med, haha … jeg har bare hørt om det… dette lydopptaket.. det er … det har jeg ikke kjennskap til.
Kari Henriksen: Haha ha … det var en sak i… det kan godt hende at det var i 2018, men jeg klare ikke her og nå og hoste opp… forholdene rundt den saken… det.. beklager jeg har ikke det ferskt i minne.
Dommer: Og så for å gå videre til denne før-samtalen. Hva tenker man fra kommunens side at det skulle være formålet med denne før-samtalen som Hansen har vært opptatt av?
Kari Henriksen: Da tenkte vi at vi skulle jo ikke være en ………… deltagende i en sånn samtale, men der tenkte vi at ho Rita fritt kunne fortelle det ho ønsket, ho hadde kanskje noen perspektiver, noen opplevelser, osv. haha ha … som var viktig.
Jeg blir kontaktet av lege og bedt om bekreftelse vedrørende legens taushetsplikt. Det hastet da noen på arbeidsgiversiden i Tromsø kommune hadde tatt kontakt og ønsket samtale/møte. 7. januar sender jeg e-post til kommunaldirektør Kari Henriksen hvor jeg ber om redegjørelse hva et slikt møte er grunnet i og hvem som har bestilt det. Jeg ber også om en avklaring om fylkesleder i Utdanningsforbundet Thomas Nordgård bare har permisjon fra sin stilling ved Sommerlyst skole/Tromsø kommune eller om ansettelsesforholdet er avsluttet. Dette fordi Nordgård er en av de som har kontaktet min lege. Det er vel unødvendig å si at det er en ulovlig handling de gjør. De blir heller ikke flau og beklager når de blir avslørt, noe leserne med selvsyn kan se videre her..
Viser til din mail av fredag, 12. desember 2014 16.48 hvor du besvarer min mail og skriver: «Jeg har ikke tatt kontakt med din fastlege og bedt om slike opplysninger om deg eller din sak. Jeg har kontaktet ham angående et brev han har forfattet. Din sak er avsluttet.»
Jeg vil orientere deg om at jeg i går mandag (15.) hadde møte med […). Orienteringen jeg har fått fra […] harmonerer dessverre ikke med din påstand, men står i stor kontrast til den tilbakemelding du ga meg i overnevnte mail. Jeg finner det ikke nødvendig nå å gjengi detaljene i deres samtale(r), men nøyer meg i denne omgang bare med å slå fast at din henvendelse gikk på min varslingssak, og min fastleges anmeldelse av arbeidsgiver til Arbeidstilsynet. (anmeldelsen kan leses på min blogg, 6.12.2014, kl. 10:21 «Anmeldelse av arbeidsgiver»).
Med bakgrunn i disse opplysninger ber jeg på nytt om at du orientert meg om, og redegjør for årsaken til at dere velger å arbeide videre «utenfor radarbildet» med min varslingssak med påfølgende gjengjeldelse, mobbing og trakassering. Jeg ber også på nytt om å få tilsendt kopi av all korrespondanse og dokumentasjon i tilknytning til min sak. På forhånd takk
«Vi snakket om frykt, og at det egentlig bare er en tanke.. en primitiv form for husken. Frontallapp, det fornuftige “jeg-et”.. Autonome nervesystemet – sympatiske og parasympatiske nervesystemet … Konklusjon: Jeg må i større grad eksponere meg for noe av det jeg har unngått!!… Jeg får også nyttig lærdom om hva som skjer under et panikkanfall og hvordan kroppen klargjøres for akutt beredskap. Når følsomheten i kroppens autonome nervesystem øker, signalstoffene adrenalin og noradrenalin frigjøres, karbondioksidnivået i blodet senkes ved hyperventilering og det igjen kan forårsake kramper i ben og armer. Signaler som forsterkes i kroppen, hjertet begynner å slå raskere og vi føler at vi mister kontrollen og får panikk.»
Viser til deres brev av 9. desember 2014, saksnummer 13/2995 /63681/14-420. vedr. FORHÅNDSVARSEL – OM ADVARSEL I ARBEIDSFORHOLD
Som varsler ble jeg ikke ivaretatt av leder, men i stedet utsatt for gjengjeldelse ved å avsløre meg som kilden til opplysninger ovenfor andre kolleger. Som en følge av varslingene har jeg i ettertid stadig vært utsatt for gjengjeldelser i form av krenkelser – mobbing/trakassering fra et antall kolleger, tillitspersoner og ledelse. Jeg finner det også nødvendig å minne deg på din uttalelse i vårt møte 24.oktober 2013, sitat: Rita hadde brukt “varslingsregelverket korrekt og gjort det riktige i forhold til ved sine varslinger”. Jeg observerer at du dessverre i ettertid har valgt å omdefinere min varslingssak til personalsak.
I perioden f.o.m. min fastlege anmeldte Tromsø kommune til Arbeidstilsynet, og etter at Arbeidstilsynet 26.september 2013 fant grunnlag for å fatte endelig vedtak om å gi Tromsø kommune to pålegg i saken har arbeidsgiver v/kommunaldirektør Kari Henriksen, i stedet for å handtere saken i tråd med eget regel- lovverk knyttet til håndtering av varslingssaker, valgt å fokusere alt arbeidet på lukking av pålegg.
Det er åpenbart at kommunaldirektørens håndtering av varslingssaken har vært sterkt belastende, i perioden fratatt meg livskvalitet og gjort meg alvorlig syk. I tillegg til dette har den gjennomførte prosessen allmenn interesse, da jeg dessverre har erfart at jeg som varsler ikke er alene med å oppleve en livsfarlig behandling av arbeidsgiver Tromsø kommune. Etter hvert som deler av varslingssaken har kommet frem i media har jeg blitt kontaktet av et antall ansatte/tidligere ansatte som bekrefter at vi er mange som har fått den samme behandlingen av arbeidsgiver Tromsø kommune. I tillegg til å følge Tromsø kommunes eget regelverk er også åpenhetskultur en forutsetning om skole arena i fremtiden skal ha forutsetning til å bli en mobbefri sone både for elever og lærere. Slik situasjonen er i dag ser jeg som varsler, og som er utsatt for påfølgende gjengjeldelser, mobbing og trakassering som min plikt å gi allmenheten, både lokalt og nasjonalt usensurert innsyn i min varslingssak, dette også gjennom tromsokommunefarligarbeidsplass.blogg.no
Med bakgrunn i denne orienteringen anmoder jeg om at du som kommunaldirektør også anerkjenner en varslers rett/plikt til offentliggjøring av varslingssaken, og at du derfor avstår fra å gå videre med å gi advarsel i arbeidsforhold.
Jeg blir oppringt av leder i Blogg.no Kjetil Manheim. Han kan fortelle at Tromsø kommune anmoder dem om å stenge/slette min blogg. Han sier videre at de har gjennomgått blogg og kan ikke se at noe strider mot regelverk. Nedenfor kommunikasjon mellom kommuneadvokat og jurist i Blogg.no.
Blogg.no/Toril Gyldenskau svarer Stellander i Tromsø kommune
Hei! Når det gjelder bloggadressen er jo Tromsø kommune litt mer enn bare et firma. Vi kan ikke se at adressen er et problem, selv om den ikke er spesielt hyggelig.
Når det gjelder dokumenter publisert i bloggen er de så vidt vi kan se alle adressert til bloggeier, vi kan ikke se at noe er merket “unntatt offentligheten”, og vår vurdering er dermed at hun har rett til å dele dem. Om innholdet i disse dokumentene er ulovlig er det ikke opp til oss som bloggplattform å avgjøre.
Vi ser ingen grunn til å fjerne innlegg eller stenge bloggen, den har heller ikke som formål å henge ut enkeltpersoner, men dersom dere kan dokumentere lovbrudd med henhold til innholdet i bloggen vil vi selvfølgelig være behjelpelig med å fjerne de aktuelle elementene.
Stellander/TK: Jeg viser til e-post herunder og til våre tidligere henvendelser til Blogg.no. Slik Tromsø kommune vurderer det er det åpenbart at det er bedriften-firmaet-Tromsø kommune det her refereres til. Det er nettopp Tromsø kommune som arbeidsgiver/arbeidsplass – endatil påstått farlig som sådan – bloggnavnet henspiller på. VI ber derfor igjen om at Blogg.no vurderer dette opp mot deres punkt 2. Bloggnavn, i regler og retningslinjer.
Blogg.no: Vi kan ikke se at brukere av kommunenavnet her vil forlede noen til å tro at denne bloggen drives av eller representerer Tromsø kommune.
Stellander/TK: Når dere viser til at dere ikke kan se at noen av dokumentene er merket “unntatt offentlighet”, så skyldes dette bla at slik merking er søkt dekket til. Se for eksempel brev til Tromsø kommune fra Arbeidstilsynet – Varsel om pålegg – der brevarkets øverste høyre hjørne er tildekket. Igjen vil vi understreke at det er svært uheldig at det publiseres dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger med krenkende påstander knyttet til andre navngitte personer – som heller ikke har anledning til å forsvare seg mot slik negativ omtale, og der slik publisering kan medføre svært uheldige konsekvenser.
Blogg.no: Igjen, vi kan ikke se at noen av disse dokumentene er merket “Unntatt offentlighet”. Bloggeier er i alle tilfelle mottaker av brevene og vi må anta at hun kan publisere brev adressert til henne.
Stellander/TK: Av deres retningslinjer punkt 7.13 fremgår det at dere forbeholder dere retten til å fjerne innlegg og bilder eller slette blogger som har som formål å henge ut enkeltpersoner. Det aktuelle dokumentet har nettopp slikt innhold som henger ut enkeltpersoner, slik vi ser det.
Blogg.no: Bloggen har ikke som formål å henge ut enkeltpersoner. 7.13 forhindrer deg fra å opprette en blogg om en enkeltperson med det formål å henge ut vedkommende. Det er ikke tilfellet her.
I brev til Arbeidstilsynet, som jeg får tilgang til via lov om innsyn, viser Brusevold til blogg og ber tilsynet gripe inn.. Det er nærliggende å tro at oppdragsgiver er min arbeidsgiver/kommunaldirektør:
«Undertegnede ber Arbeidstilsynet vurdere om det bør gjennomføres tiltak for å stoppe nevnte blogg. Kan det gis anbefalinger om annen fremgangsmåte for å sikre at hun og andre arbeidstakere opplever seg forsvarlig fulgt opp?”
“Utgangspunktet for gjennomføring av denne prosess er en trygg og forsvarlig saksgang. Sentralt er tillit. Ved gjennomføring av en kartlegging og utarbeidelse av tiltak, stilles krav til å etterleve Arbeidsmiljølovens formål. Undertegnede vil spesielt henvise til full trygghet mot psykiske skadevirkninger, samt at arbeidstakere skal ha trygge arbeidsforhold.”
“Undertegnede ser en klar risiko for at blogg kan skade arbeidsplassen som helhet, samt arbeidstakere. Det kan gi uheldige konsekvenser for skolens omdømme, og tillitsforholdet mellom lærer og elev. Som ekstern sakkyndig ser jeg ikke at dette er til fordel for noen parter i denne sak.
Undertegnede ber Arbeidstilsynet vurdere om det bør gjennomføres tiltak for å stoppe nevnte blogg. Kan det gis anbefalinger om annen fremgangsmåte for å sikre at hun og andre arbeidstakere opplever seg forsvarlig fulgt opp?»
Min kommentar: Brusevold viser til «full trygghet mot psykiske skadevirkninger, samt at arbeidstakere skal ha trygge arbeidsforhold», spørsmålet er om ikke det gjelder alle arbeidstakere, inkludert meg? Hun ramser videre opp en rekke risikofaktorer som vil gi konsekvenser for skolens omdømme og tillitsforhold mellom lærer og elev, Brusevold «ser en klar risiko for at blogg kan skade arbeidsplassen som helhet, samt arbeidstakere», men sier ikke noe på hvilken måte hun mener at den vil skade. Er det muligheter for at personer skal bli identifisert så er det klart at det er ikke hyggelig å bli avslørt som en det er blitt varslet om, det er også uunngåelig at det medfører et visst ubehag når regelverket skal følges opp og de involverte skal konfronteres. Brusevold ser ingen grunn til å ivareta varsleren, og vedrørende blogg kan ekstern sakkyndig «heller ikkese at dette er til fordel for noen parter i denne sak.» Interessant hvordan hun kan konkludere.
Thomas Nordgård har unnlatt å besvare mine henvendelser, men etter nok en purring sender han en kraftig tilbakemelding til meg vedrørende hans henvendelse til min fastlege.
«Jeg akter selvsagt ikke å gå inn i en polemikk med deg om en leges uprofesjonelle og utilbørlige opptreden overfor meg og mine anliggender.
Med vennlig hilsen
Thomas Nordgård»
Det viste seg (og ble forsterket under kommende rettssak) at den “uprofesjonelle ” og med “utilbørlige opptreden” var Thomas Nordgård selv! Til tross for at ikke Nordgård arbeidet ved skolen mens mobbingen foregikk og ikke hadde grunnlag for å synse og mene noe som helst, så tar han øyeblikkelig stilling og parti med mobberne. Nordgård (i sin stilling!!??) tenkte altså ikke lenger enn kommunaldirektør mfl. og stoler blindt på sine tidligere kollegaer/venner. Det går ikke så bra når en mister fullstendig fokus og blander roller, mens en samtidig skal prøve “å stoppe ballen” med uærlig opptreden!!! Slik som for eksempel hans svar i overstående e-post hvor kart og terreng stemmer like lite her som i Kari Henriksen sin klage til kommunelegen! Mer om det hører til i et annet “skriv”.
NB! Nå står en etterlengtet sommer for døra, så neste innlegg blir nok ikke før uti juli/august. God sommer til mine lesere, og til alle dere som har sendt mail, svar kommer utover sommeren 🙂
«Arbeidstaker har også mulighet til å varsle media eller på andre måter gjøre opplysningene tilgjengelige for offentligheten. Det er viktig at arbeidstaker kan varsle til media i de tilfeller der intern varsling eller varsling til tilsynsmyndighetene ikke virker eller ikke er hensiktsmessig. […]Terskelen for at en kan gå til media med en sak er derfor høyere enn den er ved varsling internt eller til tilsynsmyndigheter. Arbeidstaker skal ikke gå ut med grunnløse eller svakt funderte påstander. Det skal imidlertid ikke stilles strenge krav til arbeidstakers vurderinger og dokumentasjon. Spørsmålet er hva arbeidstakeren hadde rimelig grunn til å tro der og da.»
“Rystende behandling av arbeidsgiver Tromsø kommune etter at fastlege slo alarm om arbeidsmiljøet på Sommerlyst skole, og meldte denne varslingssak m/gjengjeldelse 11. januar 2012 til Arbeidstilsynet! Jeg ønsker med denne bloggen og åpne boken å gi innsyn i alle detaljer i hvordan Tromsø kommune har håndtert min varslingssak med påfølgende gjengjeldelse, mobbing og trakassering. Etter å ha vært i prosessen i snart 5 år er det nå enklere å forstå hvorfor mobbing og trakassering får fortsette på skolens arena. Når hovedverneombudet i Tromsø kommune i møte uttaler at også min sak er håndtert i tråd med Tromsø kommunes “standard håndtering” av Arbeidstilsynets pålegg, er det betenkelig. Et paradoks er det også at hvis ledelse hadde fulgt arbeidsgivers egne retningslinjer, hadde min varslingssak ikke blitt så stor og omfattende sak, men bidratt til å forbedre skole arena både for kolleger og elever.
Dokumentasjon/bevismaterialet som jeg har til hensikt å offentliggjøre gjennom blogg vil bl.a. gi leserne et godt bilde av hvor gjennomsyret og sterkt problemet er forankret både ved Sommerlyst skole og i kommuneadministrasjonen. Dokumentasjonen vil også gi leserne et skremmende bilde av styrkeforholdet mellom Tromsø kommune, den ansatte, Arbeidstilsynet, Utdanningsforbundet, innleid bistand m.fl. Hovedårsaken til at jeg nå velger å offentliggjøre alle detaljer i sak er todelt, en privat og en av allmenn interesse. Den private delen er en del av min sorg- traumebearbeiding etter den behandling jeg har vært utsatt for av arbeidsgiver. Det er åpenbart at kommunaldirektørens håndtering har vært sterkt belastende, i perioden fratatt meg livskvalitet og gjort meg alvorlig syk. 5 år med “livet på vent”, fanget av en hensynsløs arbeidsgiver og uten mulighet til å gå tilbake til arbeidsplassen. Til tross for at jeg pga. varsling har vært sykmeldt har jeg hatt mer enn fulltidsjobb med å kjempe for å få frem fakta og rettferdighet i saken. Jeg må også erkjenne at uten medhjelpere og støtte i saken fra mange hold, hadde dessverre også jeg som mange andre, ikke maktet å “stå han av” mot mektige Tromsø kommune. Den allmenne interessen er forankret i at jeg gjennom prosess dessverre har erfart at jeg som varsler ikke er alene med å oppleve en livsfarlig behandling av arbeidsgiver Tromsø kommune. Etter hvert som deler av varslingssaken har kommet frem i media har jeg blitt kontaktet av et antall ansatte/tidligere ansatte som bekrefter at vi er mange som har fått den samme behandlingen av arbeidsgiver.
Det hele startet med at jeg over en periode fra 2009 meldte fra riktig tjenestevei om flere hendelser jeg anså som så alvorlig at det var min plikt å varsle. Dette var hendelser som ikke bare gikk ut over meg, med kjefting og sabotering av undervisning, men aktuelle læreres oppførsel gikk også utover elever. Varslingene dreide seg bl.a. om flere tilfeller hvor kollega er preget av rusproblemer, seksuell trakassering utført av lærer mot elever og kollega, truende opptreden, utsatt for fysisk og psykisk vold og tjenesteforsømmelse av ledelse m.m. Jeg ble ikke ivaretatt av leder som varsler av hendelser, men i stedet utsatt for gjengjeldelse ved å avsløre meg som kilden til opplysninger ovenfor andre kolleger. Som en følge av varslingene har jeg i ettertid stadig vært utsatt for gjengjeldelser i form av krenkelser – mobbing/trakassering fra et antall kolleger, tillitspersoner og ledelse. Etter at Arbeidstilsynet hadde gransket saken ble det den 26.08.13 gitt 2 pålegg til Tromsø kommune. Frist for gjennomføring 01.12.13.»
I boka Varsling skriver Toril Wik og Nils Sortland at «under revisjonen av Grunnlovens § 100 i 2004 ble både forholdet til arbeidstakeres ytringsfrihet og spørsmålet om deres adgang til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten spesielt kommentert av saksordføreren: Den grunnlovsparagrafen vi får vedtatt i dag, vil måtte medføre en styrkning av ytringsfriheten for ansatte. Det skal være lov å si fra om uheldige forhold på arbeidsplassen, og ansatte i offentlig sektor skal selvsagt beholde sin ytringsfrihet fullt ut. Den praksis vi ser, for eksempel i en del kommuner, om at ingen ansatte får lov til å ytre seg i media om nær sagt noe forhold som har med kommunens virksomhet å gjøre, er klart i strid med det vernet Grunnloven nå vil gi ansatte.» «Den ansattes lojalitetsplikt er knyttet til arbeidsgiverens legitime og saklige interesser. Arbeidsgiver kan derfor ikke påberope seg lojalitetsplikten for å beskyte egne ulovlige, skadelige eller uetiske handlinger. (Ot.prp. nr. 84 (2005-2006)»
Jeg mottok flere henvendelser fra media, men intervju var lenge uaktuelt. Jeg var helsemessig preget og håpet i det lengste at arbeidsgiver skulle ordne opp. Denne naiviteten endret seg imidlertid, spesielt etter at rektor Barman-Jenssen og kommunaldirektør Kari Henriksen benyttet seg av media til å fremme sine interesser til saken. Dette skjedde ved flere anledninger og var traumatiske opplevelser. Det tok lang tid før jeg igjen fikk et «normalt forhold» til lokalavisa. Arbeidsgivers kamp var ikke rettet mot mobberne, men mot meg! Varsel om oppsigelse og arbeidsgivers forsøk på kontakt med min fastlege var begeret som rant over og ved neste henvendelse fra avisa sa jeg «ja», og et håp var at medias fokus kunne bidra til en løsning.
Rita Esperø Hansen ble systematisk mobbet og trakassert på arbeidsplassen i flere år. Hun hevder at ingen grep inn da hun meldte fra.
Etter å ha stått i mobbesaken siden 2009 har Rita Esperø Hansen samlet opp en mengde dokumentasjon, bestående av blant annet korrespondanser, e-poster, rapporter og avisutklipp.
Opptaket inneholdt grov baksnakking av meg, og en innrømmelse fra kolleger om at de hadde sabotert undervisningen min.
PLIKT: Rita mener hun hadde plikt til å varsle om mobbingen.
PUBLISERT:26 NOVEMBER 2014 14:02SIST OPPDATERT:29 NOVEMBER 2014 10:14
Skrevet av Renate Pettersen, Marte Gilstad og Tom Benjaminsen (foto)
Rita Esperø Hansen sitter hjemme i Tromsdalen, omgitt av ringpermer fulle av rapporter, e-poster, korrespondanser og referater fra de siste fem årene.
– Jeg mener saken er så prinsipielt viktig at den må ut. Mange mobbeoffer vegrer seg for å snakke om mobbingen fordi det er forbundet med skam. Jeg mener det er noen andre som bør skamme seg i denne situasjonen.
Hansen reagerer kraftig på hvordan Tromsø kommune som hennes arbeidsgiver har håndtert gjentatte saker hvor hun har varslet skoleledelsen om ting hun mener er sterkt kritikkverdig.
– Til tross for at Tromsø kommune har et godt regelverk som i detalj beskriver hvordan ledere skal håndtere varsling, har jeg selv både observert og erfart at kommunen ikke følger eget regelverk. Jeg mener ledelsens holdning og tilnærming til problemet bygger på at man er mer opptatt av skolens omdømme enn å anerkjenne mobbing. Det er vanskelig å se for seg at problemet med mobbing på skolene skal kunne løses uten en holdningsendring hos kommunen, sier Hansen.
Hansen hadde allerede jobbet flere år som lærer på Sommerlyst ungdomsskole da hun i 2009 så seg nødt til å melde fra om flere hendelser hun anså som alvorlig.
– Det var min plikt å varsle. Det gikk ikke bare ut over meg, med kjefting og sabotering av undervisning, men den aktuelle lærerens oppførsel gikk også utover elevene sier hun.
Hansen opplevde at hun ikke ble ivaretatt som varsler av hendelsene, men at ledelsen gjengjeldte med å avsløre henne som kilden ovenfor andre kolleger.
– Det oppleves som et spill for galleriet når Tromsø kommunes øverste politiske ledelse maner alle til mobilisering mot mobbing. De eneste som i praksis besitter verktøyet til å redusere mobbingen på skolearenaen er kommunaldirektøren og byrådet, sier Hansen.
Tromsø kommune har på sine egne nettsider lenket til Arbeidstilsynets regelverk når det kommer til mobbesaker.
I regelverket står det blant annet at «Arbeidstaker har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. I noen tilfeller har imidlertid arbeidstaker også en plikt til melde fra. (…)Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler, eller som på andre måter gir til kjenne at han eller hun planlegger eller vurderer å varsle, er lovstridig. Arbeidstaker må likevel tåle saklige motargumenter eller motbevis knyttet til de kritikkverdige forholdene.» Videre står det at virksomheten skal ha en rutine for mobbesaker og at «Det er naturlig å forvente at konkrete tiltak blir gjort, og at føringer blir gitt for å unngå gjentakelser».
Hansen mener Tromsø kommune som arbeidsgiver langt fra har fulgt regelverket hva angår hennes varslinger.
I mai 2012 ble en båndopptaker funnet på Hansens kontor på Sommerlyst ungdomsskole. Byrådet anmeldte hendelsen, men saken ble henlagt av politiet. På Sommerlyst ungdomsskole var det ifølge Hansen ingen tvil blant kollegiet om hvem som hadde plantet båndopptakeren.
– Jeg fant båndopptakeren, og etter å ha hørt hva som var tatt opp leverte jeg det umiddelbart til rektor ved skolen. Opptaket inneholdt grov baksnakking av meg, og en innrømmelse fra kolleger om at de hadde sabotert undervisningen min, sier Hansen.
Båndopptaket gjorde situasjonen verre, og Hansen forteller at hun opplevde stadige gjengjeldelser fra ledelsen og kolleger.
– Blant annet ble jeg utpekt som syndebukk, noe som førte til omfattende gjengjeldelser som kjefting, trusler og utfrysing, sier hun.
Hansen understreker at hun har hatt gode kolleger ved ungdomsskolen, som holdt henne informert og som snakket med henne.
– Flere tok kontakt og sa at de måtte «ligge lavt» og ikke kunne støtte meg åpenlyst fordi de var redde for konsekvensene.
Dette mener Rita Esperø Hansens fastlege: – Hun blir ikke tatt på alvor (https://www.itromso.no/nyheter/i/m1OXPq/blir-ikke-tatt-pa-alvor)
Høsten 2012 var det igjen på tide å komme tilbake til skolen, og Hansen hadde ikke hørt om noen videre utvikling i saken om båndopptaket. Hun hadde før sommeren bedt om å få bytte alderstrinn i alle fag, slik at hun ikke behøvde å samarbeide og holde kontakt med dem som mobbet henne. Det fikk hun ikke.
I november 2012 ble hun hundre prosent sykemeldt fra jobben.
På nyåret var hun hos fastlege Trond Hafstad. Hun la fram båndopptaket, og etter å ha lyttet til det kontaktet fastlegen Arbeidstilsynet.
Da ble det fortgang i saken, Arbeidstilsynet uttalte at «Tromsø kommune som arbeidsgiver ikke har gjort nok for å løse saken, og at det for alle parters skyld (…) for lengst skulle vært iverksatt nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å ordne opp». Arbeidstilsynet påla Tromsø kommune å «iverksette aktiviteter for å avdekke og rette opp det som innvirker negativt på Rita Esperø Hansens psykiske helse og velferd slik at hun får en arbeidssituasjon som hun opplever som forsvarlig». Det ble bestemt at det skulle benyttes ekstern sakkyndig bistand i arbeidet med å etterkomme pålegget. Det ble understreket at begge parter skulle ha tillit og gi aksept til den eksterne bidragsyteren.
Advokat Toril Wik er sterkt kritisk til kommunens håndtering av saken, og mener de bryter med lovverket. Les hennes kommentar til saken her. (https://www.itromso.no/nyheter/i/A3jjJz/kritisk-til-handtering)
Slik skulle det derimot ikke gå. Firmaet «Samspill og harmoni» ble innhentet, men Hansen hadde ikke vært i kontakt med firmaet før de ble satt på saken. Det ble senere avholdt et møte mellom Hansen, hennes advokat og firmaet, men Hansen hadde ikke tillit til firmaet, og mener derfor at hun ikke hun ble hensyntatt i prosessen. Blant annet ville firmaet at Hansen skulle stille opp på et oppstartsmøte på Sommerlyst ungdomsskole.
– Dette er det jeg vil kalle en høyst kritikkverdig tilnærming til en slik sak, og jeg var verken fysisk eller psykisk kapabel til å stille opp uten manglende tilrettelegging, sier Hansen.
Hun mener at rapporten som ble fremlagt av selskapet som skulle granske saken ikke holder vann.
– Rapporten beskriver det generelle miljøet, men går ikke inn på varslinger som er det grunnleggende i saken, mener Hansen.
– Vi leser daglig om mobbing blant barn og unge og det stilles spørsmål til økningen i saker til tross for økte ressurser i arbeid mot mobbing. For å få bukt med dette tror jeg vi må rette søkelyset mot oss voksne og ikke minst legge til rette for gode og trygge varslingsforhold, sier Hansen.
Ifølge Hansen ikke vært noen utvikling i saken, og hun er fortsatt sykemeldt.
Aina Frida Frantzen;«Er stygt redd for at denne saken representerer toppen av et isfjell. Dessverre mistenker jeg at dette kan være vanlig praksis, spesielt innenfor den offentlige sektor. Har selv erfaring fra en kommunal arbeidsplass for ledere ga fullstendig blanke i forståelsen av sitt eget regelverk i forhold til mobbing/trakassering. Min erfaring fra rus og psykiatritjenesten i Tromsø kommune. Det desidert verste er at den dag i dag sitter de samme helsefarlige ledere ved makten! De smykker seg bare med nye titler siden det nå er byregjering her i Tromsø.»
Mari-Mette Graff; «Mobbing kan gi fryktelige konsekvenser for enkeltmennesker. Det å systematisk utsettes for at noen ønsker å «ta deg» gjør noe med den grunnleggende troen på at andre vil oss vel. Når den først er knust, er det fryktelig vanskelig å reetablere den.»
Monica Helland Høvik; «Finnes ikke ord!! Men dessverre er det ikke bare der dette hender.»
Randine Wisløff; «Jeg håper kommunestyret sine representanter, som er arbeidsgiver for alle ansatte i sin kommune, leser dette og tar der inn over seg. Man skal være både fysisk og psykisk sterk for å overleve kameraderi og det som omtales i artikkelen. Det er et sant helvete å stå oppreist når ulvene hyler i kor. Til dere som er øverste organ: Slutt å lukke øyne for det som i realiteten skjer, og pass inderlig på at habiliteten er i orden når saker og fakta skal innhentes. Det er ikke troverdig med en som er fra samme lokalmiljø som den innvarslede. Varslingssaker burde vært løftet UT AV KOMMUNEN og til for eksempel Arbeidstilsynet så slikt som dette og like saker ikke kan skje. Ikke rart man etter endt arbeidsdag, hvis man holdt ut en hel dag, satte seg i bilen for å kjøre hjem og lurte på om der var slik personer som valgte å ta sitt eget liv hadde det. Så dere, som er den reelle arbeidsgiver: Pass på offeret og ikke ledere og andre hylende ulver!»
Emmy Nyheim: «Medfører dette riktighet er det en meget stygg sak …»
Tor Vidar Betten: «Blir uvel av å lese innlegget til Guri Jahr. Her foreligger det pålegg fra Arbeidstilsynet, som før de har gitt pålegg har behandlet saken grundig, og konkludert med at der foreligger brudd på både arbeidsmiljølov og brudd på Tromsø kommunes egne retningslinjer, fortsatt sitter altså Guri Jahr forsøker å så tvil og bagatellisere saken. Begynner å lure på om hun kan være part i denne saken? Erfaring i saker som denne, viser at mobberne ofte deltar i debatter når dette havner i media, for å tråkke på, sykeliggjøre og fortsatt legge skylda på mobbeofferet for at saken har oppstått … Dersom lydopptakerne det refereres til i artikkelen fortsatt eksisterer, så burde de legges ut offentlig, slik at man får høre innholdet.»
Håvar Pedersen: «Kan nesten ikke skjønne at det finnes voksne folk som holder på sånt. Men lurer også på hvor fagforeningen var i dette? Dette er en typisk sak hvor man bør be om hjelp av tillitsvalgt.»
Lillian Fors Kjellmo: «Helt forkastelig!! Og hva driver mennesker til å mobbe systematisk. Denne mobbingen må jo komme fra ledelsen på skolen, siden den ikke ble stoppet. Og hvor var HMS ansvarlig oppi dette??? Dette er rett og slett skremmende.»
«Etter at Angela Westphal satte til side Jon-Helge Vaeng og tok saken i egne hender har fokuset vært å få lukket pålegg. De begynte veldig bra, men virker å ha skiftet retning… En kan undres hvorfor…Hvordan kan de f.eks. lukke et pålegg som jeg ikke har vært deltaker i? Det er ikke mulig å forstå tilsynets grunnlag for lukking og et paradoks er at jeg nå sitter her 3 år etter første sykmelding, 2 pålegg og er blitt sykere. Aldri har avstand til arbeidsgiver vært større. I stedet for å ivareta meg og mine rettigheter blir jeg gjennom en helseskadelig prosess påført uopprettelige skader som gjør at det jeg kan se fram til er langvarig behandling for tapt helse. Jeg opplever et Arbeidstilsyn som har inntatt en passiv rolle etter at Tromsø kommune startet sitt «sololøp». Et tilsyn som brått ble taus i en rekke sentrale spørsmål. En tilsynsleder som vil holde lege utenfor og nekter å tilrettelegge for møte for samme lege som har meldt inn saken. Tilsynet unnlater å igangsette egen varsling av sanksjonering og gir sin velsignelse til et firma som har gjort mer skade enn gagn. Hvor er det tilsynet som skal ivareta i henhold til arbeidsmiljøloven? Mitt liv har praktisk talt blitt satt på vent.
Arbeidstilsynet: «Ekstern sakkyndig bistand, Samspill & Harmoni, er valgt ut via dialog mellom partene.» Her kan en lese at Arbeidstilsynet har byttet ut aksept og tillit med dialog. Det er dokumentert til det kjedsommelige at jeg aldri har gitt min aksept til firma. I møte 12.06. antyder Westphal at jeg hadde en «av og på tillit». Like usannsynlig er det at jeg ikke kan gå ut av en prosess jeg aldri har vært i, slik kommunaldirektør påstår. Det ble under møte igjen fremprovosert beviser som Tromsø kommune påstår de har, men aldri fremvist. På spørsmål om vi kunne se «beviser» hun påstod hadde var svaret fra kommunaldirektør, Henriksen: «Jeg orket ikke å dra med meg permen helt hit, den er blitt altfor stor og tung.» Jeg blir også informert om at kommunaldirektør har gitt meg avslag på søknad om bistand. Først utsetter de meg som ansatt for umenneskelige påkjenninger som gjør meg syk, for så å nekte bistand. Arbeidsgiver virker slik sett ikke interessert i at jeg skal få en god og rettskaffen håndtering …
«Det konstateres at Tromsø kommune nå klart tilkjennegir at Esperø Hansen ikke er ønsket tilbake på Sommerlyst skole. Det konstateres også at saken har blitt trenert i lengre tid […]. Tromsø kommunes uttalelser i brevet av 20. august står i klar kontrast til tidligere uttalelser fra kommunaldirektør Kari Henriksen om at Esperø Hansen selvfølgelig er ønsket tilbake til Sommerlyst skole, senest kom disse uttalelsene i videomøte mellom partene og AT den 12. juni og senere i telefonmøte med de samme parter 26. juni 2014. Påstanden om at Tromsø kommune ennå ikke har kommet i posisjon til verken selv å tilby eller vurdere arbeidstakers forslag til andre løsninger enn å arbeide ved Sommerlyst skole, faller på sin egen urimelighet. Rita har ikke vært kontaktet av arbeidsgiver foruten en gang i mail av 27. juni, hvor kommunaldirektør pr. dags dato blitt kontaktet (av andre enn ordfører) i denne perioden. Det er Tromsø kommune som har trenert saken, senest ved å søke fristutsettelse fra 1. til 20. august. Skoleåret er startet og således er Esperø Hansen sine muligheter til å bli tilbakeført til Sommerlyst skole vesentlig redusert. Det er Tromsø kommune sitt ansvar. Prosessen har med all tydelighet synliggjort behovet for Arbeidstilsynets varsel pålegg slik det er formulert i varslede av 7. juli 2014. Uten et slikt pålegg, er det dessverre lite som tilsier at Tromsø kommune vil være seg sitt ansvar bevisst.»
Under dagens møte kommer kommunaldirektør og enhetsleder med sjokkerende uttalelser:
Kommunaldirektør: «Vi har viktige personer med i møtet og kan ikke se at Rita har behov for spisskompetanse eller advokat i denne fasen. Er innforstått med at Rita vil tilbake til Sommerlyst, men må allikevel spørre igjen om hun også tenker andre løsninger. Grunnen er at det kan tenkes at Sommerlyst kanskje ikke er den rette plassen å komme tilbake til».
Enhetsleder: «Det vil både for Rita og øvrige ansatte på Sommerlyst bli vanskelig om Rita kommer tilbake til skolen. Det er flere forhold som tilsier det. Et av dem er at Rita ikke har tiltro til ledelsen og andre ansatte. I tillegg til dette vanskeliggjør også det at skolen er under renovering/bygging. Vi opplever det også at Rita heller ikke har medvirket i saken, og har mange ganger omtalt hele arbeidsmiljøet som dårlig. Jeg har fått alle andre ansatte til ikke å uttale seg i forhold til Rita og saken, men du Rita har jeg dessverre ikke fått den samme avtalen med. Veldig mange er omtalt av Rita, også gjennom media. Det vil bli vanskelig for mange rundt Rita. Her er mange ting. Blant annet oss imellom … manglende tillit både i forhold til meg, men også til de andre i ledelsen. Jeg tenker derfor at det er best at du flytter over på en annen ungdomsskole».
Tillitsperson: «Mener enhetsleder å si at Rita ikke passer inn på Sommerlyst?»
Enhetsleder: «Ja, det vil bli vanskelig å få til en slik prosess. Vi har allerede hatt prosessen. Mye har skjedd over flere år. Må være ærlig på det, det er ikke bare å komme tilbake en tirsdag. Har gitt beskjed til øvrige ansatte at de ikke skal kommentere eller skrive noe. Dette er en sak de ikke har noe med å gjøre, men som jeg skal ta meg av. Forstår at Rita har hatt behov for å uttale seg hvordan hun har det. Lang forhistorie og om vi skal gjennom alle detaljene, da vil vi slite.»
«Byråd for oppvekst i Tromsø kommune, Anna A. Fyhn, er glad for at folk markerte sin motstand mot mobbing. – Antall barn som opplever mobbing i Tromsø er altfor høyt. Hvert eneste tilfelle er et for mange. Elevundersøkelser avdekker at flere hundre barn har opplevd mobbing i Tromsø. Det skjærer i hjertet mitt å høre det, sier Anna A. Fyhn, som oppfordrer alle til å ta tak i samfunnsproblemet.»
Er rettssak løsning? Wik er skeptisk av to grunner: Jeg er antakelig for syk og noe holder på å skje i ledelseskulturen. Demokratiske prinsipper brytes daglig. Hva vil det gjøre med meg? Vi snakker om Norberg-saken.. Det produseres “bevis” i ettertid og det lyves over “en lav sko” i rettssaler …
«I henhold til arbeidsmiljøloven §§ 2-5 jfr.2-4, har arbeidstaker et generelt vern mot ulovlig gjengjeldelse som følge av varsling. Birthe Eriksen viser til forskning gjennomført av amerikanske “Goverment Accountability Project (GAP) som har identifisert en rekke handlinger som typisk opptrer i kjølvannet av varsling. Handlingene er kategorisert som henholdsvis direkte gjengjeldelseshandlinger og som tildekningshandlinger (“cover ups). Det er interessant å merke at det understrekes at handlingene kan variere i intensitet og at det er en klar sammenheng mellom graden av trussel arbeidstaker representerer og alvorlighetsgraden av gjengjeldelsen. Det kan også være sammenheng mellom de to reaksjonsmåtene. De rene gjengjeldelseshandlingene (“retaliation”) har i henhold til den amerikanske forskningen som mål å overvelde varsleren i en kamp om arbeidstakers “overlevelse”, herunder undergrave hans/hennes troverdighet, karriere, familie, økonomi og tilregnelighet inntil hun/han er brakt til taushet og forholdene det ble varslet om er glemt (“shoot the messenger”). Arbeidstaker kan imidlertid oppleve “angrep” på ytterligere nivå: Det kan i tillegg arbeides for aktivt å “begrave” selve varslet ved å tildekke påstått “wrongdoing” (“bury the messenger”).
Eksempler på typiske gjengjeldelseshandlinger som ble identifisert, er: Å fokusere på varsleren, ikke på forholdet vedkommende har varslet om, bygge opp et negativt omdømme for varsleren, bruk av direkte trusler, isolering, bruk av “feller”, bruk av vold, frata vedkommende arbeidsoppgaver, frysing av karriereutvikling og “svartelisting” i en bransje/industri. Typiske tildekningsstrategier ble identifisert som: Ulovlig bruk av klausuler om taushetsplikt, bruk av endeløse, formålsløse granskninger, skille ekspertise fra autoritet (kun de lojale får fatte de viktige beslutningene, ikke ekspertene), institusjonalisering av interessekonflikter (manglende systemer for objektiv og habil vurdering), tilbakehold av informasjon, hindre at det blir skrevet referat, omskriving, ofring av syndebukker”.»
Gjennom forskning er det avdekket en rekke handlinger som er typiske i kjølvannet av varsling. Jeg har ikke behøvd å lese hva de kom frem til, men se på min egen sak. Min arbeidsgiver fokuserte heller ikke på innhold i varslinger, men på meg som person og vanskeliggjorde meg både indirekte og direkte. Dette blant annet ved å ekskludere meg fra møter og sykeliggjøre meg. Han beordret meg om å ta fri resten av skoleåret og før informasjon om fellesmøte for alle ansatte. Her ble alle informert om opptaket og ledelse bryter taushetsløfte ved å røpe at jeg var mottaker og leverer av opptak.
Nordrik er klar i uttalelse om at rapport utarbeidet av Brusevold aldri skulle vært utgitt. Hun begrunner det bl.a. at:
Metodene fullstendig uegnet (gruppeintervju, manglende historikk og kontradiksjon, fremkomne «svar» som er feilaktig/skadelige for så brukt som «konklusjon»
Ikke gitt innsyn i “materiellet”
Brusevold omgikk pålegg/avtale om FØR-møte
Brusevold igangsatte prosess uten Rita
Brusevold igangsatte intervju med kolleger uten Ritas deltagelse
Trusler, tlf- og mailstorm, sykdom ikke hensyntatt
Innleid ekspertise som skulle “være der for Rita” – lytte, være objektiv – ble tvert imot en verre trussel enn mobberne.
«Maylis» forteller om undersøkelsen de måtte svare på i regi av Samspill & Harmoni. Hun skrev sin klare mening og vet at andre også gjorde det, men det som ble lest opp/gjennomgått i plenum speilet ikke den virkelige verden. «Ikke noe var tatt med, alt var «pyntet på».
«Ting tas ikke med, noe som utelates» «Og så er det det at en skal svare ting som det blir forventet at man skal svare. Ka lønne det seg å svare? Folk har forskjellige motiver for å gjøre forskjellige ting. […]»
Hun sier hun viste om meg, men også om to andre. Hun sier at «mye skulle ha vært ryddet i, men det er alt for mange som ikke tør. Fordi at det er sånn indre forbindelser og som har bukta og begge endene». Hun er mektig lei disse som skal ha overstyring på alt. Hun tar julebord som eksempel og de som styrer det hele – hvem som skal sitte sammen med hvem osv.
Jeg forteller henne at jeg heller ikke fikk vite om julebordet. Hemmeligholdt for å unngå å få noen dit som de ikke ville ha dit. Maylis sier at nettopp det tok hun opp og det endte med et stort rabalder. Kanskje pga måten hun sa det på, «den veien at dette tjener ikke et stort personale i det hele tatt. Hun tok det også opp på tomannshånd med Kirsten (inspektør), «dette med “å late som man ikke hadde husket på” overfor enkelte, og da gjaldt det faktisk også meg». Etter dette fikk Maylis en uforbeholden unnskyldning og ble personlig invitert. Året etter ble hun spesielt invitert på kontoret til G til slikt «før julebordet» og tenkte da «hvorfor, det var da voldsomt.. Jeg dro dit og var på det kontoret og greier, og da skjønte jeg det der med den der «indre gjengen». […]
Vi snakker litt om verneombudet og Maylis sier at hun har sagt det direkte til han, at han passer ikke som verneombud. «Han er fullstendig “bortreist”. Det har jeg også sagt til han.»
Når jeg spør om hun har følelsenav at han blir usynlig når det strammer seg til kommer det et kontant «ja!»
Maylis: «Ja, han var f.eks. ikke på jobb den dagen. Som jeg sa til […[; det er mange måter å kvitte seg med folk på. Er det slik at de driver og leter etter paragrafer for å gjøre det mer “tyggbart”, og er det slik at det ikke finnes lovhjemmel for […]. men det å gå fra en jobb slik du måtte gjøre, det syns jeg er bak alle mål. Det er ikke verdig.»
Jeg sier at jeg tror det er vanskelig å bryte ut av den store massen og si nei, dette kan jeg ikke være bekjent av. Da “rakner hele rekka” og de må stå til ansvar. Det blir som når Tromsø kommune kaller det for en personalsak. Hvis de snur og kaller det varsling med mobbing og gjengjeldelser, vil det utløse et skred av lignede saker.
Maylis: «De tør ikke å face slike ting. Det er lettere å finne billige, enkle løsninger for å komme seg ut av det. Plutselig er det folk som ikke kjenner ei sak fra mer en ei side og som skal være med på å uttale seg og bestemme.»
Som ansatt ved Sommerlyst skole følger jeg Tromsø kommunes eget regelverk for varslinger. Ved å varsle om kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen følger jeg ikke bare min rett som varsler, men også det som er min plikt som samfunnsborger. Jeg har varslet riktig tjenestevei helt opp til øverste leder i Tromsø kommune. Plasstillitsvalgt ble først informert, så verneombud, før inspektører og rektor ble involvert. Når heller ikke det nyttet involverer jeg hovedverneombud Håvard Sandberg. Kommunaldirektør Kari Henriksen som øverste ansvarlige ble gjennom flere møter informert om kritikkverdige forhold ved skolen. Derfra går veien videre via byråd for utdanning Anna Amdal Fyhn og ordfører Jens Johan Hjort. Underveis har jeg opplevd mange lovnader, også fra øverste hold, om at de skal engasjere seg i saken for å sikre en forsvarlig håndtering, for så å kapitulere og bli tause. Jeg ba så innstendig om hjelp, jeg gråt og var til tider fullstendig oppløst i møter, men uansett hvor mye jeg tryglet var det til ingen nytte. Jeg kunne likeså godt brukt energien på å flytte stein. Jo lenger jeg strakk meg for å få hjelp, desto mer lukket det seg foran meg.
Så hva gjør jeg i en fortvilet situasjon? Når jeg opplever at kommunens siste skanse og øverste ledere ikke følger opp. Jeg er på sammenbruddets rand og tvunget til å foreta livredning på meg selv. Det hadde blitt noen telefoner fra folk som mente at min sak var graverende og fortjente å komme “ut i dagslys”, og jeg var av flere oppfordret til å starte blogg. Slik jeg så det hadde jeg ikke annet valg enn å benytte meg av media hvis jeg skulle nå frem og det skulle vise seg at blogg ble et viktig redskap i kampen for å «ta livet tilbake». Den utgjorde et positivt vendepunkt for meg og en måte å nå ut med historien. Responsen lot ikke vente på seg og mange engasjerer seg og skriver i kommentarfelt. Raskt seg jeg behovet for å opprette en egen mailadresse. Kommunikasjonen med andre i samme situasjon blir på flere måter felles trøst. Historiene er sterke og berører meg.
Kommunaldirektøren er den som avgjør det hele. I et rystende utspill til media synliggjør hun mangel på faglig og moralsk handlekraft og brått blir det viktig å formidle hva som foregår innenfor kommunens vegger. Jeg er innforstått med at en så omfattende sak som min vil medføre mye arbeid med å gjennomgå alt materiell, men det skulle bli så mye mer. Før jeg kan starte blogg går det flere uker med forberedelser. En lang tankeprosess går med til spørsmål som hva jeg ønsket å oppnå, og hva med de negative sidene. Det er nok mange der ute som ikke ønsker en slik blogg velkommen, så jeg må være forberedt på negative reaksjoner. Jeg må også vurdere opp mot egen helse, for når jeg først setter i gang vil det kreve en viss progresjon av innlegg og oppfølging av kommentarfelt, i tillegg til at jeg stiller strenge krav til kvalitet.
«Bloggen skal i hovedsak bidra til å dokumentere arbeidsgivers håndtering/prosess og sette fokus på betydningen av økt og riktig kompetanse i opplæring i HMS/AML. Etter hvert vil også bevis for at det dreier seg om flere varslinger og omfattende krenkende handlinger bli offentliggjort. Kanskje dette også kan bidra til at andre i lignende situasjon kan få mot til å si fra, stå frem og tale mobbingen i hjel. At jeg må gå til det skritt å offentliggjøre min sak føles som nok et overgrep fra arbeidsgivers side, men er et nødvendig ledd i å ta livet tilbake på, ganske enkelt fordi jeg som varsler ikke er blitt gitt annet valg.»
Hentet fra blogg; tromsokommunefarligarbeidsplass
Jeg er heldig og får kyndig og nødvendig hjelp, og sammen med tillitsperson gjennomgår jeg alle permer og innhenter annen dokumentasjon. Min mann påtar seg jobben med skanning og klargjøring i forhold til tema. Alt er krevende og tar oss flere måneder, men er verdt strevet for bloggen blir et viktig talerør. I all hovedsak benyttes den til å dokumentere handtering av min varslingssak. Dokument som inneholder private og sensitive opplysninger blir sladdet og inneholder ikke informasjon om arbeidskollega, men informasjon om skoleledelsens handtering av sak ved skolen og Tromsø kommune- sentralledelses videre handtering av Arbeidstilsynets pålegg. Viktig er det at alle innlegg er forankret i gjeldende lover og regler og jeg er også innforstått med at jeg er ansvarlig for det som skrives i kommentarfeltet. Ytringsfriheten og retten til å benytte meg av media når mine varslinger ikke ble handtert av ansvarlige. Det levner ikke tvil at hvis det hadde fremkommet noe på min blogg eller facebook-side som var i strid med lovverket, så hadde nok den «mektige kommunen» med sine ressurser for lengst anmeldt forholdet.Det er overordnet at alle etiske retningslinjer blir fulgt og dette er ikke en «rosa-blogg», men en blogg fra virkeligheten med blikk innenfra om destruktive krefter. Jeg rådfører meg med to uavhengige advokater og varslingsregelverket er klokkeklart:
«Arbeidstaker har også mulighet til å varsle media eller på andre måter gjøre opplysningene tilgjengelige for offentligheten. Det er viktig at arbeidstaker kan varsle til media i de tilfeller der intern varsling eller varsling til tilsynsmyndighetene ikke virker eller ikke er hensiktsmessig. […]Terskelen for at en kan gå til media med en sak er derfor høyere enn den er ved varsling internt eller til tilsynsmyndigheter. Arbeidstaker skal ikke gå ut med grunnløse eller svakt funderte påstander. Det skal imidlertid ikke stilles strenge krav til arbeidstakers vurderinger og dokumentasjon. Spørsmålet er hva arbeidstakeren hadde rimelig grunn til å tro der og da.»
I de siste månedene har kommentarfeltet i bloggen blitt oversvømt av spam og det av noen som ikke har gode hensikter. Jeg åpner selvfølgelig ikke disse eller lenkene som vedlegges, men allikevel tar det tid å slette. Eksempelvis var det over 80 en dag (se bilde) og flere av de på opp mot 100 sider!! Det verste er at de seriøse blir borte i all «post». Jeg tar ikke sjansen på å åpne noe og dermed blir også de slettet. Det framkommer av IP-adresser at disse er fra en håndfull personer, og det gjøres undersøkelser om hvem de tilhører. Dette minner stort om erfaring fra min tidligere blogg; Tromsokommunefarligarbeidsplass, hvor det viste seg at de som skrev negative og hatske kommentarer (som ble brukt mot meg av arbeidsgiver!!) var nettopp fra datamaskiner tilhørende Tromsø kommune, avd. Sommerlyst skole!!!! Jeg kommer tilbake til dette i senere innlegg.
Som en konsekvens av den nå pågående «innsatsen», fra noen som ikke liker bloggen og dens innhold, ser jeg meg nødt til stenge kommentarfeltet for en periode, men åpner opp for at seriøse kommentarer kan sendes meg på e-post (tromsokommunefarligarbeidsplass@yahoo.no). Ellers så har det igjen blitt et lengre opphold siden siste innlegg. Denne gang grunnet reise. Slike «hopp» vil det fortsatt være, men neste innlegg kommer i slutten av uka. Ha en fin kveld!
28. april – Jobbfast, Haukeland universitetssykehus
«Jobbfast er en forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet som ble opprettet høsten 2011. Tilbudet inngår i den polikliniske virksomheten ved Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland universitetssykehus. De som henvises er personer med helseplager relatert til konflikter, mobbing, varsling og seksuell trakassering på arbeidsplassen.»
Fra epikrise: «Hun har en depressiv episode av moderat grad og hun har posttraumatiske stressymptomer. Traumet hun beskriver vil ikke fylle kriteriene for en livstruende hendelse ifølge ICD10 slik man tradisjonelt har tenkt. Mange av hendelsene har imidlertid kommet brått på og symptomatisk ligger opp til de med posttraumatisk stresslidelse. […]uønskede handlinger på arbeidsplassen (NAQ-22) skårer REH 77 for den verste perioden […]. I befolkningsstudier regner man det som lav intens mobbing i området 33-34 og høyintensiv for 45+.»
På Jobbfast møtte jeg et team bestående av leger, psykolog, psykiater, fysioterapeut og arbeidskonsulent og et intensivt program med utredning, behandling og rehabilitering. Alt i løpet av ei kort uke. Det var hensiktsmessig, både for at jeg fikk fastslått at mine helseplager var relatert til arbeidssituasjon og at jeg raskere fikk avklart og igangsatt behovet for videre behandling. Uten dette tilbudet ville jeg med stor sannsynlighet fått et adskillig større symptomtrykk med de konsekvenser det ville fått. På Jobbfast fikk jeg fortelle deler av min historie, men greide ikke å åpne opp «alle innvendige rom». Jeg greide ikke å være åpen om det jeg betegner som det verste. Skambelagte overgrep skulle fortsatt bli liggende i et par år til. Samme dag som jeg skulle innlegges fikk jeg tilsendt ferdigstilt rapport av ekstern part, Brusevold. Til tross for advarsler om å ikke lese den smuglet jeg en kopi med i kofferten. Ei sykehusseng viste seg å være et egnet sted for den slags lesestoff. Belastningen rapporten ga meg hindret helt klart for en mer effektfull behandling. Rapporten var et nytt overgrep satt i scene av arbeidsgiver. Vel hjemme starter jeg det møysommelige arbeidet med å korrigere og gjøre tilføyelser i rapport. Den var så gjennomsyret av feil og mangler at det er i utgangspunktet en umulig oppgave. Det ble 2 tøffe uker og i ettertid må jeg erkjenne at jeg hadde ikke godt av det.
«De kroppslige reaksjonene du har forteller tydeligere enn noe annet at det har skjedd mye traumatisk. Slike reaksjoner klarer ingen å fabrikkere.»
«Som det framgår av undertegnedes brev av 6. mars kreves framlagt en rekke relevante dokumenter, herunder personopplysninger (også mulige sensitive personopplysninger) om min klient, Rita Esperø Hansen. Dette kravet er ikke imøtekommet av verken Tromsø kommune eller Gry Brusevold. Undertegnede purret ved brev av 28. mars, hvor det også ble presisert at datatilsynet ville bli kontaktet dersom undertegnede ikke fikk framlagt de relevante dokumenter som var krevd framlagt». (Advokat Toril Wik)
Kommunaldirektør Kari Henriksen er raskt ute når «bestillingsverk» fra Brusevold foreligger. Hun sender brev til Arbeidstilsynet hvor hun har plukket noen «positive momenter» fra rapport:
«Gjennom kartleggingen som er beskrevet i fyldig rapport, har oppdragstaker bl.a. gjort følgende oppsummering av arbeidsmiljøet på Sommerlyst skole:
Godt arbeidsmiljø
“Høyt under taket”
Høy trivsel
Saken henger over arbeidsplassen
Det er lov å diskutere saker på et saklig nivå
Arbeidstakere blir værende i sine stillinger
Arbeidstakere kjenner seg ikke igjen i det som fremgår av mediedekning
Arbeidstilsynet har tydeliggjort sitt pålegg i møter 4. og 24. februar (jf. overfor): “Om mobbing og trakassering har funnet sted eller ikke, må den prosess som iverksettes av Samspill & Harmoni, avdekke””. I forhold til dette punktet har oppdragstaker gjort følgende oppsummering:
Samspill & Harmoni har ikke avdekket at mobbing og trakassering har funnet sted.
Tromsø kommune har iverksatt aktiviteter for å etterkomme Arbeidstilsynets pålegg. Tromsø kommune ønsker å finne en løsning i denne sak.
Arbeidet har vært forankret kjøreregler.»
Hva gjør jeg videre?
Min sak har en juridisk side og en klar helsemessig side. Momenter som ofte er motstridene i forhold hva skal man gjøre videre.
«Det med diagnose har sammenheng til det som har foregått på jobben, men kan ikke konkludere med akkurat hva som er foregått. Bortsett fra det som er fortalt. Jeg har ikke hatt så mange saker som er verre enn Ritas. Når disse menneskene kommer tilbake igjen i jobb, er de paranoide og de begynner å tolke ting som folk sier, men som ikke er ment som de tolker det, men nettopp for de har en annen erfaringsbakgrunn. Derfor så trenger Rita en terapeut som følger henne under jobb, det ene for det akutte symptomene som hun nå sliter med i forhold til det PST og angst og det som går på det at når man kommer i jobb og må på en måte lære seg å tolke verden igjen på nytt. Ingvar Wilhelmsen sier at fantasien er alltid verre enn virkeligheten, derfor er det både nyttig og nødvendig gå få lest dokumentene som danner bakgrunnen for saken til Rita. Og selv om virkeligheten er ille, så slipper man i alle fall å gå rundt å lure.»
Lege: «Bestemt at det skal sendes ny melding til Arbeidstilsynet med kopi av meldingen vil gå til NAV med tanke på å få vurdert om hun kan ha posttraumatisk stresslidelse etter de hendelsene hun har hatt på jobben. Det kan da dreie seg om en yrkesskade. (..).»
Datatilsynets kommentar til Tromsø kommune sin unnlatelse av å imøtekomme krav om utlevering av personopplysninger mv. kan leses i sin helhet under Dokumentasjon. (27.1.)
Jeg hadde fått bekreftelse fra kommunaldirektør Kari Henriksen om at jeg ville få bistand, men da bistand uteble ble det helt nødvendig for meg å få avklaring. Lege kontaktet kommunaldirektør og i samtalen bekreftet kommunaldirektør at de skulle bistå med hjelp. Dagen etter sender hun mail hvor hun går bort fra lovnaden. En kan vel si at hun bløffet seg ut av situasjonen.
Advokat Breirem bekrefter i skriv til Advokatforeningen at hun aldri har akseptert endelig valg av ekstern part. Breirem skriver også at hun føler seg “misbrukt” av Brusevold for å sikre seg et oppdrag.
«Frihet betyr retten til å si det andre ikke vil høre» Ukjent opphav.
Klokken 11:48, på vei til møtestart med Arbeidstilsynet, sender HVO, Håvard Sandberg, SMS til meg:
«Hei Rita, hovedverneombudet her. Jeg kommer til Linken ca. 1230 hvis det er noe du vil orientere om. Håvard»
Jeg: «Takk for henvendelse, men det kom litt sent! Vi når nok ikke noe før møte, men håper du fyller rollen og bidrar under møte. Mvh Rita»
Utdrag av referat fra møte med Arbeidstilsynet (transkribert fra lydopptak)
Tilsynsleder i Arbeidstilsynet, Angelica Westphal:«Noen ganger oppnår man ikke det ønskede målet, og det er ting vi kunne kritisert kommunen for. Vi er ikke fornøyde med Tromsø kommune sitt arbeid og vi kom ikke i mål. Arbeidstilsynet lukker pålegg selv om vi ser noen svakheter. Tromsø kommune har ikke håndtert saken optimalt. Nødvendig å arrestere kommunen på en del ting og gi pålegg. […] S&H startet en prosess i Tromsø kommune og selv om det kom innspill om at Esperø Hansen ikke hadde tillit eller aksept til Gry Andersen Brusevold, så valgte vi å se bort fra klagen.»
L, tillitsperson for Rita: «Ingen kan ha tillit og aksept til en slik prosess uten å ha møte med vedkommende på forhånd og før prosessen starter. Dette for å kvalitetssikre, noe vi har bedt om gang på gang. At Kari Henriksen refererer til mail hvor Breirem skriver: «…at det kan synes som om Samspill og Harmoni er et firma man kan gå videre med», er jo naturlig. Uvesentlig hvem som har foreslått firma, men det var ikke Rita.»
GH, tillitsperson for Rita: «Rita har over lang tid brukt mye energi på å nå frem til Arbeidstilsynet og Tromsø kommune med at hun ikke har tillit og heller ikke gitt aksept til valg av S&H. Hvordan kan vi forstå en arbeidsgiver som konkluderer med at Rita etter hvert flagger at hun ikke har tillit, når den aldri har vær til stede? Kari Henriksen har gjentatte ganger blitt anmodet om å fremvise den aksept hun påstår og inneha, noe hun ikke har greid. Rita har åpnet opp gjennom sin advokat for at S&H kunne være en mulig aktør, men man skulle gjennomføre et avklaringsmøte i forkant for å kvalitetssikre valget. Deretter skulle det skrives kontrakt. Dette viktige møtet valgte Tromsø kommune å ikke gjennomføre. […]
Advokat Wik: «Pålegg skal avdekke og rette opp(..) for Rita. Pålegg har brutt ned Rita og gjort arbeidsmiljøet enda mer uforsvarlig. Kan bekreftes av leger. Etter å ha fått Arbeidstilsynets bekreftelse på at pålegg skal bidra til noe bedre, ser vi at det ikke er blitt bedre, men mye verre. Dette kan bekreftes og dokumenteres. Arbeidstaker har blitt mye dårligere etter at Samspill og Harmoni kom inn i bildet. Dette kan dokumenteres. Hvordan kan noe lukkes når hovedperson er blitt sykere og opplever at forverring i arbeidsmiljøet ikke gjør det mulig å gå tilbake til arbeidet?»
Westphal AT: «Ja, du har rett, men det er ikke vi som kan gjøre ting bedre. Arbeidsmiljøloven gir Tromsø kommune et stort ansvar for å bidra og tilrettelegge for arbeidstaker. (..)»
Jeg: «Det er de tidligere møter hvor arbeidsgiver opptrådte uredelig, der hvor jeg ofte stod helt alene og opplevde å ikke bli hørt og ivaretatt, som også har bidratt til å fremkalle behov for juridisk bistand.»
GH, Ritas tillitsperson: «Som gift med Rita og til stede i hennes hverdag og ved å se på den reisen hun har vært med på fra den 24.10. og til i dag, så er det umulig å tro, nå når Arbeidstilsynet lukker pålegg, at arbeidsgiver vil takte om og legge den gode siden til. Slik jeg har blitt kjent med korrespondansen fra kommunen så er det ingen grunn til å være optimistisk nå når Tromsø kommune sier de skal bidra. Etter å ha observert kommunes sololøp, er det vanskelig å ta dette på alvor og særlig når en vet at arbeidsgiver ba om lukking av påleggene allerede i november 2013, altså før de hadde påbegynt “forbedrings arbeidet”. For meg var det en bekreftelse på at det var ingen ambisjoner fra kommunens side å bruke dette til å løfte situasjonen for Rita. Avisa skriver om et stort sykefravær i Tromsø skolen på 9,99%. Ikke overraskende. Rita hadde det også vondt i tiden før 24.10., der hun følte saken ble dårlig ivaretatt på skolen. Barman-Jenssen har gjort det “beste han kunne”, men ikke fulgt regelverk. Så kom sentraladministrasjonen på banen 24.10., og etter det har det vært lettere å forstå hvorfor situasjonen var som den var for Rita, når en ser kommunikasjonen fra Kari Henriksen til sin arbeidstaker. […] Med å ikke lukke pålegg, har partene vært nødt til å sette seg ned å finne en løsning. Beklagelig å si at valget AT tar er fullstendig uforståelig og særlig når man hører at argumentasjonsrekka er like uforståelig. Jeg tenker at dette er å feige ut. Dere har en motpart som kjører et tøft løp og antar at dere er glad når dere kan lukke, men situasjon er slik nå at pålegg på langt nær er oppfylt. Den jobben som er gjort er riktig som Kari Henriksen sier: «viktig for å ivareta de 60 andre på Sommerlyst.»
Westphal, AT: «Det kom frem en del ting, men jeg er ikke innstilt på å gå tilbake.»
Arbeidstilsynet varsler lukking av pålegg samtidig som de varsler kommunen om nytt pålegg. Rapport blir ikke nevnt.
«Vi har villet ho Rita vel!» Kommunaldirektør Kari Henriksen.
Udatert skriv fra verneombud, Hugo Berntsen, vedrørende varsel om nytt pålegg.
«I varsel om nytt pålegg har jeg noen kommentarer rundt begrunnelsen for pålegget. For det første savner jeg dokumentasjon og/eller begrunnelse for hva som ligger bak de arbeidsrelaterte helseplagene det henvises til. For det andre stiller jeg meg undrende til at Arbeidstilsynet ikke synes å ha sett til dokumentasjonen fra Sommerlyst angående arbeidsmiljøet på skolen. Det har ikke kommet fram av våre undersøkelser at vi har et dårlig arbeidsmiljø, snarere tvert i mot. Dette underbygges også av at vi har et meget lavt sykefravær. For det tredje mener jeg at Arbeidstilsynet ikke tar hensyn til de ansatte ved Sommerlyst. Denne saken har vært, og er fortsatt en meget stor belastning for flere ansatte ved skolen. Disse blir ikke gitt oppmerksomhet fra tilsynet. Det er svært beklagelig.
For det fjerde stiller jeg spørsmål ved at jeg, som stedlig verneombud ikke er kontaktet av Arbeidstilsynet på noen som helst måte i denne saken.
Dersom det er ønskelig stiller jeg gjerne i møte med Arbeidstilsynet.
Hugo bertnsen, verneombud Sommerlyst
Min kommentar til skriv: Berntsens skriv til Arbeidstilsynet taler godt for seg selv og hans inkompetanse som verneombud. Han burde vite at han har ingen rett til innsyn i andres journaler vedrørende helse. Som verneombud fikk han all den informasjon han trengte for å utføre den jobben han på papiret var satt til, men uten at han gjorde noe. Hans unnfallenhet var kjent på skolen, men fikk passere år etter år, sak etter sak, noe som blir bekreftet i kommende rettssak. Dette skrivet fra Berntsen er første gang han som verneombud «klyper tak i en penn» vedrørende min sak, og når han først gjør det så er det paradoksalt nok for å ivareta mobben!
Når du er midt i en historie, er det ikke en historie i det hele tatt, bare forvirring, et dypt brøl, blindhet, vrakrester av knust glass og splintret treverk; som et hus i virvelvind, eller som en båt som blir knust mot isfjell eller feid over stryk, og alle om bord er maktesløse og ute av stand til å stoppe den. Først etterpå blir det noe som kan ligne en historie. Når du forteller den til deg selv eller andre.
Margaret Atwood, Alias Grace
INNLEDNING
Min historie – fra spesialpedagog til varsler og videre til ufør, som direkte konsekvens etter å ha varslet om en rekke alvorlige forhold ved min arbeidsplass, Sommerlyst skole, i perioden 2006-2012. Fastlege slo alarm til Arbeidstilsynet som resulterte i tre omf…attende pålegg til arbeidsgiver.
Ledelsen håndterte ikke varslingene i tråd med egne rutiner og regelverk. Isteden ble jeg avslørt som varsleren og ble utsatt for gjengjeldelser, som etter hvert eskalerte i styrke og omfang. Etter at Arbeidstilsynet kom inn i saken overtok kommunaldirektør, Kari Henriksen den videre handteringen. Her satte hun i gang et “sololøp” hvor hun lot mobberne bestemme løpet, men først gikk hun til media hvor hun frikjente seg selv og alle involverte og hengte meg ut som syndebukken…
Etter årelang kamp mot enhetsleder ved Sommerlyst skole, Rolf Øistein Barman-Jenssens omfattende tjenesteforsømmelse kom endelig hans innrømmelser i oppsigelsesmøte om at Tromsø kommunes varslingsrutiner/lovverk ikke var fulgt og implementert i driften. Til tross for et soleklart lovverk, pålegg og nå rektors erkjennelser om at jeg hadde varslet om alvorlige forhold endret det ikke på arbeidsgivers holdning eller praksis. Arbeidsgivers løsning på problemet var å kvitte seg med varsleren gjennom oppsigelse.
Intensjonen med bloggen er tredelt:
En personlig del som kan sees som del av en sorg- og traumebearbeiding. Å få fram hva som har skjedd er like viktig for meg som å puste. Det er ikke jeg som skal bære rundt på byrder andre er ansvarlige for.
Disse dyrekjøpte erfaringene jeg har tilegnet meg etter å ha stått i prosessen over mange år kan komme andre til gode. Det er en lærdom ingen kan lese seg til, den må erfares! Jeg er kommet ut av tellinga, men vi er mange i samme båt etter å ha varslet arbeidsgiver Tromsø kommune. Å være med på å bedre vilkårene for varslere kjennes meningsfullt midt oppi det vanskelige.
Tingrettsdommen står ikke i forhold til det som fremkom av dokumentasjon og vitneforklaringer i sal 09, fra 9. t.o.m. 17. 11.2020. Med bakgrunn i Domstolloven § 55 vil jeg få frem dette “misforholdet”.
Jeg “roper” ikke lenger til de ansvarlige som fortsatt står stivnet i sine posisjoner. Personen meg er heller ikke så viktig lenger, for jeg vil aldri tilhøre det systemet igjen. Det handler heller ikke om hevn, men om å markere urett, og kanskje mine erfaringer kan være til nytte for andre som står midt i – eller foran en varslersak. Jeg henvender meg også til dem som lever i den villfarelsen av at slikt skjer ikke i Tromsø kommune. Og ikke minst skriver jeg i respekt for de elevene som hadde mot til å si fra. At ikke deres stemmer ble hørt var ikke deres feil, men skyldtes at de ansvarlige var mer opptatt av å gå i hverandres ærend. Tanker om hva disse uhåndterte varslinger førte til for noen elever er en uvisshet og en sårbarhet jeg for alltid vil kjenne på bak brystbeinet.
Jeg starter med å legge ut boka “Sladrehank skal selv ha bank” – sammenfattet mens jeg arbeidet meg gjennom ringpermer, dagbøker, e-poster, skjulte lydopptak, meldinger osv. Her vil jeg gjennomgå, dokumentere og gi innsyn i hele saken. I forbindelse med utgivelse av diktboka; Alt-det-jeg-ikke-kan-fortelle- ble jeg oppfordret av et forlag til å skrive min varselhistorie fra innsiden. Det får bli et annet prosjekt, nå velger jeg denne måten for simpelthen å nå ut til flest mulig lesere. Jeg legge ut “kapittel for kapittel” og etter den følger del 2 og prosessen rundt rettssaken som vil belyse og dokumentere prosess rundt oppstart, selve rettssaken og tiden etterpå.
For at leseren skal henge med og få best mulig forståelse av saken legges det ut i kronologisk rekkefølge. Jeg ønsker at du som leser skal få oversikt og for deg som vil – sette deg godt inn i saken. Jeg tenker at da skjønner du selv…
For ordens skyld kan opplyses at siste innlegg alltid ligger øverst, så for å komme til første og tidligere innlegg må du skrolle deg nedover. Du er også velkommen til å legge igjen en kommentar. Usakligheter vil bli slettet.
TANKEBOKS…
D-faktoren finnes!
Jeg har fått flere henvendelser i forbindelse med rettsaken. Det går mye på motpartens vitner og «fabrikkering» i sin forklaring og spørsmål om ikke det skal kommenteres / motsies. Ja, selvfølgelig skal det gjøres, men alt rundt rettsaken kom…mer senere.
MEN, jeg har faktisk gått rundt og kjent på et behov for å si litt om akkurat det – gi et lite frempek på hvor ille det faktisk står til i vitnestallen til Tromsø kommune! Ondskap kan nok graderes, men så lenge den tar fra et menneske sannheten og gnisten til å virke da mener jeg at D-faktoren er inne. Av forskere kalt «The dark factor» (den mørke faktoren) – en type underliggende personlighetstrekk som innebærer at du er tilbøyelig til å oppføre deg som en drittsekk. (samfunnskunnskap / ondskap-forskere-avlorer-personlighetens-morke-kjerne / 1253691)
I vitneboksen står «Ulla». Vi har vært ansatt på samme skole, men aldri jobbet sammen, heller ikke vært på samme trinn. «Ulla» kunne snakke høyt og nedlatende om andre mennesker – ofte knyttet til religion eller som på annen måte hadde en levemåte hun ikke likte. I sosiale sammenhenger var hun hyggelig, men «smiskete». At hun tilhørte «klikken» og hadde nær relasjon til ledelse gjorde nok at det var vanskelig å motsi henne. Inntil våren 2012 var det aldri noen konflikt eller noe som skulle legge grunnlag for uenighet mellom oss. Derimot var det andre som fikk føle «hennes vrede». Dette vil jeg komme tilbake til i Del 2. Våren og høsten 2012 ble hun det jeg vil betegne som lederen i flokken av mobbere mot meg og det var ingen overraskelse at hun stod på vitnelista. Mine karakteristikker av «Ulla» (som jeg alltid har holdt for meg selv!) Viste seg under rettssaken at var ikke en unik oppdagelse.
«Ulla» starter sitt vitnemål som de fleste andre med at de kjenner meg ikke, og det er så lenge siden på de husker lite eller ingenting, men med hjelp fra kommuneadvokat, Solnes, kommer de på gli og så husker de plutselig mer og mer. Etter hvert er de i stand til å huske små detaljer og to husker drømmene sine, som utrolig nok er nesten identiske!! Men mest av alt husker de mye som aldri har skjedd.
Det er vanskelig for meg å forklare følelser når «Ulla» starter sin fabrikkering, så jeg hopper til dette hvor jeg skriver lapp til advokat Amlie og ber om at jeg må få gå ut av rommet. Han løfter en arm og gjør tegn til at jeg skal sitte. Han sender en lapp med påskrift: Sitt rolig, dette er vårt beste vitne! Jeg stålsatte meg for det ble bare verre og verre – fullstendig surrealistisk! Å måtte sitte stille og ikke kunne protestere på de verst tenkelige krenkelsene var en grusomt. Jeg var blitt plassert ved «ondskapens vugge». Alle som satt i rommet og hørte på fikk nemlig den unike muligheten til å få en «smakebit» av hvordan jeg hadde det i gangene på Sommerlyst. For fullstendig uten anstendighet og filter fremstod “Ulla” slik som hun kunne være i møte med meg. Og nettopp her, i møte med mine vitner og motpartens vitner (mobberne) er det at noe blir oppklarende av det jeg ble utsatt for 8 år tidligere. Det voldsomme hatet «Ulla» og noen andre utsatte meg for, alle urettmessige beskyldninger, fysiske angrep og kanskje verst av alt – truslene og den psykiske påkjenningen med å ikke vite og forstå hva det bunnet i. Jeg forstod at de var sint for at jeg hadde «sladret» om andres avvik, men ikke at det skulle utsette meg for gjengjeldelser.
Nå ramlet det ene skjelettet etter det andre ut av vitneboksen – gamle rykter hadde gjenoppstått og blitt pyntet på. Alle vet hvordan rykter endrer seg fra munn til munn. Fortellingene til «Ulla» og tillitsvalgt fikk jeg i ulike versjoner. Det er det farlige med å lyve, en glemmer hva en har sagt i starten og slik er det også med eksempler jeg skal ta opp her. Det høres kanskje rart ut, men at jeg fikk høre med egne ører det to av disse menneskene hadde å si, er jeg faktisk glad for. Mye ble mer belyst og fakta kom fram. Det er ingen hemmelighet at jeg har gått rundt og vært redd nettopp disse.
Et kort utdrag fra «Ullas» «vitneforklaring»: (Det er vanskelig å velge hva jeg skal trekke fram som eksempel fra en lang og «innholdsrikt tale» .. Men velger følgende hvor «Ulla» bruker elever:
«[…] Fordi at .. fordi om jeg ikke har jobbet direkte med Rita så har jeg hatt noen … jeg kan fortelle om at jeg hadde en klasse i kunst og håndverk. Der var det en elev som hadde tegna eller gjort et eller annet tegning eller maling jeg vet ikke, men elevarbeidet ble revet i stykker av ho Rita Esperø Hansen. Det ble revet i stykker og kommentaren var at det var stygt og det her fikk jeg servert i engelsktimen at kunst og håndverkslærer hadde tatt tegninga til han […] … jeg husker faktisk hvem det var… i ettertid hadde visst ho Rita begynt å bortforklare med .. altså helt sånn.. jeg husker ikke hva det var en gang, men det var helt sånn åhh stakkars det er jo ikke synd på deg. Det var bare sånn barnslig bortforklaring. Jeg husker ikke når det var engang. Det her er episoder som er … altså du gjør ikke det.
Snakket du med din elev om den hendelsen?
Ja ja ja ja jeg hadde hadde parallellklassen ..jeg var kontaktlærer i parallellklassen vi var plassert på Bymyra de første elevene… bygge ny skole det var to klasser som var på Bymyra- og det var de klassene og ho Rita hadde begge to klassene i kunst og håndverk. Og jeg vet, jeg snakket med en tidligere elev her om dager som gikk i min klasse og han hadde lest i avisen og han bare hva er det som foregår? Ho Rita var jo bare så uforutsigbar og dem var livredd ho. Da begynte det å komme, sånn var det jo faktisk. Dem var på tåhev i hennes timer. Fordi ho holdt på med liksom …. Ja en måte å være på som ikke er greit. Rett og slett. […]»
Selv om jeg visste at dette eide ikke rot i virkeligheten, ikke en liten del av det en gang, så ble det for tungt å bære på. Min jobb som lærer var å «reise mennesket» – fremme verdien i det unike og fine som bor i alle – få de bevisste og stolte av egne kvaliteter, ikke det motsatte som det hevdes fra vitneboksen! En spesialpedagog og kunst- og håndverkslærer som bryter ned elevene, tar fra de selvfølelsen … Det er så fullstendig på sidelinja av hva jeg står for både som menneske og pedagog. Så lite eller så mye skal det til for å knuse et menneske. En sa at det sier noe om den som står i vitneboksen og den mørke kjerne som må bo i slike mennesker…
Jeg bestemte meg for å gjøre noe. «Ulla» sa et navn og jeg fikk hjelp av tidligere elever ved skolen til å finne tak i alle med navnet i den perioden jeg var ansatt der. Helt unødvendig, men jeg ville forsikre meg om at ingen av disse har vært i nærheten av et slikt utsagn / hendelse. Jeg holdt også muligheten åpen for at en elev kunne diktet dette opp fordi han var sint på meg etc. Det var viktig at mottaker oppfattet situasjon korrekt og ikke følte seg mistenkeliggjort. Det var selvsagt ikke noen som hadde opplevd noe slikt av meg, og de hadde heller ikke diktet opp noe slikt. Her er noe av det jeg fikk av svar:
S nr. 1: «Jeg var ikke akkurat en mønsterelev på ungdomsskolen og havnet jo i krangler med forskjellige lærere. Men klarer dessverre ikke å huske dette. Prøvde å høre med min mor om hun kunne huske at jeg har fortalt om det, men det kunne hun ikke.» (Her er det en som tror at jeg mener at det er en elev som kunne gjort noe slikt. Mitt svar til han: «Takk for svar […], og du hadde garantert husket det hvis det hadde hendt! For her skulle det være læreren som var «drittsekken» .. Din følelse om at du ikke var en «mønsterelev» er en følelse mange har uten at det behøver å være slik. Jeg tenker at det er mer normalt- og at elever skal protestere og stille spørsmål når de føler for det, og ikke bare være en «passiv mottaker». Det er alltid en grunn til at barn / ungdom opponerer!)
Et siste spørsmål – hadde du [«Ulla»] som lærer? Mvh Rita
Svar fra […]: «Nei, det hadde jeg ikke.»
S nr. 2: «Hei! Jeg klarer dessverre ikke komme på noe konkret. Det vil nok bare være synsing fra min side. »
S nr. 3:«Hei, jeg gikk på Sommerlyst skole i den perioden, ja. Må ærlig innrømme at jeg ikke klarer å huske deg spesifikt, det er en stund siden nå. Jeg gikk i […] klassen hvis det er til hjelp.»
S nr. 4:«Skjønner, ja er enig om at det er noe jeg ville husket. Du får prøve med […] og siden den andre […] gikk i samme klassen som meg.»
S nr. 5 (og den eleven jeg og «Ulla» hadde felles..): «Fikk lest meg litt opp på saken din og må si at det er veldig trist at du [] må gjennomgå slikt. Systematisk utfrysing og David mot Goliat tendenser […] Til saken så kan jeg ikke huske at du har begått noen urett mot meg eller ødelagt noe som var mitt. Håper du har det bra og at du beveger deg fremover med god energi rundt deg […] »
S nr. 6:«[…], har hørt rykta om alt det forferdelige du og [..] blei utsatt for! Æ hadde dæ ikke som lærer, men kjenne noen som hadde dæ og de likte dæ kjempegodt. […] omtalte dæ som streng, men rettferdig og morsom 😊 Håpe du finn ut kæm som har løgge det. Jeg vet at […] i […] fikk mange klaga for at han mobba elevan sine […] Æ skal spørre […] som gikk i […]klassen om dæm huske han og ka han gjore. […]»
Så kan en spørre om det hjalp å få skriftlige bekreftelser på at denne ondskapsfulle påstanden var løgn fra ende til annen? Burde det ikke være nok at jeg selv visste at dette var oppspinn. Nei, jeg må erkjenne at i denne saken så betyr det noe. Kanskje fordi arbeidet mitt bestod av noe grunnleggende i meg. Det er ikke bare det praktiske som en skal videreformidle, men det «etiske» i faget speiler mer i meg. De støtte på selve grunnfjellet i meg – mine personlige egenskaper og kjernetro. (Hele vitneforklaringen, lydfil og transkripsjon vil bli lagt ut under Del 2).
Siste kommentarer