22. juni – Skoleslutt markeres
Jeg får ikke invitasjon til avslutning. Derimot sender rektor mail med beklagelse over at det har ikke vært tid til å ta tak i min sak, samtidig som han lover å ta opp varsling ved skolestart til høsten og ha møte med plasstillitsvalgt og «Ulla». Avslutningsvis skriver han at om jeg ønsker diktafon tilbake, så kan det hentes på skolen. Egentlig burde skolen betalt for den da jeg måtte kjøpe den i all hast for å kunne levere rektor nedkortet opptak. Men det mest oppsiktsvekkende er at rektor leverer tilbake opptak med innhold!! Merkelig, særlig når han samtidig skriver i mail til ansatte og i brev til Arbeidstilsynet «at han er overrasket over at opptaket eksisterer». Det er takket være rektor selv at opptaket eksisterer. I dag takker jeg han for det!
På dette tidspunktet trodde jeg selvfølgelig at originalopptaket var levert til politiet da saken var under etterforskning. Jeg hadde også informert Tromsø politistasjon om at rektor Barman-Jenssen var i besittelse av et lengre lydopptak. Flere år senere framkommer det at Barman-Jenssen aldri leverte inn lydopptak – selve beviset på mine varslinger. Sist han så det lå det i en skuff, men visste ikke hvor det hadde tatt veien …! Jeg blir senere kontaktet av kollega som sier at hun var innkalt til avhør vedrørende lydopptak. Kollega var også omtalt svært negativt på opptaket. Hun reagerte på at politijuristen som avhørte henne navnga andre fra Sommerlyst som hadde vært inne til avhør. Dette bidro til at jeg leverte kopien til lege, og ikke til politistasjon.
E-post fra rektor
«Hei Rita.
Saken rundt opptaket anmeldes av Tromsø kommune. Jeg skulle gått på ferie i morgen men må av personlige […]. Jeg håper at saken rundt opptaket nå kan parkeres og foreslår følgende oppfølging av din sak: Jeg innkaller til et møte med utdanningsforbundet, deg, Leif og meg før skolestart. Her vil agenda være hvordan vi nå kan komme videre med din sak. Ser at Rune Bakkejord er på ferie til 10. august. Foreslår møte mandag den 13. august. Kl. 12.00 hos utdanningsforbundet. Det er sent men jeg tenker det er viktig at det er Rune og ingen andre fra utdanningsforbundet som deltar. […] Jeg kan ikke få til noe annet nå og håper du kan ha en så god sommer som mulig. Lydopptakeren legger jeg i en konvolutt, merker den med ditt navn og legger den i det brannsikre skapet på kontoret. Jeg informerer Vibeke om at du kommer innom i løpet av morgendagen. Skolen vil være helt stengt fra og med mandag. Som sagt forstår jeg at dette er veldig vanskelig for deg og beklager at vi ikke kan gjøre mer nå i ferien. Jeg ønsker deg en god sommer og håper vi kan komme videre i august. Mvh. Rolf Øistein» (Min understreking)
«Arbeidstilsynet stusser over at arbeidsgivers hovedfokus mht lydbåndopptaket virker å ha vært og finne ut hvem som står bak, uten samtidig å ha et tilsvarende fokus på å håndtere både selve innholdet og årsaken til at det faktisk ble gjort et opptak. Arbeidsgiver burde lagt mer vekt på lydbåndopptakets tilblivelse og innhold som faktiske indikatorer på at noe ikke var bra i arbeidsmiljøet ved Sommerlyst ungdomsskole.» (Arbeidstilsynets rapport, 2013)
Fra arbeidstilynets pålegg
Sommerferie, men ikke for alle!
“Gul engsoleie og smørblomst fosset opp av grøftekantene og bredte seg langs stakitt og nettinggjerder, men jeg var blindet for alt dette vakre og gikk sommerferien i møte dypt deprimert. Jeg kan takke nære, gode menneskers omsorg og en tro på at ansvarlige ville rydde opp – det holdt meg blant de levende. Jeg trodde fortsatt på at rektor skulle «ta tak» og videre informere sine overordna. Deler av sommeren ble brukt til å vurdere anmeldelse til Arbeidstilsynet, noe jeg ble rådet til av de som visste om forholdende. Men det var også stor motstand – i hovedsak fra kolleger. Paradoksalt nok ble skjemamengden for omfattende. Jeg greide ikke å «samle tankene» og ga det opp. I løpet av de siste sommerdagene bestemte jeg meg for å legge bak meg mine erfaringer på jobb og starte på nytt skoleår med så blanke ark som mulig.”
fra dagboka
«Å være utsatt for mobbing og systemmobbing oppleves på samme måte som å være utsatt for overgrep, men at det skjer på arbeidsplassen, gjør det enda mer belastende. Som tidligere nevnt er deltakelsen i arbeidet viktig for den enkeltes selvbilde og identitetsoppfatning og vesentlig for utviklingen av den voksne personen. Arbeidet bidrar således til å gi personen en følelse av å bidra med vesentlige aspekter av seg selv, og det gir tilværelsen perspektiv og mening.»
Stress, 2008
3. juli – Avslørt som varsler foran hele personalet!
Jeg sender mail til rektor hvor jeg ber om å få se skrivet med informasjon som ble gitt til hele personalet i forbindelse med opptaket. Jeg skriver at jeg har fått reaksjoner på at mitt navn ble dratt fram under fellesmøte. Det plager meg at jeg ble avslørt som informant og jeg etterlyser også referat. Rektor innrømmer i mail av 4. juli at mitt navn ble nevnt flere ganger under trinnmøte. Han skriver også at det ble diskutert i plenum om jeg kunne stå bak opptaket.
Til: Barman-Jenssen, Rolf Øistein
Emne: Vedr: SV: Vedr: SV: Vedr. info. og referat.Hei, og takk for info.
Har lest gjennom referatene. Opplever at saken dessverre har fått feil fokus fra begynnelsen. Det som best kan beskrive saken er at jeg har vært utsatt for mobbing og trakassering. […] Nå opplever jeg at det er båndopptaket som opptar deg/dere. Hvordan skal egentlig mobbesaker handteres? Regner med at det finnes retningslinjer på det i HMS rutinene. Har saken vært behandlet etter disse retningslinjene? Jeg avventer til etter at jeg har hørt fra deg igjen. […]
Mvh Rita.”
Jeg blir satt ned i stilling uten noe forvarsel
«Jeg har fortsatt ikke fått tilgang til jobbmail hjemmefra. I dag lå det melding i posthylla om at jeg er satt ned til 30 % stilling. Jeg har ikke bedt om nedsatt stilling! Jeg sender mail til inspektør, men får ikke svar, men neste gang jeg sjekker posthylla ligger det ny endringsmelding og nå om tilbakeføring til opprinnelig stilling!.. Attestert 22. august med økning fra 1. august, dvs. to måneder med tap av inntekt!» (Under Dokumentasjon: 16.1.).
6. august – Rektor tar med media på mitt kontor
Dagens Nordlys gjør meg kvalm. «Byråd i Tromsø ber om politiets hjelp etter at lærere ble avlyttet». Bildene som fyller to hele sider slår meg hardt i magen. Et helsides bilde av rektor på mitt kontor, sittende på min kontorstol! Er det tilfeldig at rektor viser vei til nettopp mitt kontor, velger seg min kontorplass av 80 andre? Ledelsen bruker media i fortsettelsen av krenkende handlinger. Til nå har jeg skult for de fleste hva som foregår, men nå blir jeg tvunget til å fortelle. Jeg føler på en inngripende maktesløshet. De får det til å virke som en ansatt (jeg) er problemet og varsling om alvorlige forhold blir ikke nevnt. Rektor uttaler: «Vi har behandlet den saken, og vi har konkludert med at det ikke har foregått mobbing mellom lærere på Sommerlyst skole». «De skal jobbe videre med arbeidsmiljøet». (Under Dokumentasjon16.2.: Avisartikkel 6.8.12).
Hva skulle vært gjort, som ikke ble gjort?
Det ble meldt inn flere tilfeller av krenkende handlinger på elever, utført av lærer. I disse tilfellene varslet jeg videre til inspektør og deretter ble helsesøster koblet inn. Opplæringsloven § 9a-3 sier at hvis en elev eller voksenperson ber om tiltak som handler om det psykososiale miljøet, deriblant krenkende adferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skolen behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i Forvaltningsloven. I loven står det at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Et enkeltvedtak vil si at det opprettes en sak ved skolen. Vedtaket skal beskrive hva skolen skal gjøre for at eleven skal få det bedre. Alt dette unnlot lederne ved skolen å gjøre. I praksis vil det si at disse elevene som mente seg antastet og seksuelt krenket av vedkommende lærer aldri fikk opprettet sak. Det andre er at denne læreren kunne fortsette sin «virksomhet» og kan i praksis ha forgrepet seg på flere elever, uten at det har fått noen konsekvenser.
7. august – Møte med Rune Bakkejord, UDF
Nok et fullstendig meningsløst møte som jeg ikke husker mye fra og tradisjonen tro ble det ikke skrevet referat.
13. august – nytt møte med rektor, inspektør, Bakkejord (UDF) og Mortensen (BHT)
Mine notater og forberedelser til møte:
- Hva er gjort i iht. «Ulla», plasstillitsvalgt og de på kontoret?
- Leif er part i saken – hvorfor er han til stede på alle møter? (Det er utfordrende, om umulig å være fullt åpen, om sak/hendelser med personer til stede som er årsak til mye av problematikken. Hvorfor har han ikke tatt tak i innmeldte saker?
- UDF/Bakkejord har gitt beskjed om at han kommer ikke til å anføre dette som mobbe/varslingssak!! Hva kaller han det da? … og hvor mye “imøtekommende” skal jeg fortsette å være så lenge alt skal være på andres premisser og ingen lytter til det jeg har å si?
- Ledelse må være tydelig på det bakenforliggende – avvik som ikke er tatt på alvor.
Mine kommentarer etter møte:
Møtet varte i to timer. Jeg fikk stilt spørsmål, men ble ikke klokere. Vedrørende punkt 1 var svaret at det hadde ikke vært tid til å ha samtaler. Som svar på punkt 2 skjønte ikke rektor spørsmålet og om mitt stadige mas om «historikken» var det verken tid eller «interessant å henge seg opp i hva som har vært, det viktige nå er å se framover». Underveis i mine forklaringer avbrøt Mortensen stadig: «Jeg forstår at du kunne oppfattet det slik, men det var nok ikke slik det var», «Jeg har snakket med […] og hun har en helt annen oppfatning av saken» …
Mortensen brukte store deler av møtet med å omskrive mine varslinger. Om avføringen prøvde hun å overbevise meg om at det måtte være noe annet og var ikke snauere enn at hun konkluderte med en «gjenglemt frukt»! Ifølge henne var jeg altså ikke i stand til å foreta og stole på egne observasjoner. Den «dårlige stemningen» på kontoret mente hun var noe jeg misforstod. Beate Mortensen gjentok at hun syntes jeg «måtte bli mer bevisst på kommunikasjon». Det eneste som kom ut av også dette møtet var en klar forståelse om at jeg var problemet!
Fra notat
Rektors «referat» fra møte 13.8.:
«Informerer Rita om møte 20.06. Saken er fastlåst. Drøfter videre behandling av saken. Avisoppslag blir nevnt av Rita E. Hansen. Bakkejord sier at han som Ritas tillitsperson ikke anbefaler dette.» (Under dokumentasjon 16.4.: Referat fra møte).
Nytt skoleår og jobbstart
«Allerede rundt påsketider kontaktet jeg rektor og forklarte min situasjon. Han viste stor forståelse og lovet å ta hensyn ved opprettelse av nye team, men tiden går og hele sommeren går i uvisse. Først ved oppstart og utdeling av timeplan kan jeg konstatere at arbeidsgiver ikke har lagt til rette for at jeg skal kunne få gode arbeidsvilkår det nye året. Norsktimene som ifølge Vollan ikke var problemer med å flytte for å gi plass til terapitimer er ikke ordnet og halve stillingen er jeg plassert på mitt forrige team. Jeg kontakter inspektør og svaret jeg får er at hvis han hadde fått vite dette tidligere kunne han gjort noe, men nå var det for sent.
Det er altså jeg som må finne en løsning, og eneste mulighet for å skjerme meg selv er å sykmelde meg fra alle timer på 10. trinn som utgjør 50 % av stillingen. Stressfaktoren øker og beredskapen settes inn for fullt igjen. Det blir lite søvn og den største frykten er grunnet i det uforutsigbare – alt det uavklarte som ikke ble tatt tak i før ferien. Rektor ringer meg flere ganger i løpet av sommeren og innholdet er det samme – hans beklagelser over alt han ikke har fått gjort, at «saken er slitsom for alle andre» og utspørring om hva jeg tenker å gjøre videre. Han bruker ikke begreper som varsling og gjengjeldelser, men «det», «saken» og «de tingene» før han avslutter med sine lovnader. Samtalene er belastende. Ubevisst har jeg begynt å ta til meg noe av det negative. «Alt ekstra» jeg pålegger arbeidsstedet.. Inspektør kalte meg «en vanskelig lærer» i møte. Bortsett fra at rektor har varslet meg per e-post om at opptak ble politianmeldt og etterforsket følges jeg ikke opp. Jeg er blitt tildelt kontorplass rett over gangen fra der jeg var tidligere. Her deler jeg kontor med «Kristiane» en pådriver for at vi skal jobbe sammen – dele klasser og kontor. De andre er «Reidar» og nytilsatte «Beryl».
Det nye året starter med fellessamlinger og jeg er tidlig ute. Ingen ting er som før. Noen smiler når de ser meg, men det er kommet noe imellom, en avstand.. Det utspiller seg gjensynsglede foran meg og folk prater i munnen på hverandre om ferien og sommeren som er tilbakelagt.. Stemmene virker med ett så høy, som folk roper til hverandre. Hvis noen hadde spurt hvordan jeg egentlig har det, så kunne jeg fortalt at jeg ikke hadde hatt noen ferie. At jeg har brukt hele sommeren på å vente at høsten skulle komme slik at ledelse kunne starte det arbeidet de skulle gjort for et år tilbake. Jeg kunne fortalt at jeg ble så deprimert at jeg fikk selvmordstanker. Jeg kunne fortalt at denne sommeren kunne blitt min siste. For den som orket å høre kunne jeg snakket videre om feriedager som ble brukt til psykolog og et voldsomt tankekjør, dag som natt – reprise på reprise av hendelser jeg ble utsatt for året før. Jeg kunne fortalt hvilken belastning det er å bare møte opp her i dag, at konstellasjoner med mange mennesker samlet gir meg angst. At kroppen min reagerer som om det er fare på ferde. Angstaktivering heter det …, men det behøver ikke å bety at jeg er i fare. Det er bare kroppen som er alarmert! Ryggen kjennes bratt, jeg har stivnet der jeg sitter. Blikkene kjennes som glødende kull i ryggen og jeg angrer på at jeg ikke satte meg bakerst. Jeg tenker at likegyldighet er det aller verste … Jeg får lite med meg av det som sies framme ved tavla. Jeg er bare til stede hos meg selv, kjenner på alt det rare som skjer i kroppen. Hver liten bevegelse føles unaturlig. Selv pusten er ikke normal.. den går for raskt og jeg kjenner en velkjent prikking i ansiktet. Panikken bygger seg opp. Redsel for å besvime.. Jeg begynner å skrive, tvinger fokus på noe utenfor kroppen, klyper meg i låret …
Folk begynner å røre på seg. Noen reiser seg, det er visst pause. Suset og trykket i hodet er sterkt. Det gjelder å sette en fot foran den andre, opp trappene og tilbake. Tvinge meg fremover. Forflytningene er verst, men det kjennes bedre når jeg har funnet plassen. Jordet meg til grunnen. Kjenner at det innvendige faller mer på plass. «Kom hit og sett deg.» Det er «Eva». Jeg sier at det går bra. “Olve” slår seg ned ved siden av meg. «Vi må vel holde sammen». «Ja, vi må vel det», sier jeg. “Olve” vet hva jeg gjennomgår. Kanskje derfor han ikke spør meg om noe, for han er redd for at jeg skal prate. «Du har ikke vondt av det du ikke vet.» Tilbake på kontoret blir det litt lettere og nå finner en og annen veien innom, spør hvordan det går og gir meg en klem. Jeg forsøker å svare, men klumpen i halsen gjør det vanskelig. Når arbeidsdagen er over er jeg letta over at jeg kan dra hjem. Men jeg vet at det er en kortvarig lettelse. Det kjennes som hjernen har kontortid døgnet rundt, uansett hva jeg gjør sniker tanker fra jobb seg mellom meg og “det andre”.»
fra dagboka
«Om et mobbeoffer skal tilbake på arbeidsplassen etter en sykmelding, krever det at den som mobber, blir flyttet, og at arbeidsplassen erkjenner at det har foregått mobbing. Det er ikke særlig ofte det skjer at den mobbede kan vende tilbake. Men det er viktig at den som mobber, er borte, fordi vedkommende svært sjelden er i stand til å se at han eller hun har gjort noe galt. Og skal de to fortsatt arbeide sammen, fortsetter mobbingen, kanskje bare mer skjult enn før.»
prætorius, s. 153
14. august – «Lærere ble avlyttet på ungdomsskole i Tromsø: Ville dokumentere mobbing»
Avisa Nordlys har et flere siders oppslag om saken. Også denne gang har rektor latt seg avbilde på et kontor som tilfeldigvis er mitt og avviser igjen at mobbing er et problem ved skolen, men erkjenner «gnisninger». Plasstillitsvalgt, Mona Lucas uttaler at hun opplever arbeidsmiljøet som godt og utover det ønsker hun ikke å kommentere saken. Arbeidsgivers bruk av media for å fremme meninger i saken kjennes som et overgrep og en klar «utstøtelsesmekanisme». Det som står skrevet gikk ikke bare ut over min rolle som lærer, men også min integritet. Det var overskrifter og bilder som ble brukt i artikler som var belastende og direkte ødeleggende. Jeg tenker da særlig der rektor tok med fotograf inn på mitt kontor og brukte min kontorplass som illustrasjon. Kommunaldirektør, Kari Henriksens utspill til media er en offisiell uttalelse om at det er akseptabel adferd av en av deres ledere. Noe er feil når selv de enkleste utfordringer blir skjult bak ord som konflikt, personalsak og vanskelig person! (Under Dokumentasjon 16.3.: Avisartikkel, 14.8.12).
Revidering av leveregler og utbedring av mobbeplan står på agenda
«Jeg kjente med hver nerve i kroppen hva som kunne bli så mye bedre. Jeg satt med erfaring fra innsiden og hadde en unik mulighet til å bidra. «Janne» og «Maylis» som satt ved samme bord roste mine forslag, men referent «Ulla» lot sin penn ligge stille når jeg snakket. Noen hadde tungt for å applaudere andres ideer, og det handlet nok ikke først og fremst om forslag var gode eller dårlige, men at det kom fra meg. Her var det personer med sterke føringer og «sjefen» av klikken hadde bestemt at jeg var den ødelegger faktor på arbeidsplassen. Da må hun komme inn og interferere.. Gode forslag skal helst komme fra dem selv. Følelsen av å ikke bli tatt på alvor var der, men agenda for dagen var så viktig at jeg leverte mine innspill skriftlig til ledelse. Stor var forbauselsen under evaluering av arbeidet da mine forslag (ordrett) ble kreditert en annen på gruppa!
fra dagboka
«Dette trenger vi ikke å bruke tid på, det fungerer helt topp slik det er i dag.» Sagt av en mobber om utbedring av skolens leveregler.
16. august – Verneombud lever opp til sitt rykte..
«Verneombud kommer inn på kontoret mitt. Han sier at noen har reagert og at jeg ikke har det bra. Jeg regner med at han siktet til inneværende dager med samlinger i plenum.. og kan bare nikke bekreftende. Når han spør om det er noe han kan gjøre svarer jeg at han kan begynne med trakasseringen jeg ble utsatt for, 20. juni, av tidligere plasstillitsvalgt som han selv bivånet. Berntsen er bekreftende i at min opplevelse med «Ulla» ikke var bra og skal ta det opp med rektor. Jeg skal få tilbakemelding i løpet av dagen. Da jeg ikke hører noe oppsøker jeg verneombud på kontoret dagen etter. Han virker noe forfjamset, og etter at jeg har minnet han på gårdagen lover han å gi meg tilbakemelding i løpet av dagen. Han tar aldri mer kontakt med meg.»
fra dagboka
At du blir satt ned i stilling uten at det er ditt ønske kan vel ikke ses på annen måte enn en gjengjeldelse fra arbeidsgiver. Hele prosessen til arbeidsgiver beskrives som en sammenhengende gjengjeldelsesprosess! Referatføringen til rektor er oppsiktsvekkende elendig – ut fra dem så har du ikke sagt et ord i møter, og i allfall ikke noe av kritikkverdig karakter. For da skulle det stått der – svart på hvitt!!