Innlegg 33. Arbeidsgiver forbereder oppsigelse med øyne og ører lukket..

27. januar – Drøftelsesmøte med Tromsø kommune

Til stede for meg var to tillitspersoner og advokat Toril Wik. Til stede for arbeidsgiver var organisasjonssjef Bergmo, enhetsleder Barman-Jensen, kommuneadvokat Torbjørn Bakkelund og juridisk rådgiver Høyer. Vi ønsker å ta opptak fra møtet, men blir møtt med stor motstand, men siden vi er i vår fulle rett til å gjøre opptak gjør vi det. Kommuneadvokat Bakkelund setter også sin telefon på opptak. I forkant av møte har vi bedt om konkretiseringer av begrunnelse for å kunne ha forutsetninger for å forberede oss. Dette fikk vi ikke og vi har derfor brukt mye tid på å ta tak i hele det vage grunnlaget arbeidsgiver har brukt i sitt varselbrev. […].

Bergmo vil ikke å gå inn i sakshistorikk, men forteller at arbeidstaker ikke aksepterte arbeidsgivers forslag til minnelig løsning og deres syn på blogg i tillegg til deres mislykkete forsøk på å stanse blogg.

«Utviklingen på bloggen fortsatte og vi oppfattet at bloggen var opprettet for å skade arbeidsgiver, arbeidsplassen, kollegaer og flere navngitte personer.»

Til det svarer advokat Wik at dette er en av de mest alvorlige påstandene som tillegges hennes klient. Wik ber om eksempel på et slikt krenkende utsagn i bloggen, men kommuneadvokaten har ingen eksempler å vise til som ligger til grunn og skjedd etter varselet. Vår intensjon er å gå gjennom uttalelser i bloggen som arbeidsgiver hevder er krenkende og grunnløse. Kommuneadvokatens innvendig kommer raskt:

«Det er ikke rom for at vi kan gå gjennom saken fra “tidenes morgen”, det kommer ikke til å bli tillatt.»

Wik svarer med de senere års utvidelse av ytringsfriheten; “Ytringsfriheten når særdeles langt, se bare på Telenorsaken i 2003. Tromsø kommune må bevise at det er påført skade, eller at det vil bli påført skade gjennom bloggen. […] selv om en har gått ut over ytringsfrihetens grenser, og lojalitetsplikten er “tøyd”, så skal ikke det medføre reaksjoner.”

Kommuneadvokat er uenig at arbeidsgiver må bevise at bloggen har medført skade eller at det vil bli noen skade.

Tillitsperson: «Har tatt med utklipp av 6.12. som det reageres på og som er fastleges varsling til Arbeidstilsynet, og som det oppfattes har han funnet grunnlag gjennom undersøkelser for å gjennomføre en slik melding. Lege har lyttet til lydopptak og har ikke vært i tvil om grunnlaget for varsling av arbeidsplassen. I dokumentet er nevnt navn som Rune Bakkejord, verneombud Hugo Berntsen og plass tillitsvalgt Mona Lucas, som alle har vært klar over situasjon og vitne til hendelser og også medvirket til mobbing/trakassering uten at noe er blitt gjort fra deres side. Videre står det at det kan dokumenteres. Dreier seg om offentlige ansatte som må berøres av samme forvaltningslov som dere.»

Wik: «For å få litt mer struktur så vil jeg stille spørsmålet om legeerklæring er et skriv som har et innhold og karakter som er ærekrenkende og går ut over ytringsfriheten grenser og lojalitetsplikten arbeidstaker har til arbeidsgiver?»

Kommuneadvokat: «Ja, det er sterkt krenkende overfor arbeidstaker når arbeidstaker påstår at hun er blitt mobbet/trakassert og det er jo det som er budskapet, at dette ikke er tatt tak i.»

Jeg: «Jeg forventer at lesere av bloggen også leser innledning, noe det vises til på førstesiden, og som forteller hvorfor jeg har måttet opprette blogg og hva som er målet med den.»

Kommuneadvokat: “Jeg har ikke satt meg så grundig inn i bloggen og har ikke lest forordet/innledning. Viser så til anmeldelse og spør: Kommer dette angivelig fra legen .. er det legen sjøl som har skrevet det?”

Tillitsperson: «[…] viser først til at vi sitter med flere utgaver av samme referat og det er det som er synliggjort på bloggen. Dette er sendt til ulike mottaker og hvor vesentligheter […] er utelatt […]. Til spørsmål fra Bakkelund på hvem som har skrevet de, så er alle referat underskrevet av Gøril Høyer. Et av dokumentene har vi mottatt og her er to svært vesentlige punkt fjernet fra det opprinnelige og godkjente referatet: «Det var videre enighet at firma som blir valgt skal bredt informeres om bakgrunnen for saken slik at man lettere kan få måloppnåelse.» Brev fra kommunaldirektør bekrefter at innspill fra arbeidstaker og advokat ble godkjent. Vi er ikke her for å prøve å løse hvorfor det er blitt slik, men for å dokumentere fakta, og hvorfor vi kan skrive dokumentforfalskning. […] Vi er også inne på her det som er sakens kjerne og regner med at rektor Barman-Jenssen kan svare ja eller nei på om utgangspunktet her er en varslingssak.»

Rektor: «I utgangspunktet var ikke det her en varslingssak, slik som jeg forstår det, men så er det jo et spørsmål om hvor den startet. Et punkt er kontoret og avlyttingen.»

Jeg: «Har jeg varslet om kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen?»

Rektor: «Ja, og det er snakk om 2 varslinger og det var før min tid.»

Jeg: «Har jeg varslet om forhold som gjelder elever?»

Rektor: «Vi har ingen varsel som gjelder elever.»

Tillitsperson: «Har ikke arbeidstaker varslet om ruspåvirket lærer?»

Rektor: «Ja, det har hun.»

Tillitsperson: «Hva vedrørende seksuell trassering?»

Rektor: «Jeg har jo sagt at det er flere utgangspunkt og Rita kommer blant annet og varsler om at hun føler seg mobbet og trakassert på kontoret. Her må vi huske på at det har selvfølgelig også vært andre varslingssaker på skolen, men Rita har varslet om et forhold der hvor en kollega har luktet alkohol på jobb, det har det vært varslet om og det har blitt varslet om forhold der elever har blitt krenket.»

Wik: «Som kommuneadvokaten helt sikkert er kjent med, så viser all forskning, både nasjonalt og internasjonalt, at en konkret sakskonflikt som går på varsling av kritikkverdige forhold og som ikke blir håndtert av arbeidsgiver, utvikler seg gradvis til å bli en konflikt der selve varsler blir utsatt for gjengjeldelser og det hele utvikler seg til personkonflikt og der personkonflikten eskalerer heftig fordi arbeidsgiver ikke tar tak i det som viser seg å være kritikkverdige forhold. Det er nettopp det som har skjedd i denne saken, man har ikke håndtert varslingene til Rita og selv nå sitter rektor Barman-Jenssen og sier at Rita ikke har varslet hvorpå han går tilbake på det og senere vedgår at Rita har allikevel har varslet flere ganger.»

På slutten av møtet blir det diskusjon omkring skriving av protokoll. Wik krever det som er vanlig prosedyre etter slike møter, men arbeidsgiver påpeker at det ikke er vanlig i Tromsø kommune, men hun skal sjekke hva som står i loven om det. Wik insisterer viktigheten av at det blir redegjort for møtets hovedinnhold – at Esperø Hansen har varslet om flere kritikkverdige forhold og at kommunen skal komme med dokumentasjon på alle disse forhold. (Møte ble tatt opp på bånd og vårt referat er planlagt å legge ut i sin helhet på et senere tidspunkt. Informasjon vil da bli gitt her.)

27. januar – Drøftelsesmøte og protokollskriving

Jeg har tidligere vært inne på en skremmende oppdagelse av hvordan arbeidsgiver forholder seg til referatskriving. Her ligger mye makt og mangelfulle referater i min disfavør er gjennomgående. Dette «spillet» med å skrive til egen fordel blir i stor grad synliggjort under arbeid med protokoll og er en prosess som krever tid og et friskt hode for å sikre egne interesser og fakta fra begge sider av bordet. Allerede i første møte med kommunaldirektør ble jeg møtt av et helt kobbel – et femsifret antall fra arbeidsgiversiden som utgjorde en skjev fordeling med meg på ene siden av bordet. At arbeidsgiver starter med et slikt «makt-løp» er bekymringsfullt i seg selv. Disse «kommunens folk» har sitt eget «kommune-språk» og er ikke der for meg, men for å tjene ledelse. Møter har ulike navn, slik som dialogmøte og forhandlingsmøte, men det finnes ikke rom verken for dialog eller forhandlinger. Kommunen kjører knallhardt og mine meningsytringer og det som setter arbeidsgiver i disfavør protokollføres ikke. Det brukes mye «ord» for å roe ned, få motpart i den tro at de lytter og vil mitt beste, men når det kom til stykket og referater og protokoll ferdigstilles kjenner jeg meg ikke igjen. Min stemme er blitt borte når vår part ikke godtar kommunens forslag, blir steile og lite samarbeidsvillig. Vi lar oss ikke skremme og står på våre krav, og ved å være «plagsom» og benytte oss av lovverk, åpnes det aller nødigst opp for vedlegg til protokoll. (Begge protokoller vil bli lagt ut i sin helhet på et senere tidspunkt. Informasjon vil da bli gitt her.)

Noen av punktene vi ønsket anført i protokoll:

• Arbeidstaker anførte at det ikke foreligger saklig grunn for oppsigelse. Arbeidstaker fremholdt at innholdet i bloggen og de konkrete eksempler kommunen har vist til i drøftingsmøtet ligger innenfor en varslers ytringsfrihet, og bestrider at det foreligger noen form for illojalitet fra arbeidstakers side.
• Vedrørende arbeidstakers gjennomgang av punkt i tilknytning til endring av dokumentvises det konkret til to ulike versjoner av samme referat fra møte, 24.10.13, og det er disse som er synliggjort på bloggen. Videre vises det til at flere sentrale punkt er fjernet, noe som også har hatt betydning for valg av 3. part.  Organisasjonssjef Bergmo og juridisk rådgiver Gøril Høyer ga uttrykk for at det som blir framvist dreier seg om et førsteutkast til referat. Dette ble dementert og tilbakevist av tillitsperson AGH. Referatene er endelige utgaver hvor det ene er utlevert fra Arbeidstilsynet og det andre mottatt fra arbeidsgiver.
• Rektor Barman-Jenssen bekreftet, etter først å ha benektet, at arbeidstaker to ganger har varslet riktig tjenestevei og etter regelverket om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, men at det var før hans tid. Videre ga rektor Barman-Jenssen uttrykk for at arbeidstaker ikke har varslet om gjengjeldelse. Rektor Barman-Jenssen bekrefter, sitat: “det har blitt varslet om forhold der elever har blitt krenket”.

 «Jeg har nå ikke satt meg så grundig inn i bloggen og har heller ikke lest innledning …»

Sagt av kommuneadvokat bakkelund i møte

5. februar – Ekstern part, Brusevold sender brev til Arbeidstilsynet

Har problemer med å laste inn brev, prøver igjen senere.

20. januar – Hovedverneombud nekter å stille på oppsigelsesmøte

Det er klart at verken verneombud eller hovedverneombud vil stille på oppsigelsesmøte og jeg finner det naturlig å stille hovedverneombud et spørsmål:

«Att: HVO Håvard Sandberg

Har mottatt ditt tilbake svar og må da spørre deg om du vurderer de slik at lokalt verneombud har håndtert min sak i tråd med varslingen?

Ber om en snarlig tilbakemelding. På forhånd takk!

Mh Rita Esperø Hansen»

Svar fra hovedverneombudet

«Hei, Beklager seint svar, men lite kontortid for tiden.

HVO kan ikke vurdere hvorvidt lokalt VO har gjort en god eller dårlig jobb all den stund HVO ikke kjenner til hvilken informasjon (muntlig/skriftlig/møter osv.) lokalt VO har hatt og til hvilken tid.

Mvh Håvard Sandberg HVO»

Når livet slamrer..

«Hvordan kommer man seg egentlig gjennom slike dager.. når jeg skal ivareta meg selv og min helse, samtidig som jeg skal slåss for egne rettigheter. Jeg vet at det nå er viktig at jeg unngår å bli sittende stille og la tankene styre sinnet. Jeg må ikke la realitetene nå helt inn til hjertet.. Vi mennesker har heldigvis en underliggende drivkraft som gjør det viktig å fylle tiden med noe meningsfullt. For meg har husarbeid blitt god terapi, fylle alle dagens våkne timer med bedøvende arbeid. 8 uker har jeg på meg hvis jeg skal rette sak mot arbeidsgiver for usaklig oppsigelse. Hvordan skal jeg greie å bli frisk på 8 uker, og hvordan i løpet av disse ukene skal jeg klare å forberede meg til en rettssak? Hvem er det som har laget disse reglene og satt slike frister? Reglene tar i alle fall ikke hensyn til eventuell sykdom. Wik og psykiater har realitetsorientert meg og de anbefaler ikke at jeg går til sak. Ikke på dette tidspunktet.»

Utdrag fra dagboka

2. februar – Purring på dokumentasjon

Wik etterspør dokumentasjon av varsler som skulle fremskaffes. Kommuneadvokat Bakkelund ber om ny frist til 20. februar, altså 3 uker på å sende over noe som skal ligge i arkivet på skolen. Hva kjøper de seg tid til.. videre motsetter kommuneadvokaten at det skal være vedlegg med protokoll. Det kan ikke tolkes på annen måte enn at kommunen ikke ønsker å arkivere fakta om saken. Wik ber meg å lage et eget dokument som bes arkivert sammen med lydfil. På spørsmål fra Wik om han har lest rapport utarbeidet av Brusevold svarer kommuneadvokaten nei! Samtidig påstår han at det var enighet om valget av ekstern part, noe Wik har motbevist.

4. februar – Kommuneadvokatens ignorering og varslergruppe

Jeg mottar mail fra advokat Wik hvor hun videresender post fra kommuneadvokat Bakkelund. Til tross for beskjed om at jeg skal stå i kopifelt og være mottaker av all post ignoreres det konsekvent av kommuneadvokat. Wik har fått informasjon om varslingsgruppe i Tromsø kommune. Det er første gang jeg hører om at det finnes en slik gruppe her i Tromsø!!

Å levere en protokoll på rådhuset kan by på store utfordringer!!…

“I dag måtte jeg dra til rådhuset og levere kopi av fullstendig protokoll og kopi av lydopptak som kreves arkivert sammen med arbeidsgivers protokoll. Advokat Wik mener det er nødvendig siden kommuneadvokat nektet å ta inn våre innspill i «kommunens protokoll», han ønsket ikke en omstendelig utdyping av referat. Lars (tillitsperson) tilbød seg å være med, men siden jeg bare skulle levere dette i informasjonsskranken, regnet jeg med at det gikk greit. – Jeg tar det som sosial trening, fleipet jeg. Men egentlig var det ment i fullt alvor.

Samtale skrevet etter opptak:

I skranken på rådhuset blir det nærmest tilløp til panikk. Om de skal ta imot protokoll? Nei, det har de ikke gjort før? … de må ringe og høre hvordan vi gjør det.. Jeg blir bedt om å vente litt.

Jeg venter.

Jeg får beskjed om at de kunne ta imot, men ikke signere.

Jeg sier at jeg må ha en signering, en bekreftelse på at alt er levert. En ny telefon må tas, og etter en del om-og-men får jeg beskjed om å gå opp i 3. etasje og levere der. Det var det jeg håpet at jeg ikke måtte gjøre. Jeg går opp trappene mens pulsen bygger seg opp. Etter litt venting kommer personalrådgiver, Wenche Bergmo ut. Hun kjenner min sak godt. Hun spør surt hva det er jeg vil.

Jeg: «Først.. så du vet det så setter jeg mobilen på opptak for min egen del .. jeg har protokoll og..»

Bergmo: «Protokoll blir jo Wik å sende. Jeg er uvillig til å ta imot.. Bakkelund er i retten.»

Jeg: «Det er jeg klar over, men kan ikke vente så lenge. Ønsker å levere dette nå, men du må først se gjennom»

Bergmo: «Thorbjørn må jo se på protokollen»

Jeg: «Ja, og den er kun underskrevet av meg.»

Bergmo: «Dette har jeg ikke gjort før.. jeg kan ikke ta imot noe protokoll.»

Jeg: «Da får du hente noen som kan ta imot, for dette må jeg få levert dit det hører hjemme.

Bergmo kommer motvillig bort til meg og spør bryskt om hvor det er det hun skal ha.

Jeg åpner mappen og tar fram 5 dokumenter i tillegg til brikke som inneholder lydopptak fra møte.

Bergmo: «Ja, da tar jeg det»

Jeg: «Ja, men du må signere at det er mottatt»

Bergmo: «Til orientering, hva betyr det?»

Jeg: «Det er det som står der.. og vi vil publisere deler av det og syns det er greit å informere om det. Mest redelig.»

Bergmo: «Vet du, jeg kan ikke skrive under på et sånt papir som det her.. og at vi har akseptert det.. det går ikke.»

Jeg: «Du skriver jo bare at du har tatt imot. Det betyr jo ikke at du har akseptert noe.. du skal kun skrive under på at du har fått alle disse delene.»

Bergmo: «Hvorfor må jeg det?»

Jeg: «Fordi jeg må ha bekreftelse på at alt er innlevert».

Bergmo: «Ja, men du vet jo det nå.»

Jeg: «Ja, ehe …, men det er altså ikke nok at jeg og du vet det. Jeg må nok ha en signatur.

Bergmo mumler noe om kopi, tar med seg mappen og forsvinner inn den døra hun kom ut fra. To ganger gjør hun dette, før hun har fått kopi av alle deler. Etter andre gang kommer hun med en stor konvolutt, legger den på bordet foran meg: «nå er det gjort! Da har jeg skrevet på den konvolutten!»

Jeg: «Fint, sier jeg og ser i konvolutten. Der er kopi av alt, men det mangler signatur på mottatt. Jeg forklarer igjen hva jeg må ha. 5 dokumenter har du skrevet.. jeg teller høyt og kommer til syv + lydopptak, da blir det feil.»

Bergmo: «Men til sammen er det 5 dokumenter.»

Jeg: «Det er nødt til å være dokumentert. Jeg sier igjen at hun må også ta kopi av forsiden og arket som viser innhold …»

Bergmo er irritert, griper mappen og sier; «Kor vanskelig skal ikke du være!» og uten videre forklaring går fort inn igjen til avdelingen. Det blir såpass lang venting at jeg til slutt tror at hun enten har glemt meg eller så har hun bestemt seg for å nekte å skrive under. Jeg er i villrede om hva jeg skal gjøre. Er ukomfortabel med å være der, og har liten lyst å ringe på avdelingen. Så kommer hun ut og jeg har fått tenkt ut et svar.

Jeg: «Jeg synes ikke at det er å vanskeliggjøre, men er opptatt av at ting må bli gjort riktig. Dette er en såpass viktig sak at det må gjøres så korrekt som mulig. Jeg må ha en bekreftelse på det, ellers så blir …» Jeg stopper der for Bergmo er allerede på vei vekk!

Plan var å gjøre et annet ærend mens jeg alt var i sentrum, men klarer det ikke. Jeg vil bare hjem fortest mulig. Bergmos høyst utilbørlige oppførsel har hatt sin virkning. Så nedverdigende og krenkende. Akkurat som inspektør Vollan vanskeliggjorde meg når jeg forsøkte å ivareta egne rettigheter, behandlet Bergmo meg etter samme mønster. Jeg kom alene og hun kunne tillate seg å behandle et slikt brysomt menneske arrogant og respektløst. Er det et forsøk på å få meg til å gi opp? På rådhustrappa trekker jeg frisk lufta langt ned i lungene mens jeg tenker på han som sa at etter besøk på rådhuset måtte han stoppe på trappa og telle etter om han hadde alle fingrene med seg. I parken vis a vis passerer jeg statue av gammelkongen. Det er som han prøver å si unnskyld til alle som kommer ut fra glasshuset. Som vanlig går jeg hjemover og hele veien jobber jeg intenst med å ignorere alle destruktive tanker som kommer snikende. Tanker som jeg slet med tidligere og trodde jeg var ferdig med. At jeg ikke kan stole på meg selv lenger … at jeg gjør og sier ting jeg ikke er klar over. Krever jeg for mye? Jeg kommer på at jeg satte mobilen på opptak, så da er det vel kommet med hvis jeg sa noe som jeg ikke husker. Senere forteller jeg til min mann hvordan dagens overlevering foregikk. Hans sluttreplikk er at Bergmo glemte å ta med to ord: Du er altså så vanskelig «å lure»!“

Fra dagboka