Arbeidsgiver forsøker å få innpass hos min fastlege

Jeg blir kontaktet av lege og bedt om bekreftelse vedrørende legens taushetsplikt. Det hastet da noen på arbeidsgiversiden i Tromsø kommune hadde tatt kontakt og ønsket samtale/møte. 7. januar sender jeg e-post til kommunaldirektør Kari Henriksen hvor jeg ber om redegjørelse hva et slikt møte er grunnet i og hvem som har bestilt det. Jeg ber også om en avklaring om fylkesleder i Utdanningsforbundet Thomas Nordgård bare har permisjon fra sin stilling ved Sommerlyst skole/Tromsø kommune eller om ansettelsesforholdet er avsluttet. Dette fordi Nordgård er en av de som har kontaktet min lege. Det er vel unødvendig å si at det er en ulovlig handling de gjør. De blir heller ikke flau og beklager når de blir avslørt, noe leserne med selvsyn kan se videre her..

16. desember – Fylkesleder i UDF kontakter min fastlege!!!

«Att: Fylkesleder Thomas Nordgård

Viser til din mail av fredag, 12. desember 2014 16.48 hvor du besvarer min mail og skriver: «Jeg har ikke tatt kontakt med din fastlege og bedt om slike opplysninger om deg eller din sak. Jeg har kontaktet ham angående et brev han har forfattet. Din sak er avsluttet.» 

Jeg vil orientere deg om at jeg i går mandag (15.) hadde møte med […). Orienteringen jeg har fått fra […] harmonerer dessverre ikke med din påstand, men står i stor kontrast til den tilbakemelding du ga meg i overnevnte mail. Jeg finner det ikke nødvendig nå å gjengi detaljene i deres samtale(r), men nøyer meg i denne omgang bare med å slå fast at din henvendelse gikk på min varslingssak, og min fastleges anmeldelse av arbeidsgiver til Arbeidstilsynet. (anmeldelsen kan leses på min blogg, 6.12.2014, kl. 10:21 «Anmeldelse av arbeidsgiver»).

Med bakgrunn i disse opplysninger ber jeg på nytt om at du orientert meg om, og redegjør for årsaken til at dere velger å arbeide videre «utenfor radarbildet» med min varslingssak med påfølgende gjengjeldelse, mobbing og trakassering. Jeg ber også på nytt om å få tilsendt kopi av all korrespondanse og dokumentasjon i tilknytning til min sak. På forhånd takk

Mh Rita Esperø Hansen»

11. desember – Time hos psykiater

«Vi snakket om frykt, og at det egentlig bare er en tanke.. en primitiv form for husken. Frontallapp, det fornuftige “jeg-et”.. Autonome nervesystemet – sympatiske og parasympatiske nervesystemet … Konklusjon: Jeg må i større grad eksponere meg for noe av det jeg har unngått!!… Jeg får også nyttig lærdom om hva som skjer under et panikkanfall og hvordan kroppen klargjøres for akutt beredskap. Når følsomheten i kroppens autonome nervesystem øker, signalstoffene adrenalin og noradrenalin frigjøres, karbondioksidnivået i blodet senkes ved hyperventilering og det igjen kan forårsake kramper i ben og armer. Signaler som forsterkes i kroppen, hjertet begynner å slå raskere og vi føler at vi mister kontrollen og får panikk.»

fra dagboka

17. desember – Mitt svar til kommunaldirektør, Kari Henriksen..

Att: Kari Henriksen

Viser til deres brev av 9. desember 2014, saksnummer 13/2995 /63681/14-420. vedr. FORHÅNDSVARSEL – OM ADVARSEL I ARBEIDSFORHOLD

Som varsler ble jeg ikke ivaretatt av leder, men i stedet utsatt for gjengjeldelse ved å avsløre meg som kilden til opplysninger ovenfor andre kolleger. Som en følge av varslingene har jeg i ettertid stadig vært utsatt for gjengjeldelser i form av krenkelser – mobbing/trakassering fra et antall kolleger, tillitspersoner og ledelse.  Jeg finner det også nødvendig å minne deg på din uttalelse i vårt møte 24.oktober 2013, sitat: Rita hadde brukt “varslingsregelverket korrekt og gjort det riktige i forhold til ved sine varslinger”. Jeg observerer at du dessverre i ettertid har valgt å omdefinere min varslingssak til personalsak.

I perioden f.o.m. min fastlege anmeldte Tromsø kommune til Arbeidstilsynet, og etter at Arbeidstilsynet 26.september 2013 fant grunnlag for å fatte endelig vedtak om å gi Tromsø kommune to pålegg i saken har arbeidsgiver v/kommunaldirektør Kari Henriksen, i stedet for å handtere saken i tråd med eget regel- lovverk knyttet til håndtering av varslingssaker, valgt å fokusere alt arbeidet på lukking av pålegg.

Det er åpenbart at kommunaldirektørens håndtering av varslingssaken har vært sterkt belastende, i perioden fratatt meg livskvalitet og gjort meg alvorlig syk. I tillegg til dette har den gjennomførte prosessen allmenn interesse, da jeg dessverre har erfart at jeg som varsler ikke er alene med å oppleve en livsfarlig behandling av arbeidsgiver Tromsø kommune. Etter hvert som deler av varslingssaken har kommet frem i media har jeg blitt kontaktet av et antall ansatte/tidligere ansatte som bekrefter at vi er mange som har fått den samme behandlingen av arbeidsgiver Tromsø kommune. I tillegg til å følge Tromsø kommunes eget regelverk er også åpenhetskultur en forutsetning om skole arena i fremtiden skal ha forutsetning til å bli en mobbefri sone både for elever og lærere. Slik situasjonen er i dag ser jeg som varsler, og som er utsatt for påfølgende gjengjeldelser, mobbing og trakassering som min plikt å gi allmenheten, både lokalt og nasjonalt usensurert innsyn i min varslingssak, dette også gjennom tromsokommunefarligarbeidsplass.blogg.no

Med bakgrunn i denne orienteringen anmoder jeg om at du som kommunaldirektør også anerkjenner en varslers rett/plikt til offentliggjøring av varslingssaken, og at du derfor avstår fra å gå videre med å gi advarsel i arbeidsforhold.

På forhånd takk

Mh Rita Esperø Hansen»

17. desember – Arbeidsgiver forsøker å slette blogg

Jeg blir oppringt av leder i Blogg.no Kjetil Manheim. Han kan fortelle at Tromsø kommune anmoder dem om å stenge/slette min blogg. Han sier videre at de har gjennomgått blogg og kan ikke se at noe strider mot regelverk. Nedenfor kommunikasjon mellom kommuneadvokat og jurist i Blogg.no.

Blogg.no/Toril Gyldenskau svarer Stellander i Tromsø kommune

Emne: Blogg.no VS: “tromsokommunefarligarbeidsplass.blogg.no”

Hei! Når det gjelder bloggadressen er jo Tromsø kommune litt mer enn bare et firma. Vi kan ikke se at adressen er et problem, selv om den ikke er spesielt hyggelig.

Når det gjelder dokumenter publisert i bloggen er de så vidt vi kan se alle adressert til bloggeier, vi kan ikke se at noe er merket “unntatt offentligheten”, og vår vurdering er dermed at hun har rett til å dele dem. Om innholdet i disse dokumentene er ulovlig er det ikke opp til oss som bloggplattform å avgjøre.

Vi ser ingen grunn til å fjerne innlegg eller stenge bloggen, den har heller ikke som formål å henge ut enkeltpersoner, men dersom dere kan dokumentere lovbrudd med henhold til innholdet i bloggen vil vi selvfølgelig være behjelpelig med å fjerne de aktuelle elementene.

Mvh

Toril Gyldenskau

Community Manager, blogg.no

20. desember – Blogg.no svarer og viser til kommunikasjon mellom dem og Stellander/Tromsø kommune

Blogg.no,

Stellander/TK: Jeg viser til e-post herunder og til våre tidligere henvendelser til Blogg.no. Slik Tromsø kommune vurderer det er det åpenbart at det er bedriften-firmaet-Tromsø kommune det her refereres til. Det er nettopp Tromsø kommune som arbeidsgiver/arbeidsplass – endatil påstått farlig som sådan – bloggnavnet henspiller på. VI ber derfor igjen om at Blogg.no vurderer dette opp mot deres punkt 2. Bloggnavn, i regler og retningslinjer.

Blogg.no: Vi kan ikke se at brukere av kommunenavnet her vil forlede noen til å tro at denne bloggen drives av eller representerer Tromsø kommune.

Stellander/TK: Når dere viser til at dere ikke kan se at noen av dokumentene er merket “unntatt offentlighet”, så skyldes dette bla at slik merking er søkt dekket til. Se for eksempel brev til Tromsø kommune fra Arbeidstilsynet – Varsel om pålegg – der brevarkets øverste høyre hjørne er tildekket. Igjen vil vi understreke at det er svært uheldig at det publiseres dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger med krenkende påstander knyttet til andre navngitte personer – som heller ikke har anledning til å forsvare seg mot slik negativ omtale, og der slik publisering kan medføre svært uheldige konsekvenser.

Blogg.no: Igjen, vi kan ikke se at noen av disse dokumentene er merket “Unntatt offentlighet”. Bloggeier er i alle tilfelle mottaker av brevene og vi må anta at hun kan publisere brev adressert til henne.

Stellander/TK: Av deres retningslinjer punkt 7.13 fremgår det at dere forbeholder dere retten til å fjerne innlegg og bilder eller slette blogger som har som formål å henge ut enkeltpersoner. Det aktuelle dokumentet har nettopp slikt innhold som henger ut enkeltpersoner, slik vi ser det.

Blogg.no: Bloggen har ikke som formål å henge ut enkeltpersoner. 7.13 forhindrer deg fra å opprette en blogg om en enkeltperson med det formål å henge ut vedkommende. Det er ikke tilfellet her.

22. desember – “Sakkyndig” Gry Andersen Brusevold prøver også å stoppe blogg

I brev til Arbeidstilsynet, som jeg får tilgang til via lov om innsyn, viser Brusevold til blogg og ber tilsynet gripe inn.. Det er nærliggende å tro at oppdragsgiver er min arbeidsgiver/kommunaldirektør:

«Undertegnede ber Arbeidstilsynet vurdere om det bør gjennomføres tiltak for å stoppe nevnte blogg. Kan det gis anbefalinger om annen fremgangsmåte for å sikre at hun og andre arbeidstakere opplever seg forsvarlig fulgt opp?”

“Utgangspunktet for gjennomføring av denne prosess er en trygg og forsvarlig saksgang. Sentralt er tillit. Ved gjennomføring av en kartlegging og utarbeidelse av tiltak, stilles krav til å etterleve Arbeidsmiljølovens formål. Undertegnede vil spesielt henvise til full trygghet mot psykiske skadevirkninger, samt at arbeidstakere skal ha trygge arbeidsforhold.”

“Undertegnede ser en klar risiko for at blogg kan skade arbeidsplassen som helhet, samt arbeidstakere. Det kan gi uheldige konsekvenser for skolens omdømme, og tillitsforholdet mellom lærer og elev. Som ekstern sakkyndig ser jeg ikke at dette er til fordel for noen parter i denne sak.

Undertegnede ber Arbeidstilsynet vurdere om det bør gjennomføres tiltak for å stoppe nevnte blogg. Kan det gis anbefalinger om annen fremgangsmåte for å sikre at hun og andre arbeidstakere opplever seg forsvarlig fulgt opp?»

Min kommentar: Brusevold viser til «full trygghet mot psykiske skadevirkninger, samt at arbeidstakere skal ha trygge arbeidsforhold», spørsmålet er om ikke det gjelder alle arbeidstakere, inkludert meg? Hun ramser videre opp en rekke risikofaktorer som vil gi konsekvenser for skolens omdømme og tillitsforhold mellom lærer og elev, Brusevold «ser en klar risiko for at blogg kan skade arbeidsplassen som helhet, samt arbeidstakere», men sier ikke noe på hvilken måte hun mener at den vil skade. Er det muligheter for at personer skal bli identifisert så er det klart at det er ikke hyggelig å bli avslørt som en det er blitt varslet om, det er også uunngåelig at det medfører et visst ubehag når regelverket skal følges opp og de involverte skal konfronteres. Brusevold ser ingen grunn til å ivareta varsleren, og vedrørende blogg kan ekstern sakkyndig «heller ikke se at dette er til fordel for noen parter i denne sak.» Interessant hvordan hun kan konkludere.

2015

5. januar – Fylkesleder i Utdanningsforbundet blander sine roller

Thomas Nordgård har unnlatt å besvare mine henvendelser, men etter nok en purring sender han en kraftig tilbakemelding til meg vedrørende hans henvendelse til min fastlege.

«Jeg akter selvsagt ikke å gå inn i en polemikk med deg om en leges uprofesjonelle og utilbørlige opptreden overfor meg og mine anliggender.

Med vennlig hilsen

Thomas Nordgård»

Det viste seg (og ble forsterket under kommende rettssak) at den “uprofesjonelle ” og med “utilbørlige opptreden” var Thomas Nordgård selv! Til tross for at ikke Nordgård arbeidet ved skolen mens mobbingen foregikk og ikke hadde grunnlag for å synse og mene noe som helst, så tar han øyeblikkelig stilling og parti med mobberne. Nordgård (i sin stilling!!??) tenkte altså ikke lenger enn kommunaldirektør mfl. og stoler blindt på sine tidligere kollegaer/venner. Det går ikke så bra når en mister fullstendig fokus og blander roller, mens en samtidig skal prøve “å stoppe ballen” med uærlig opptreden!!! Slik som for eksempel hans svar i overstående e-post hvor kart og terreng stemmer like lite her som i Kari Henriksen sin klage til kommunelegen! Mer om det hører til i et annet “skriv”.

NB! Nå står en etterlengtet sommer for døra, så neste innlegg blir nok ikke før uti juli/august. God sommer til mine lesere, og til alle dere som har sendt mail, svar kommer utover sommeren 🙂

«Arbeidstaker har også mulighet til å varsle media eller på andre måter gjøre opplysningene tilgjengelige for offentligheten. Det er viktig at arbeidstaker kan varsle til media i de tilfeller der intern varsling eller varsling til tilsynsmyndighetene ikke virker eller ikke er hensiktsmessig. […] Terskelen for at en kan gå til media med en sak er derfor høyere enn den er ved varsling internt eller til tilsynsmyndigheter. Arbeidstaker skal ikke gå ut med grunnløse eller svakt funderte påstander. Det skal imidlertid ikke stilles strenge krav til arbeidstakers vurderinger og dokumentasjon. Spørsmålet er hva arbeidstakeren hadde rimelig grunn til å tro der og da.»

fra arbeidstilsynets faktaside

Mitt første blogginnlegg, des. 2014:

Nb! En del tekst er tatt vekk av det som ble lagt ut i oppstart av blogg, da det skal brukes i annet «skriveri».

«Davids kamp mot Goliat starter»..

“Rystende behandling av arbeidsgiver Tromsø kommune etter at fastlege slo alarm om arbeidsmiljøet på Sommerlyst skole, og meldte denne varslingssak m/gjengjeldelse 11. januar 2012 til Arbeidstilsynet! Jeg ønsker med denne bloggen og åpne boken å gi innsyn i alle detaljer i hvordan Tromsø kommune har håndtert min varslingssak med påfølgende gjengjeldelse, mobbing og trakassering. Etter å ha vært i prosessen i snart 5 år er det nå enklere å forstå hvorfor mobbing og trakassering får fortsette på skolens arena. Når hovedverneombudet i Tromsø kommune i møte uttaler at også min sak er håndtert i tråd med Tromsø kommunes “standard håndtering” av Arbeidstilsynets pålegg, er det betenkelig. Et paradoks er det også at hvis ledelse hadde fulgt arbeidsgivers egne retningslinjer, hadde min varslingssak ikke blitt så stor og omfattende sak, men bidratt til å forbedre skole arena både for kolleger og elever. 

Dokumentasjon/bevismaterialet som jeg har til hensikt å offentliggjøre gjennom blogg vil bl.a. gi leserne et godt bilde av hvor gjennomsyret og sterkt problemet er forankret både ved Sommerlyst skole og i kommuneadministrasjonen. Dokumentasjonen vil også gi leserne et skremmende bilde av styrkeforholdet mellom Tromsø kommune, den ansatte, Arbeidstilsynet, Utdanningsforbundet, innleid bistand m.fl. Hovedårsaken til at jeg nå velger å offentliggjøre alle detaljer i sak er todelt, en privat og en av allmenn interesse. Den private delen er en del av min sorg- traumebearbeiding etter den behandling jeg har vært utsatt for av arbeidsgiver. Det er åpenbart at kommunaldirektørens håndtering har vært sterkt belastende, i perioden fratatt meg livskvalitet og gjort meg alvorlig syk. 5 år med “livet på vent”, fanget av en hensynsløs arbeidsgiver og uten mulighet til å gå tilbake til arbeidsplassen. Til tross for at jeg pga. varsling har vært sykmeldt har jeg hatt mer enn fulltidsjobb med å kjempe for å få frem fakta og rettferdighet i saken. Jeg må også erkjenne at uten medhjelpere og støtte i saken fra mange hold, hadde dessverre også jeg som mange andre, ikke maktet å “stå han av” mot mektige Tromsø kommune. Den allmenne interessen er forankret i at jeg gjennom prosess dessverre har erfart at jeg som varsler ikke er alene med å oppleve en livsfarlig behandling av arbeidsgiver Tromsø kommune. Etter hvert som deler av varslingssaken har kommet frem i media har jeg blitt kontaktet av et antall ansatte/tidligere ansatte som bekrefter at vi er mange som har fått den samme behandlingen av arbeidsgiver. 

Det hele startet med at jeg over en periode fra 2009 meldte fra riktig tjenestevei om flere hendelser jeg anså som så alvorlig at det var min plikt å varsle. Dette var hendelser som ikke bare gikk ut over meg, med kjefting og sabotering av undervisning, men aktuelle læreres oppførsel gikk også utover elever. Varslingene dreide seg bl.a. om flere tilfeller hvor kollega er preget av rusproblemer, seksuell trakassering utført av lærer mot elever og kollega, truende opptreden, utsatt for fysisk og psykisk vold og tjenesteforsømmelse av ledelse m.m. Jeg ble ikke ivaretatt av leder som varsler av hendelser, men i stedet utsatt for gjengjeldelse ved å avsløre meg som kilden til opplysninger ovenfor andre kolleger. Som en følge av varslingene har jeg i ettertid stadig vært utsatt for gjengjeldelser i form av krenkelser – mobbing/trakassering fra et antall kolleger, tillitspersoner og ledelse. Etter at Arbeidstilsynet hadde gransket saken ble det den 26.08.13 gitt 2 pålegg til Tromsø kommune. Frist for gjennomføring 01.12.13.»

I boka Varsling skriver Toril Wik og Nils Sortland at «under revisjonen av Grunnlovens § 100 i 2004 ble både forholdet til arbeidstakeres ytringsfrihet og spørsmålet om deres adgang til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten spesielt kommentert av saksordføreren: Den grunnlovsparagrafen vi får vedtatt i dag, vil måtte medføre en styrkning av ytringsfriheten for ansatte. Det skal være lov å si fra om uheldige forhold på arbeidsplassen, og ansatte i offentlig sektor skal selvsagt beholde sin ytringsfrihet fullt ut. Den praksis vi ser, for eksempel i en del kommuner, om at ingen ansatte får lov til å ytre seg i media om nær sagt noe forhold som har med kommunens virksomhet å gjøre, er klart i strid med det vernet Grunnloven nå vil gi ansatte.» «Den ansattes lojalitetsplikt er knyttet til arbeidsgiverens legitime og saklige interesser. Arbeidsgiver kan derfor ikke påberope seg lojalitetsplikten for å beskyte egne ulovlige, skadelige eller uetiske handlinger. (Ot.prp. nr. 84 (2005-2006)»

Varsling til media

Jeg mottok flere henvendelser fra media, men intervju var lenge uaktuelt. Jeg var helsemessig preget og håpet i det lengste at arbeidsgiver skulle ordne opp. Denne naiviteten endret seg imidlertid, spesielt etter at rektor Barman-Jenssen og kommunaldirektør Kari Henriksen benyttet seg av media til å fremme sine interesser til saken. Dette skjedde ved flere anledninger og var traumatiske opplevelser. Det tok lang tid før jeg igjen fikk et «normalt forhold» til lokalavisa. Arbeidsgivers kamp var ikke rettet mot mobberne, men mot meg! Varsel om oppsigelse og arbeidsgivers forsøk på kontakt med min fastlege var begeret som rant over og ved neste henvendelse fra avisa sa jeg «ja», og et håp var at medias fokus kunne bidra til en løsning.

Artikkel i avisa iTromsø 26.11.2014: “Varslet om mobbing – ble ikke hørt

Rita Esperø Hansen ble systematisk mobbet og trakassert på arbeidsplassen i flere år. Hun hevder at ingen grep inn da hun meldte fra.

Etter å ha stått i mobbesaken siden 2009 har Rita Esperø Hansen samlet opp en mengde dokumentasjon, bestående av blant annet korrespondanser, e-poster, rapporter og avisutklipp.  

Opptaket inneholdt grov baksnakking av meg, og en innrømmelse fra kolleger om at de hadde sabotert undervisningen min.

PLIKT: Rita mener hun hadde plikt til å varsle om mobbingen. 

PUBLISERT:26 NOVEMBER 2014 14:02SIST OPPDATERT:29 NOVEMBER 2014 10:14

Skrevet av Renate Pettersen, Marte Gilstad og Tom Benjaminsen (foto)

Rita Esperø Hansen sitter hjemme i Tromsdalen, omgitt av ringpermer fulle av rapporter, e-poster, korrespondanser og referater fra de siste fem årene.

– Jeg mener saken er så prinsipielt viktig at den må ut. Mange mobbeoffer vegrer seg for å snakke om mobbingen fordi det er forbundet med skam. Jeg mener det er noen andre som bør skamme seg i denne situasjonen.

Hansen reagerer kraftig på hvordan Tromsø kommune som hennes arbeidsgiver har håndtert gjentatte saker hvor hun har varslet skoleledelsen om ting hun mener er sterkt kritikkverdig.

– Til tross for at Tromsø kommune har et godt regelverk som i detalj beskriver hvordan ledere skal håndtere varsling, har jeg selv både observert og erfart at kommunen ikke følger eget regelverk. Jeg mener ledelsens holdning og tilnærming til problemet bygger på at man er mer opptatt av skolens omdømme enn å anerkjenne mobbing. Det er vanskelig å se for seg at problemet med mobbing på skolene skal kunne løses uten en holdningsendring hos kommunen, sier Hansen.

Avslørt av ledelsen

Hansen hadde allerede jobbet flere år som lærer på Sommerlyst ungdomsskole da hun i 2009 så seg nødt til å melde fra om flere hendelser hun anså som alvorlig.

– Det var min plikt å varsle. Det gikk ikke bare ut over meg, med kjefting og sabotering av undervisning, men den aktuelle lærerens oppførsel gikk også utover elevene sier hun.

Hansen opplevde at hun ikke ble ivaretatt som varsler av hendelsene, men at ledelsen gjengjeldte med å avsløre henne som kilden ovenfor andre kolleger.

– Det oppleves som et spill for galleriet når Tromsø kommunes øverste politiske ledelse maner alle til mobilisering mot mobbing. De eneste som i praksis besitter verktøyet til å redusere mobbingen på skolearenaen er kommunaldirektøren og byrådet, sier Hansen.

Les kommunaldirektør Kari Henriksens kommentar til saken: – Vi jobber mot en løsning

Klart regelverk

Tromsø kommune har på sine egne nettsider lenket til Arbeidstilsynets regelverk når det kommer til mobbesaker.

I regelverket står det blant annet at «Arbeidstaker har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. I noen tilfeller har imidlertid arbeidstaker også en plikt til melde fra. (…)Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler, eller som på andre måter gir til kjenne at han eller hun planlegger eller vurderer å varsle, er lovstridig. Arbeidstaker må likevel tåle saklige motargumenter eller motbevis knyttet til de kritikkverdige forholdene.» Videre står det at virksomheten skal ha en rutine for mobbesaker og at «Det er naturlig å forvente at konkrete tiltak blir gjort, og at føringer blir gitt for å unngå gjentakelser».

Hansen mener Tromsø kommune som arbeidsgiver langt fra har fulgt regelverket hva angår hennes varslinger.

Les Nils Magerøy, leder for Jobbfast, Yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland sykehus, sin kommentar til saken: – Posttraumatiske stressymptomer er en vanlig reaksjon etter å ha bli utsatt for mobbing. (https://www.itromso.no/nyheter/i/Ryvv7W/mange-far-posttraumatiske-stress-symptomer)

Båndopptak på kontoret

I mai 2012 ble en båndopptaker funnet på Hansens kontor på Sommerlyst ungdomsskole. Byrådet anmeldte hendelsen, men saken ble henlagt av politiet. På Sommerlyst ungdomsskole var det ifølge Hansen ingen tvil blant kollegiet om hvem som hadde plantet båndopptakeren.

– Jeg fant båndopptakeren, og etter å ha hørt hva som var tatt opp leverte jeg det umiddelbart til rektor ved skolen. Opptaket inneholdt grov baksnakking av meg, og en innrømmelse fra kolleger om at de hadde sabotert undervisningen min, sier Hansen.

Båndopptaket gjorde situasjonen verre, og Hansen forteller at hun opplevde stadige gjengjeldelser fra ledelsen og kolleger.

– Blant annet ble jeg utpekt som syndebukk, noe som førte til omfattende gjengjeldelser som kjefting, trusler og utfrysing, sier hun.

Hansen understreker at hun har hatt gode kolleger ved ungdomsskolen, som holdt henne informert og som snakket med henne.

– Flere tok kontakt og sa at de måtte «ligge lavt» og ikke kunne støtte meg åpenlyst fordi de var redde for konsekvensene.

Dette mener Rita Esperø Hansens fastlege: – Hun blir ikke tatt på alvor (https://www.itromso.no/nyheter/i/m1OXPq/blir-ikke-tatt-pa-alvor)

Tilbake på skolen

Høsten 2012 var det igjen på tide å komme tilbake til skolen, og Hansen hadde ikke hørt om noen videre utvikling i saken om båndopptaket. Hun hadde før sommeren bedt om å få bytte alderstrinn i alle fag, slik at hun ikke behøvde å samarbeide og holde kontakt med dem som mobbet henne. Det fikk hun ikke.

I november 2012 ble hun hundre prosent sykemeldt fra jobben.

På nyåret var hun hos fastlege Trond Hafstad. Hun la fram båndopptaket, og etter å ha lyttet til det kontaktet fastlegen Arbeidstilsynet.

Ikke gjort nok

Da ble det fortgang i saken, Arbeidstilsynet uttalte at «Tromsø kommune som arbeidsgiver ikke har gjort nok for å løse saken, og at det for alle parters skyld (…) for lengst skulle vært iverksatt nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å ordne opp». Arbeidstilsynet påla Tromsø kommune å «iverksette aktiviteter for å avdekke og rette opp det som innvirker negativt på Rita Esperø Hansens psykiske helse og velferd slik at hun får en arbeidssituasjon som hun opplever som forsvarlig». Det ble bestemt at det skulle benyttes ekstern sakkyndig bistand i arbeidet med å etterkomme pålegget. Det ble understreket at begge parter skulle ha tillit og gi aksept til den eksterne bidragsyteren.

Advokat Toril Wik er sterkt kritisk til kommunens håndtering av saken, og mener de bryter med lovverket. Les hennes kommentar til saken her. (https://www.itromso.no/nyheter/i/A3jjJz/kritisk-til-handtering)

Ingen tillit

Slik skulle det derimot ikke gå. Firmaet «Samspill og harmoni» ble innhentet, men Hansen hadde ikke vært i kontakt med firmaet før de ble satt på saken. Det ble senere avholdt et møte mellom Hansen, hennes advokat og firmaet, men Hansen hadde ikke tillit til firmaet, og mener derfor at hun ikke hun ble hensyntatt i prosessen. Blant annet ville firmaet at Hansen skulle stille opp på et oppstartsmøte på Sommerlyst ungdomsskole.

– Dette er det jeg vil kalle en høyst kritikkverdig tilnærming til en slik sak, og jeg var verken fysisk eller psykisk kapabel til å stille opp uten manglende tilrettelegging, sier Hansen.

Hun mener at rapporten som ble fremlagt av selskapet som skulle granske saken ikke holder vann.

– Rapporten beskriver det generelle miljøet, men går ikke inn på varslinger som er det grunnleggende i saken, mener Hansen.

– Vi leser daglig om mobbing blant barn og unge og det stilles spørsmål til økningen i saker til tross for økte ressurser i arbeid mot mobbing. For å få bukt med dette tror jeg vi må rette søkelyset mot oss voksne og ikke minst legge til rette for gode og trygge varslingsforhold, sier Hansen.

Ifølge Hansen ikke vært noen utvikling i saken, og hun er fortsatt sykemeldt.

Kommentarer til artikkel hentet fra avisa:

Aina Frida Frantzen; «Er stygt redd for at denne saken representerer toppen av et isfjell. Dessverre mistenker jeg at dette kan være vanlig praksis, spesielt innenfor den offentlige sektor. Har selv erfaring fra en kommunal arbeidsplass for ledere ga fullstendig blanke i forståelsen av sitt eget regelverk i forhold til mobbing/trakassering. Min erfaring fra rus og psykiatritjenesten i Tromsø kommune. Det desidert verste er at den dag i dag sitter de samme helsefarlige ledere ved makten! De smykker seg bare med nye titler siden det nå er byregjering her i Tromsø.»

Mari-Mette Graff; «Mobbing kan gi fryktelige konsekvenser for enkeltmennesker. Det å systematisk utsettes for at noen ønsker å «ta deg» gjør noe med den grunnleggende troen på at andre vil oss vel. Når den først er knust, er det fryktelig vanskelig å reetablere den.»

Monica Helland Høvik; «Finnes ikke ord!! Men dessverre er det ikke bare der dette hender.»

Randine Wisløff; «Jeg håper kommunestyret sine representanter, som er arbeidsgiver for alle ansatte i sin kommune, leser dette og tar der inn over seg. Man skal være både fysisk og psykisk sterk for å overleve kameraderi og det som omtales i artikkelen. Det er et sant helvete å stå oppreist når ulvene hyler i kor. Til dere som er øverste organ: Slutt å lukke øyne for det som i realiteten skjer, og pass inderlig på at habiliteten er i orden når saker og fakta skal innhentes. Det er ikke troverdig med en som er fra samme lokalmiljø som den innvarslede. Varslingssaker burde vært løftet UT AV KOMMUNEN og til for eksempel Arbeidstilsynet så slikt som dette og like saker ikke kan skje. Ikke rart man etter endt arbeidsdag, hvis man holdt ut en hel dag, satte seg i bilen for å kjøre hjem og lurte på om der var slik personer som valgte å ta sitt eget liv hadde det. Så dere, som er den reelle arbeidsgiver: Pass på offeret og ikke ledere og andre hylende ulver!»

Emmy Nyheim: «Medfører dette riktighet er det en meget stygg sak …»

Tor Vidar Betten: «Blir uvel av å lese innlegget til Guri Jahr. Her foreligger det pålegg fra Arbeidstilsynet, som før de har gitt pålegg har behandlet saken grundig, og konkludert med at der foreligger brudd på både arbeidsmiljølov og brudd på Tromsø kommunes egne retningslinjer, fortsatt sitter altså Guri Jahr forsøker å så tvil og bagatellisere saken. Begynner å lure på om hun kan være part i denne saken? Erfaring i saker som denne, viser at mobberne ofte deltar i debatter når dette havner i media, for å tråkke på, sykeliggjøre og fortsatt legge skylda på mobbeofferet for at saken har oppstått … Dersom lydopptakerne det refereres til i artikkelen fortsatt eksisterer, så burde de legges ut offentlig, slik at man får høre innholdet.»

Håvar Pedersen: «Kan nesten ikke skjønne at det finnes voksne folk som holder på sånt. Men lurer også på hvor fagforeningen var i dette? Dette er en typisk sak hvor man bør be om hjelp av tillitsvalgt.»

Lillian Fors Kjellmo: «Helt forkastelig!! Og hva driver mennesker til å mobbe systematisk. Denne mobbingen må jo komme fra ledelsen på skolen, siden den ikke ble stoppet. Og hvor var HMS ansvarlig oppi dette??? Dette er rett og slett skremmende.»