For å gjennomføre pålegg krever Arbeidstilsynet at det kommer inn en ekstern part som er godkjent av begge parter. Det forholder ikke kommunaldirektør Kari Henriksen seg til. I første samtale med Brusevold får jeg vite at hun allerede har fått jobben av kommunaldirektør, til tross for det som fremkommer av hennes mangel på kompetanse og vår manglende tillit, noe som gjorde at vi ikke kunne gi henne den nødvendige godkjenning. Etter hvert begynner informasjon å renne inn og vi får en bredere forståelse av hvor uegnet og direkte farlig Brusevold virkelig er. Hun har vært i lignende saker hvor utfallet av hennes rolle som ekstern part har vært katastrofal. Med sine metoder har forhold på arbeidsplassen blitt mer ulevelig, og varslere har blitt syk(ere) og endt opp utenfor jobb/arbeidsliv. Historiene om disse menneskene er blant annet tatt med i en forskningsrapport som jeg vil komme tilbake til på «riktig tidspunkt» i bloggen.

27. januar 2014 – Første kontakt med Gry Andersen Brusevold

Brusevold ringer meg og presenterer seg som ekstern part i min sak.

Jeg: «Jeg er på treningstur og er nå på vei over Tromsøbrua, her er det mye vind som du kanskje hører. Det er vanskelig å føre en samtale. Kan vi snakkes senere?»

Brusevold: «Nei, vi må snakke nå, jeg har fått kontrakt med Tromsø kommune og prosessen vil starte opp for fullt påfølgende mandag på Sommerlyst.»

Jeg: «Men hør, Gry Brusevold, det er ikke gitt samtykke i valg av ekstern part, forutsetningene for å velge ekstern part er jo ikke enda oppfylt.. vi må blant annet ha et før-møte og deretter vil jeg eventuelt kunne gi min aksept før arbeidsgiver …»

Brusevold: «Nei da, nå er det ordnet. Er det slik at du nekter å stille opp?»

Slik starter min første samtale med den som skal bidra til at forholdene skal bli bedre for meg på jobb. Jeg blir veldig overrasket over at hun ringer og har vondt for å tro at Brusevold er blitt engasjert av arbeidsgiver. Hvordan kan arbeidsgiver inngå kontrakt før jeg har gitt min godkjenning, og hva med lovpålagte før-møte? Jeg føler meg skikkelig overkjørt og formidler også at min mann er alvorlig syk og skal opereres den 3. februar. Brusevold spør om jeg nekter å stille opp den 3. Kommunaldirektør stilte meg samme spørsmål. Jeg svarer at jeg selvfølgelig vil være med i en prosess og det er det jeg har jobbet for i flere år, men gjentar behov for bistand og et før-møte slik at vi har et godt utgangspunkt for å sette i gang prosess og dermed større forutsetninger for å oppfylle pålegg.

Brusevold: «Jeg tenker at det er derfor jeg ringer og ser på dette som en slik telefonsamtale..ja, eh..en før-samtale».

27. januar – Ekstern part har ikke mottatt sentral informasjon av arbeidsgiver

I mail av 27.01. fra 3. part bekreftes det at kommunaldirektør ikke har videreformidlet sentral informasjon vedrørende stilling, bistand, lønn etc. Samme dag sender kommunaldirektør Kari Henriksen mail hvor hun skriver:

«hun ikke har fått noen tilbakemeldinger på at REH ikke har gitt sin tillit/aksept ihht AT 26.09.13.» «avtaler inngått med Samspill & Harmoni og krever videre at REH skal være tilgjengelig for arbeidsgiver fra 03.02.14.»

Advokat Breirem avviser aksept av enmannsfirma Brusevold

«Med grunnlag i et av vedleggende fra REH uten datering men angivelig fra Samspill & Harmoni (?), fremstiller firmaet det slik at jeg har akseptert valg av firma. Jeg ser at firmaet faktisk benytter mitt navn for å sikre seg et oppdrag. Jeg kommer for øvrig til å ta dette opp med Samspill & Harmoni da det mildt sagt er lite heldig å bruke mitt navn slik det gjøres i “notatet”. Mitt spørsmål er da: Hvilken juridisk dokumentasjon foreligger på at jeg har valgt firma på min klients vegne? Jeg kan nødvendigvis ikke ta ansvar for Tromsø kommunes beslutninger. I mitt tilsvar av 2.05.2014 er saken omtalt på side 4-5. Det var avtalt et møte med Samspill & Harmoni den 3.02.2014 der firmaet skulle eventuelt foretas et valg dersom partene fant resultatet tilfredsstillende. Dette hadde REH gitt sitt samtykke til.»

28. januar – Møte med Arbeidstilsynet

Det er nødvendig å komme med tilleggsopplysninger til Arbeidstilsynet. Ifølge skriv fra ekstern part, Samspill & Harmoni fremkommer det at Brusevold har et samarbeid med to av de som er varslet om. Det er også vedlagt liste med tidspunkt og navn på kollegaer som ekstern part skal ha samtale med. Alt dette er framlagt på en slik måte at det skal virke som at det er i samarbeid med meg, noe som ikke stemmer. Jeg har ikke på noe tidspunkt bidratt med navn til en slik liste. Jeg har blitt spurt om navn i møte med kommunaldirektør og ekstern part, men svaret har vært at dette er noe jeg vil komme tilbake til når et eventuelt arbeid med ekstern part er etablert. Siden jeg ikke er kapabel til å stå i situasjon alene fungerer Asbjørn som min stedfortreder. Uten han og mine tillitspersoner hadde jeg vært ingenting. Jeg trodde pålegg skulle bety starten på nødvendig bearbeiding, men har isteden måtte stille opp i større grad og kjempet mot en arbeidsgiver som tar alle virkemidler i bruk i en kynisk og nådeløs kamp for å feie meg vekk.

28. januar – Kommunaldirektør Henriksen overstyrer lege

Kommunaldirektøren «friskmelder» meg og sørger for å få meg på lønningslista.

29. januar – Brusevold sender utkast til kjøreregler til kommunaldirektør

Fire dager før oppstart av prosess sender Brusevold utkast til kjøreregler hvor hun ber kommunaldirektøren komme med tilbakemelding hvis ønsket endring.

Stikk i strid med gjeldende lover og regler ber hun altså den ene part gjennomgå kjøreregler og ber også om tilbakemeldinger av endringer hvis ønskelig..! Arbeidstilsynets absolutte krav om

30. januar – Kommunaldirektøren fremsetter trusler

Jeg har forskuttert og betalt nødvendig bistand. Kommunaldirektør Henriksen tilbyr i mail 100.000, -, hvorav ca. 80 000 allerede er utlagt til advokatutgifter, betinget at jeg stiller i prosesstart 3 dager etter – underforstått at jeg anerkjenner kommunaldirektørens valg av 3. part. Jeg skal nå forsøkes å tas som «gissel» gjennom å tvinges inn i en prosess jeg verken kan eller vil gå inn i.

31. januar – Arbeidsgiver ved kommunaldirektør ignorerer informasjon

«Vi finner det vanskelig å forstå hva du mener når det henvises til aksept og tillit til den eksterne sakkyndige … Kommunen har også imøtekommet ditt ønske om å gjøre deg kjent med oppdragstaker og prosessen ved å beramme møte mellom deg og oppdragstaker mandag kl. 09.00 – 12.00.»

3. februar – «REH skal være tilgjengelig for arbeidsgiver fra 03.02.14.»

Til tross for at kommunaldirektør Kari Henriksen blir gjort oppmerksom på at jeg mangler juridisk bistand, stilling og lønn/avklaring ift. NAV 10.02., holder fortsatt Henriksen meg på lønningslista for på den måten å tvinge meg inn i prosessen. Faktum er at hvis jeg hadde møtt opp i prosessen som startet i dag hadde jeg gjort noe ulovlig.

3. februar – «Om Brusevold er oppegående seriøs aktør så stopper hun prosess …»

Slik starter Vaeng i Arbeidstilsynet sin uttalelse da han får høre hvordan prosessen har artet seg for meg.

«Man kjører ikke en prosess der en av partene ikke har tillit, da er det bortkastet arbeid for henne og bortkaster arbeid for alle. Jeg får håpe at hun ikke ser på dette som et oppdrag fått fra Tromsø kommune.» (Jon Helge Vaeng, AT).

6. februar –  Møte med hovedverneombud i Tromsø, Håvard Sandberg

Sandberg forteller at han har mandat til å foreta seg noe i forhold til verneombud på Sommerlyst og han skal innkalle verneombud, Hugo Berntsen til et møte. Han sier han er lite fornøyd med jobben Berntsen har gjort.  

10. februar – Møte med ekstern part, Gry A. Brusevold/Samspill & Harmoni

Brusevold forteller at hun har startet opp prosess på Sommerlyst og hatt samtaler med mange av mine kollegaer. Hun nevner navn som rektor Barman-Jenssen, inspektør Vollan, Mona Lucas, verneombud Hugo Berntsen, tillitsvalgt Odd Røsvik, alle fire på kontoret» m.fl. Hun opplyser:

• at det er konkludert med at det er en konflikt. (Dokumentasjon etterspørres og skal sendes. Vi mottar de aldri).
• at enkelte samtaler er gjennomført med bakgrunn i konflikten
• at hun har ikke fått noe informasjon om mobbing/trakassering
• at hun ikke har hørt om varslinger
• at hun er enig at alt av møter og samtaler skal avlyses inntil avklaringer er på plass.
• at hun skal sjekke hvordan ledelse har handtert denne sak i henhold til regelverket.
  • at hun skal snakke med alle før man går videre
  • at hun skal sjekke hvordan den enkelte har arbeidet iht. til regelverket

«Det er viktig med et felles fotfeste fra begge parter, inkludert informasjon om bakteppet og varslinger.» (Min tillitsperson til Brusevold, 10.2.)

Min kommentar til møte

Etter endt møte satt jeg og mine to tillitspersoner igjen med bekreftelse på at Brusevold ikke har den nødvendige kunnskap for å gå inn i den prosess som Arbeidstilsynet krever. Brusevold viser inkompetanse på sentrale områder og kommer med utsagn og spørsmål som er krenkende og usaklig:

«Men du Rita, ser du det likt å komme tilbake til Sommerlyst skole? Jeg forstår det godt hvis du ikke vil dit igjen. Jeg må jo si at etter flere samtaler med noen av dine kolleger så vil det ta lang tid før det vil bli greit for deg der oppe. Motstanden har satt seg godt i veggen der oppe».

Brusevold sier selv at hun ikke har kompetanse på varsling og ber min tillitsperson sende henne underlag på handtering av mobbing og trakassering på arbeidsplassen. Hun ser ikke behovet for et før-møte og er nærmest panisk i å få meg til å underskrive kjøreregler. Kategorisk overser mine «nei» og argumentasjon om at hvis kjøreregler skal brukes i en eventuell prosess må de korrigeres, noe som først er aktuelt etter at før-møte er gjennomført og en eventuell kontrakt skrevet. I det vi er i ferd med å forlate møterommet skyver hun igjen skjema over til meg og ber meg underskrive.

«Det er fint om du signerte nå, så kan jeg ta det med meg til rådhuset og vi slipper å treffes bare for det. Det er heller ingen ting i veien for at noe kan endres selv om du har signert».

Det sentrale burde være å følge regler og anerkjenne mine ønsker om å føle meg komfortabel til å gå inn i et samarbeid og opparbeide tillit. På kvelden sender Brusevold meg et referat på 9 sider som hun ber meg lese gjennom og godkjenne. Dette underbygger hvor lite hun forstår av situasjonen, jeg som knapt greier å sette opp ei handleliste. Utdrag fra referat:

Gry (Brusevold):

– Med tanke på helsesituasjon som dere nå henviser til – vil Rita orke prosessen.

– Vil du tilbake til Sommerlyst? Dette kan du tenke over – og det er ikke ment for å skyve deg ut – jeg snakker ikke på vegne av din arbeidsgiver – men jeg lurer med tanke på beskrivelse helse og «bro»? Det kan bli en lang prosess – orker du den eller ønsker du egentlig noe annet?

– Har dere vurdert en advokat?

– Det er ikke sikkert at de påtar seg skyld – det er nå kartlegging.

– Jeg anbefaler at lege ikke skriver i avis. Henvisning: kjøreregler Av erfaring – når det gjøres beslutninger / regler forventes det at disse følges. Når det er regler ex media, så bør ikke disse brytes da det kan får konsekvenser. Jeg har ikke fått noen avklaring på hvilke sanksjoner som kan bli gjeldende hvis brudd på kjøreregler, men av erfaring anbefaler jeg at dette ikke gjøres.

Rita: Min mann er alvorlig syk. Jeg ville ha fokus på han og familien.

Gry (Brusevold): **** Det ønskes ikke referat vedrørende sak bru.

Imidlertid ønskes at Gry tar opp forhold knyttet til Rita sin helsetilstand med Tromsø Kommune. ****

Notat av Brusevold

«Arbeidsmiljøloven (AML) § 4-6 pålegger arbeidsgiver ansvar for å tilrettelegge for arbeidstakere med redusert arbeidsevne.»

Tromsø kommunes handlingsplaner finnes kun på «glanset papir» 

Fra Arbeidstilsynet mottok jeg Tromsø kommune sine planer om Oppfølging av sykemeldte, retningslinjer og rutiner, og ikke fra arbeidsgiver selv.

«Målsettingen med rutinene er å følge opp arbeidstakere som er sykemeldt, og på best mulig måte ivareta arbeidstakere med helseproblemer.»  Under Oppfølgingsrutiner for fullt eller gradert sykemeldte står bl.a.: «Leder skal ha en samtale med arbeidstakeren i løpet av den første uken, og avtale videre oppfølging.»

En slik samtale fikk jeg verken som 50 % eller 100 % sykmeldt. Fraværende var også samtale hvor eventuelle tilretteleggingstiltak skulle bli vurdert for at jeg kunne komme tilbake i arbeid. Oppfølgingsskjema ved sykefravær har jeg ikke sett før nå. Jeg mottar Handlingsplan mot mobbing Sommerlyst skole, men den sier ikke noe om hvordan skolen/arbeidsgiver skal handtere mobbing blant ansatte. Ironisk nok var revidering av handlingsplan på agenda på planleggingsdager høst 2012.

Sommerlyst skole – en IA-bedrift: «Tromsø kommune har som IA-virksomhet forpliktet seg til å forebygge sykefravær, økt fokus på jobbnærvær og hindre utstøting fra arbeidslivet. Det er viktig på så tidlig tidspunkt som mulig å ivareta arbeidstakere som får helseproblem, og starte prosessen med tilbakeføring til arbeid. Tromsø kommune er som arbeidsgiver pålagt et betydelig ansvar overfor ansatte som er blitt hemmet i sitt arbeid som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende.»

19. februar – Min tillitsperson i telefonsamtale med Brusevold (utdrag)

Min tillitsperson kontakter Brusevold fordi han er bekymret for min helse og ser at press fra henne og arbeidsgiver er stort. Han ber Brusvold stoppe strømmen av mail og sier at jeg er i en situasjon hvor jeg ikke klarer å åpne dem. Han informerer også om at min mann er alvorlig syk og nettopp operert. Brusevold sier da: «Vet du hva, jeg forstår det, men da må alternativet være at vi møtes. Det håper jeg på forståelse for. Hva er det han er operert for og er det alvorlig? Jeg oppfatter at prosessen er startet. Dette er en konflikt.» Hun sier at prosess er i gang og hvis jeg skal tilbake på jobb må jeg møte opp. Min tillitsperson viser til pålegg og at tillit og aksept må på plass i forkant, i tillegg til lønn, stilling og bistand. Mot slutten av samtalen oppfattes Brusevold som truende: «Jeg kommer opp nå på søndag og har satt av møtetid med Rita klokken 12 mandag og håper å møte henne da.» «[…] men vi er nødt å få satt et tidspunkt siden den tiden jeg er i Tromsø må bli brukt.» «Hvis Rita ønsker å få være med i videre kartlegging, noe jeg forstår at hun ønsker, så må hun stille opp. […]»

Tillitsvalgt: «Det beror på flere ting, blant annet hva som skjer videre med Ritas mann. Det andre er at det du formidler til Rita i flere mail er noe som skal formidles til henne i en pågående prosess og ikke noe hun skal behøve å ta stilling til nå. Den prosessen som pågår har vi som kjent ikke akseptert og derfor arbeider vi for at det om mulig kan startes en ny prosess.» Brusevold begynner å le høyt og spør om han venter på svar. Hun spør så om han kan sjekke om hun kan treffe legen når hun kommer til Tromsø; «Jeg ønsker å snakke med Rita sin lege, få klarhet i enkelte ting» Tillitsvalgt svarer at «Det ble bestilt en dobbeltime som du ønsket, men du møtte ikke opp og vi hørte heller ikke noe fra deg. […].

Mot slutten av samtalen tok jeg over røret og forsøkte å forklare Brusevold blant annet at lege har bidratt langt mer enn jeg kan forvente uten at arbeidsgiver har skjønt alvoret. «Han er tydelig på at prosessen er i ferd med å gjøre meg sykere.»

Brusevold: «Du har fått et referat som du snarest må gjennomgå og gi tilbakemeldinger.» «Sist vi snakket, sa du at det har blitt varslet tidligere, hvem har eventuelt gjort det?» «Slike opplysninger er det viktig at jeg får.»

Jeg: «Jeg kan ikke uttale seg om det som omhandler prosess … kan ikke gå på akkord med meg selv for at du har satt deg i en situasjon som gjør at du er under press fra TK om å overholde frister. Det er feil at du skal ha slike opplysninger før prosessen er i gang. Slik “parallell-jobbing” er ikke greit, som intervju av ansatte på Sommerlyst etc. uten at jeg er med i prosess.»

Brusevold: «Kan jeg gå ut fra om du møter på mandag?»

Utdrag fra opptak gjort av tillitsperson

I e-post, av 14.04. til Arbeidstilsynet skriver Gry Brusevold at min tillitsperson hadde informert om at han skulle oversende kjøreregler undertegnet av han til henne innen 24.02. Brusevold viste til telefonsamtale 19.02. hvor dette var blitt avtalt ifølge henne. Dette stemmer ikke, noe opptak bekrefter. En godkjenning av kjøreregler ville uansett ikke vært mulig før etter aksept fra vår side. Jeg er ikke del av prosess som foregår på Sommerlyst, men blir allikevel ansvarliggjort og pådyttet en stor mengde oppgaver som jeg skal forholde meg til som om jeg var del av prosess. Nevnte skriv og rapport er blottet for fakta og grunnleggende opplysninger som vår part har tilført underveis. Jeg blir pålagt frister ned til et døgn og mail som oppleves truende fra Brusevold og kommunaldirektør, der det listes opp konsekvenser hvis jeg ikke møter. (KH i mail, 2.2.14.):

«[…] under forutsetning at du møter opp på Sommerlyst 3. 2. kl. 09:00, så skal du få dekket advokatutgifter».

Ekstern part har med sitt arbeid bidratt til forverring – ikke bare for meg, men for hele saken. Måten hun har utført sine undersøkelser på (utvalg, tilnærming, spørsmål og feilaktige konklusjoner) har bidratt til større avstand og uopprettelig skade i relasjon til mine kolleger/ledelse og Tromsø kommune som arbeidsgiver. Jeg blir fremstilt som negativ og vanskeliggjort med insinuering om at jeg ikke har møtt opp, ikke fulgt opp møteplan, at møteplan/tidspunkt for 60 stk. måtte endres fordi jeg ikke møtte opp m.m. Tilbudsskriv fra Gry Brusevold til min arbeidsgiver avslører manglende kompetanse, noe som blir etterlyst av advokat Breirem (11.11.13.). Eksempelvis kan nevnes at jeg allerede første dag i prosess blir ført opp på møter med ledelse, tillitsvalgt og vernetjeneste. Ifølge plan er jeg også satt opp på fellesmøte med hele personalet, stikk i strid med regler for håndtering av mobbing og trakassering. Brusevold beskriver at saken grunner på varslinger, men velger å utelate dette i arbeidet med prosess/rapport. Hun kjører et løp tett inntil kommunaldirektør. At hun ønsker møte med fastlege er underlig, hun som sakkyndig burde vite at lege ikke har lov å gi informasjon som gjelder pasient.

20. februar – Ekstern part har gruppeintervju om meg

«Johanne» kontakter meg og uttrykker bekymring. Hun forteller at hun sammen med flere andre kolleger måtte stille i et gruppeintervju hvor det ble lagt opp til samtaler om meg, og hvor Brusevold bevisst styrte samtalen mot meg som person. Hun følte seg ukomfortabel siden jeg ikke var til stede og kunne forsvare meg. Hun kunne også opplyse om at de ikke underskrev taushetserklæring og fikk heller ikke informasjon om hva materialet skulle brukes til. «Johanne» ga utrykk for at ansatte ble kneblet av ledelse, og at de fikk klar beskjed om å ikke snakke om saken med meg eller andre.

29. nov. – kommunaldirektør Kari Henriksen anmoder Arbeidstilsynet om å lukke begge pålegg.

Før 3. part er valgt og prosess med avdekking har startet ber kommunaldirektør Arbeidstilsynet om å lukke pålegg. Hun viser til

«kartleggingsmøte med enhetsleder og fagledere på Sommerlyst skole den 29.10. Vi vil også nevne at evne til konfliktløsning er et viktig element som blir spurt om under intervjuer og lagt vekt på ved tilsettinger, jfr. Tromsø kommunes «Veileder for tilsetting». Kartleggingsmøtet avdekket at lederne kjente godt til retningslinjene og hadde brukt disse aktivt fra starten av saken. Tromsø kommune mener ut fra dette at det ikke er nødvendig å iverksette ytterligere tiltak. Tromsø kommune håper tilbakemeldingen er tilstrekkelig for at de to påleggene kan lukkes.»

Kopi av resultat etter kartleggingsmøte kan sees under Dokumentasjon – (24,1). Her vurderes også å legge ut dokumentasjon som det vises til. Dette grunnet det som viser seg å være manglende kompetanse hos flere av lederne. Det er sikkert at referat er skrevet på grunnlag av HVA SOM BLE FORTALT i møtet, og ikke HVA SOM FAKTISK fantes av dokumentasjon av komkompetanse!). Det må også bemerkes at min nærmeste leder, Leif Vollan, heller ikke var til stede på møte som benevnes som “kartlegging”.

02. desember – Åpent brev til ordfører i avisa Nordlys

Jeg sa også i fra, Jens Johan Hjort!

19. februar var jeg invitert til samtale og du ville høre min historie fra et arbeidsmiljø på Sommerlyst skole som besto av mobbing/trakassering. Etter å ha varslet riktig tjenestevei og møtt alt fra ignorering, kjeftbruk, brutte løfter, inkompetanse føltes det godt at ordfører tok seg tid. Min situasjon er en konsekvens av ledelsens manglende håndtering og et kroneksempel på hvor galt det kan gå når man ikke følger sitt eget regelverk. Jeg havnet til slutt blant de ca. 100 000 nordmenn som hvert år blir sykemeldt som følge av miljøet på arbeidsplassen.

Jeg møtte en ordfører som lyttet og var tydelig på at slik skal ikke ansatte ha det under hans ledelse. Du ønsket å gjennomgå underlag i saken og fikk en god del dokumentasjon som bekrefter systemsvikt over en lang periode. Hyggelig var det også å få ros for mitt mot og handlekraft i saken, men aller viktigst var det at du erkjente alvoret og lovet handling. Den gode følelsen ble dessverre kortvarig, og etter ni måneders ventetid og påminnelser har jeg for lengst innsett at jeg aldri vil få den oppfølgingen du skapte forventning til.

Jeg minnes en lignende sak en tid tilbake hvor en modig Karoline Fossland, i avisa Nordlys 5.12. 2O12, tar til orde for ditt utspill vedrørende hennes varsling av Roger Ingebrigtsen. To dager etter, via samme medium, beklager du dine uttalelser. Du fremstår som selvransakende og angrende, og erkjenner at dine utspill om saken skulle vært ugjort. Videre slår du ettertrykkelig fast at varsling er et viktig institutt. Og viktigst – du tør å love at du for ettertiden skal ta slikt på høyeste alvor! Du høyner ordet innflytelse foran maktbegrepet, og det er nettopp førstnevnte vi ønsker å assosiere deg og jobben din med.

Hva er gjort? Her er mange i ulike roller som ikke har fulgt kommunens egne retningslinjer i forhold til HMS/AML, uten tvil en enorm oppgave å gå løs på. Trodde du ikke på min historie? Var mine detaljer fra eget kontor for absurd for denne verden? Eller var det navn (for du spurte etter navn) og eventuelt nære relasjoner som gjorde det vanskelig? Hadde det kanskje endret noe hvis du var framsynt og visste at 8 mnd. senere skulle Arbeidstilsynet konkludere og gi meg medhold i saken? Jeg håper ikke det er slik, men som du selv sa; bruker din “teft” til å vurdere ærlighet i møte med mennesker..

Du berørte meg med ord og gav meg et genuint håp. Jeg tok med meg hjem mer av optimismens medisin enn jeg hadde klart å skrape sammen i sum på tidligere møter. Du ba om syv dager på å sette deg inn i saken og gi meg tilbakemelding. Jeg beholdt håpet i syv uker. Jeg forventet ikke at du ville presentere en løsning, men forutsatte at du var mann for ditt ord. Noen ord forplikter mer enn andre og du var raus. Du brukte en time med å bygge meg opp og få frem en spire av håp og optimisme. I løpet av syv uker var alt borte, druknet i ventetid og skuffelse.

Arbeidstilsynets rapport slår fast at ledelsen i Tromsø kommune har gjennom dårlig håndverk gjort at jeg i dag er ute av jobb. Jeg har gjennomgått et betydelig og smertefullt tap. Det hele startet med at jeg gjorde jobben min og varslet om flere tilfeller av avvik, noen av svært alvorlig karakter. Mine varslinger ble raskt til «mitt problem». Jeg ble ikke skjermet og ivaretatt av ledelse, men opplevde tvert imot at ingen «skott var tette» og at sensitiv informasjon ble «allemannseie». En ledelse som lovet å ta tak i problemer, uten at noe ble gjort, og hvor ikke én av de tildelte rollene/verv i skolens HMS/AML fungerte. Og tro ikke at trakasseringen stoppet ved sykemelding. Jeg forventet balanserte uttalelser basert på fakta fra innflytelsesrike talerør, men endte opp med ytterligere underbygning av en ukultur. Forståelsen om hvorfor det er en betydelig høyere andel sykemeldte i kommunal sektor enn i privat sektor er ikke vanskelig å forstå. At jeg nå sitter med en tilsynsrapport som bekrefter mine påstander har kostet svette, tårer og nesten blod. Men hva om jeg, i likhet med forbausende mange, ikke hadde klart prosessen og gitt opp underveis? Hvis jeg ikke hadde hatt bunken med dokumentasjon, eller familie og venner som så min situasjon og støttet meg? Finnes det noen ansvarlige som tør å ta konsekvensene inn over seg?

Du skriver også i nevnte innlegg at varsellampene burde blinket. For meg oppleves der som hele alarmsystemet er ute av drift. Kan det tenkes at det trengs en skikkelig opprydding i eget reir? Hva med å være mer «ved din lest» – mer ord-fører! Med din juridiske bakgrunn i bakhodet er det fristende å kritisere en for tidlig flagging av handlinger og uttalelser før en er trygg på sine beslutninger. Du signaliserte også et håp om at du lever opp til forventningene ved neste korsvei. Dette var et slikt skille, men du endret ikke retning og innfridde derfor ikke! Så herr ordfører, lov ikke mer enn du kan holde, husk at ord er en risiko! Og – vær ikke redd for å bruke telefonnummer du ber om i et øyeblikk av «handlekraftig overmot». Det er ingen skam å snu og erkjenne at den hjelpa du lovet er vanskelig å innfri. For nest etter falske løfter er det aller, aller verste, taushet og ignorering.

Rita Esperø Hansen

Lærer/spesialpedagog

Jeg våkner til lyden av SMS:

«Klart, ryddig og ærlig innlegg i Nordlys. Mest av alt modig! –Anni»

«Hei Rita. Ditt åpne brev til ordføreren for noen dager siden var gnistrende godt, en innertier i mine øyne. Jeg vet svært godt mye om både varsling og mobbing på arbeidsplasser! Har vært sjåfør i Tr.buss/COm./Nob-ina siden i 19[…]. Er selv en varsler og kunne skrevet bok om råttenskap, falskhet og feighet. DU aner ikke hvor sterkt jeg beundrer deg for ditt engasjement og din åpenhet. Synd at vi har så få mennesker av ditt kaliber rundt omkring på arbeidsplassene. […] Hold fram som du stevner! Mvh A[…] Henriksen»

«Ok, da var det gjort! Jeg er kommet ut av skapet! Magefølelsen er ok, foreløpig ingen kvalme eller angst for hva dette kan trigge mobberne til å gjøre. Jeg vet at det provoserer flere at jeg står fram.»

Fra dagboka

10. desember – Kommunaldirektør omformulerer sak 2013/1904 til «konfliktfull situasjon»

Det kommer fram i kommunaldirektørens forespørsel til eksterne leverandører at hun etterspør kompetanse innenfor konflikthåndtering. Hun gir dermed villedende opplysninger og dropper våre og Arbeidstilsynets forutsetninger om oppfyllelse av forutsetninger om tillit og aksept.

17. desember – Arbeidsgiver presser meg med korte og umulige frister

«Kommunaldirektør i e-post til advokat Breirem pålegger meg oppgaver og gir frister som er umulige. Jeg greier ikke engang ta vare på meg selv. Det blir formidlet via advokat Breirem at jeg på grunn av min helsemessige situasjon ikke makter på nåværende tidspunkt og sette meg inn i saken. Men presset fra arbeidsgiver bare vokser gjennom juleferien og advokat Breirem viser seg for svak til å ta til motmæle mot kommunaldirektør. At jeg skal gjennomgå en mengde dokumenter og ta stilling vedrørende ekstern part til første arbeidsdag over nyttår er helt hinsides. Post-terror fortsetter og min klare anmodning om å ha pause fra saken til jeg kommer meg til hektene blir ikke hensyntatt. Tonen blir truende og jeg blir forsøkt tvunget til å lese gjennom- og ta standpunkt i dokumenter jeg verken har tilgang på der jeg befinner meg på ei hytte og som heller ikke er i takt med leges anbefaling.

Jeg er av den oppfatning at en advokat, og særlig en som utnevner seg selv til å være «varslerens advokat», har kunnskap om skader og traumer som følge av mobbing og trakassering og følgelig tar særlige hensyn til klienten og går fram med varsomhet. Slike hensyn greide ikke Breirem å ivareta når kommunaldirektøren startet presset for å få avtalen i boks. Når hun innså at jeg ikke hadde mulighet til å gjennomgå «lekse» til fastsatt dato, og at jeg heller ikke kom til å godta hennes forslag om å «gi og ta» endret hun oppførsel og opptrådte nå usaklig og reagerte med raseri når jeg nektet å «underkaste meg». Hun kalte min tillitsperson en «apekatt», mente han «hadde en skjult agenda» og kalte hans utspill «fri fantasi» og «relativt fargerikt». Det viser seg at Breirem har hatt hyppig kontakt med kommunaldirektør i romjula/nyåret og på spørsmål svarer hun: «Noen må jobbe, vet du!». Det hele toppet seg når Kari Breirem mente jeg ikke trengte tillitspersoner og ønsket ikke at de skulle være med i møter. Hun likte dårlig at tillitsperson var først ute med gode ideer og nødvendige tiltak. Hun krevde at jeg skulle velge mellom han hun kalte for «apekatten» eller henne. Hun forlangte at jeg skulle kvitte meg med de som holdt liv i meg! «Jeg vil gjerne fortsette som din advokat, men det er en forutsetning at du i langt større grad lytter til mine råd og er løsningsorientert. I tillegg er det som nevnt også en absolutt forutsetning at […] er ute av bildet som din representant utad.» (Mail fra Breirem 01/16/14 på 3:13PM) Hva som egentlig har foregått vet jeg ikke, men et faktum er at mine klare meninger blir ikke formidlet til arbeidsgiver. Resultatet er at enmannsfirma Samspill og Harmoni/Gro Andersen Brusevold, som ikke har de nødvendige forutsetninger og uten at jeg har gitt min aksept og tillit, blir engasjert.

Langsomt merker jeg at jeg mister taket i hverdagen. Jeg er mindre til stede og klarer ikke lenger å være alt det jeg vil for mine nærmeste. Hadde jeg bare greid å snakke om det som er vanskelig, men alt stoppet opp den dagen på rektors kontor. Der alt ble synliggjort – trakasseringen og unnlatelsene. Det gjorde noe med meg at rektor er til stede og ser og hører, men blir stående handlingslammet. Etter det ble ord og opplevelser sittende fast et sted i halsen. De er der, men jeg får de verken opp eller ned. Når jeg får spørsmål om hvordan jeg har det og hvordan det går med saken, blir alt grøtete. En god venn ber meg om å komme meg unna alt dette som gjør meg syk. Slippe taket i flinkheten og fortelle til mine nærmeste hvordan jeg har det – at jeg må slutte å bære alt selv og begynne å skrike ut all urett. Men det er ikke så enkelt. Jeg er redd at hvis jeg først «slipper taket» så klarer jeg ikke å stoppe.. klarer ikke å slutte å skrike.. Jeg tør ikke å ta sjansen på å bli svak. Jeg har mange barn som er avhengig av meg. Jeg har for mange forpliktelser til livet.»

Fra dagboka/notater

20. desember – Legeerklæring blir sendt som vedlegg fra AT til Tromsø kommune

Arbeidsgiver v/Kari Henriksen skriver 3 måneder senere at hun ikke hadde fått informasjon vedrørende min helsetilstand. Dette stemte altså ikke!

• «Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. Anfallende kan opptre fra mange ganger om dagen til bare noen få anfall per år. Under anfallet er du redd for å bli gal, for å dø eller for å miste kontrollen over deg selv. Anfallene er uten klare utløsende faktorer. Tilstanden ledsages av kroppslige fenomener som hjertebank, pustevansker, skjelving, svette, brystsmerter, svimmelhet, kvalme eller ubehag i magen.» Kilde: Norsk Helseinformatikk

2014

Sammenbruddet

«Jeg var alene og redd. Fysikken tar til slutt saken i egne hender og jeg faller om. Det var som om alt ble koblet fra, bryteren som betjente mine normale impulser ble slått av. Selv tankens handling kjentes tung, og jeg ble liggende der på gulvet i timevis, som falt ned fra himmelen. Etter hvert karret jeg meg opp i sittende med ryggen mot veggen og med blikket mot havet, holmer og himmelen.. En gang i løpet av natten var det som kroppen koblet seg til hodet igjen og jeg kunne røre på meg. På telefonen var et tosifret antall meldinger og ubesvarte anrop, men jeg ville bare være alene. Jeg ble værende på hytta inn i det nye året, men fikk ordnet med en helseerklæring som ble oversendt til advokat sammen med budskap om at det skulle videreformidles til kommunaldirektør. Breirem og arbeidsgivers press har gjort noe med meg. Jeg greier ikke å lese og forholde meg til noe som har med saken å gjøre. Jeg er hypersensitiv og alt av lyder er som forsterket. Mye oppleves som støy.

Det er som om all forutsigbarhet plutselig er borte. Jeg kan ikke stole på meg selv lenger og bruker mye energi på å ta forholdsregler – tenke på alle blindsonene jeg kan forville meg inn i. Alle disse vanskene og den konstante kampen som foregår inni meg som er usynlige for andre er blitt en ny og stor utfordring for meg. Jeg kjenner på en intens redsel om at jeg er i ferd med å miste det som er meg. Et høyt smell (som ikke trenger å være så høyt) kan øyeblikkelig få meg i krisemodus. Jeg reagerer med å dukke eller flykte, gråte eller stivne. Mine reaksjoner er ikke rasjonell. Katastrofetankene er som kastet på meg og min frihet er blitt innskrenket. Mye er blitt «farlig» og jeg må erkjenne at hendelser på jobb har gitt meg større problemer enn jeg først ville tro. Jeg kan ikke annet enn fortsette en stille kamp hvor fornuften og (katastrofe)-tankene veksler på å ha overtaket, men akkurat nå er jeg takknemlig for den velsignelsen det er at kroppen selv ordner opp – «stenger døra og legger seg på ladding». 

Fra dagboka

Legens forklaring på hvorfor det oppstod «hull» i ordforrådet mitt gir mening og roer meg. Han setter det i sammenheng med en ekstrem situasjon over lang tid hvor konkrete hendelser ga meg et sjokk. Denne sjokk-lignende tilstanden gikk langsomt over i en mer passiv tilstand. Kroppen ble «bedøvd» og jeg hadde bare energi til det høyst nødvendige. At noe har skjedd med språket mitt skremmer meg mer enn jeg vil vedkjenne. Jeg har problemer med å uttrykke meg og hukommelsen er elendig. Jeg kan glemme hvor jeg er på vei og frykten for en alvorlig sykdom er høyst reell. I boken «Nothing to be frighetened of», skriver Julian Barnes (2008): «[…] ekstrem fysisk smerte driver ut språket, men det er nedslående å lære at mental smerte gjør akkurat det samme».

1. januar: Jeg informerer Vaeng i Arbeidstilsynet om forverring i helsetilstand, viser til sendte legeerklæring og uttrykker fortvilelse i saken.

6. januar – E-post til advokat Breirem som skal videreformidles til kommunaldirektør

«Vedrørende arbeid med 3.part: Det er Tromsø kommune som forespør og er betaler, men for å kvalitetssikre at det er rett leverandør må aktuelle leverandører komme til opp til Tromsø å presentere og gjennomgå prosessen for begge parter, slik at jeg/vi på den måten kan få kvalitetssikret/bli trygg i det kommende arbeidet. Da først får vi tilstrekkelig mulighet til å få stille spørsmål og da kan man også skrive en felles oppdragsbestilling. Det er viktig at det er rette vedkommende som skal gjøre løftet som stiller opp, og ikke f.eks. bare en salgssjef som kommer. En slik prosess vil også være i forhold til Arbeidstilsynets sine visjoner, hvor det er viktig at også jeg er komfortabel med 3.part og dets arbeid.

(..) NB! Jeg har fortsatt ikke greid å gjennomgå /vurdere skikkelig vedlegg til firma og kan ikke gå god for verken det ene eller det andre, men sender foreløpig denne siden jeg lovet deg svar i dag.

Mvh Rita»

8. januar – Mail fra advokat Breirem til kommunaldirektør Henriksen

«(..) min klient er syk og har vært/er syk og derfor ikke har hatt mulighet/overskudd til å gjennomgå forslagene slik de foreligger (..) Det er viktig at Rita er komfortabel med det firmaet som velges. Dette er også en del av pålegget fra AT.»

8. januar – Svar fra kommunaldirektør til Breirem

«På bakgrunn av denne oppfatter jeg at dere anbefaler oss å gå videre med firmaet “S&H” – noe vi vil gjøre.»

Her fraviker kommunaldirektør Kari Henriksen Arbeidstilsynets forutsetninger for måloppnåelse og vår avtale om FØR-møte for å kvalitetssikre valg av ekstern part, gjort 24.10.2013.

8. januar – Kommunen kjører sitt eget løp

Jeg får mail fra advokat hvor hun opplyser at til tross for at hun har vært uttrykkelig overfor kommunaldirektør, Kari Henriksen, at jeg er for syk til å gjennomgå dokumenter/ta avgjørelser, så har kommunaldirektør gitt firma Samspill og Harmoni oppdraget. Altså har arbeidsgiver ignorert nok et viktig kriterium før inngåelse – min aksept og godkjennelse. 

20. januar – Kommunaldirektør skriver til advokat Breirem

«Her framkommer det – at hun starter opp 3. februar. Det betyr at REH må friskmeldes fra denne dato slik at hun kan følge opplegget.»

Min kommentar: Kommunaldirektør beordrer at jeg skal friskmeldes og gå inn i prosess. Det er lagt opp til at jeg skal møte opp på jobben og starte i en prosess med alle på Sommerlyst skole … Arbeide sammen som om ingen ting har skjedd..

22. januar – Kommunaldirektør ber igjen om lukking av pålegg

Kommunaldirektør klager på Arbeidstilsynets avgjørelse og ber for 2. gang om lukking av begge pålegg. Samtidig ber kommunen om fristforlengelse til 1. mars 2014. I Arbeidstilsynet brev av 18. desember mottok Tromsø kommune avslag på anmodning om lukking av pålegg. Under pålegg 2 skriver AT bl.a.: 

«Arbeidstilsynet har til dette pålegget ikke stilt som vilkår at kommunen skal bruke sakkyndig bistand i kartleggingen. Vi mener det likevel er lurt av kommunen å tenke på dette for å få en uavhengig vurdering av om kompetansen er tilfredsstillende mht. konflikthåndtering». (Min utheving).

Til dette svarer kommunaldirektør Kari Henriksen følgende:

«Kommunaldirektøren har med bakgrunn i kartlagt kompetanse vurdert at ledelsen tilfredsstiller de kompetansekrav kommunen stiller til sine ledere i forhold til påleggets punkt 2. Vi kan vanskelig se for oss hvem som bedre skal kunne foreta denne vurderingen?» (min understreking)

23. januar – Jeg svarer kommunaldirektør med kopi til Arbeidstilsynet

«Viser til mottatt melding fra deg via advokat Breirem 20. dm. Det er uforståelig og uakseptabelt at Tromsø kommune ennå ikke er i stand til å gi meg avklaring på spørsmålet om dekning av nødvendig advokatbistand. Spørsmål ble første gang stilt i vårt møte 24. oktober 2013, altså for 3 måneder siden og er videre purret på et utall ganger. I dette møte var det bred enighet om at det var behov for at jeg fikk bistand i saken. Vår kommunikasjon har så langt gått gjennom advokat Breirem. Det er ikke aktuelt for meg å dekke advokatbistand for at TK skal oppfylle pålegg som AT har gitt dem. Pga. at dere fortsatt ikke har bekreftet at dere dekker nødvendig bistand er samarbeidet med min bistandsadvokat avsluttet. En konsekvens av dette slik det ser ut nå, er at jeg ikke kan stille nødvendig forberedt sammen med min bistandsadvokat på deres planlagte møte 3. februar (oppstartstidspunkt ble jeg orientert om så sent som 21. dm.)

Det er klar sammenheng med tidspunktet jeg mottar en skriftlig og endelig bekreftelse fra dere om dekning av påløpte og fremtidige kostnader til bistand, og når det kan være mulig for meg å stille forberedt på møte sammen med vedkommende som i fremtiden skal bistå meg videre i prosessen.

Denne orienteringen sendes dere kun pr. mail.

Rita Esperø Hansen»

23. januar – Ordfører, Jens Johan Hjort skriver på sin facebook-vegg

Etter mitt åpne brev til ordfører kommer det en rekke reaksjoner fra lesere med kritikk til ordføreren. Noen sier sine meninger direkte på facebook-vegg til Hjort, og som et svar skriver ordfører:

«Rita har all grunn til å hudflette meg og min manglende oppfølging av denne sak.»