- følgene av manglende og feil handtering.

Month: June 2021

17. Maktmisbruk med total fravær av kontradiksjon

4. juli – jeg etterspør handtering  

Jeg sender mail til rektor og etterspør handtering/retningslinjer av varsel. Rektor svarer ikke på spørsmål, men er opptatt hvordan komme videre og foreslår møte 13. august, om 9 dager! Det er altså ikke noe som minner om «øyeblikkelig handtering» eller «strakstiltak ved mistanke om […]..

Fra møte 13. august er det verd å ta med “referat” som rektor skrev i etterkant. Et eksempel som beskriver godt kvalitet (og kvantitet!) på det arbeidet rektor Barman-Jenssen la ned i referatføring. De fleste vet hvor viktig et referat er for å dokumentere møtets innhold. Her er resultat fra et 2 timer langt møte og ifølge rektor er et avisoppslag eneste viktige som er verd å ta med..

16. august – Nytt møte vedrørende meg/min sak avholdt uten at jeg blir inkludert

Rektors referat fra møte: «16.08.2012 Møte hos utdanningsforbundet

Til stede: Fra utdanningsforbundet: Rune Bakkejord og Grete Theodorsen, Fra Arbeidsmiljøtjenesten: Beate Mortensen, fra skolen Rolf Øistein Barman-Jenssen.

Saken blir drøftet.

Saken er fastlåst og berører nå store deler av arbeidsmiljøet på Sommerlyst skole. Det har nå vært gjennomført samtaler med alle de involverte. Det har også vært gjort forsøk på å moderere konflikten ved å forklare hendelser som kunne ha betydning. Det enes om at dette ser ut som en sak hvor samspillet/relasjonene har skjært seg veldig mellom partene på kontoret. Det er likevel ikke noe som tyder på at det er noen som har mobbet eller trakassert Rita E. Hansen. Forholdet er blitt betent mellom kollegaer på kontoret og enkelte hendelser er ikke av positiv karakter. Utdanningsforbundet ved Rune Bakkejord vil informere Rita Esperø Hansen om dette.

Rolf Øistein Barman-Jenssen»

Mortensens (BHT) «referat» fra møte 16.8. – mottatt via innsynskrav:  

Beate Mortensen skriver:

«16. august. Jeg blir bedt om å være med på møte mellom Skoleledelse og utdanningsforbundet. Rektor uttrykker frustrasjon, da det er sterk uro arbeidsmiljøet og et ønske fra han og andre om å få lagt saken bak seg. Det blir i dette møtet drøftet helt konkret beskyldningen om mobbing og trakassering. Og det blir konkludert med at det ikke var noe som med tydelighet pekte mot at REH har blitt mobbet og trakassert. Dette skal kommuniseres både til partene og arbeidsmiljøet.» (Min utheving/understreking.)

Min kommentar: Her inviteres til nok et møtehvor jeg/mine varslinger blir ifølge Mortensen, drøftet UTEN at jeg er til stede! Det er spesielt at hun som innleid ekspertise kan drøfte og konkludere i en sak som hun ikke har satt seg inn i!! «det ikke var noe som med tydelighet pekte mot at REH har blitt mobbet og trakassert.» Videre bestemmer de seg for at deres synsing og antagelser skal «kommuniseres både til partene og arbeidsmiljøet.»!!! Dette er så grovt at jeg har vanskelig for å tro det – at de velger å ikke ta hensyn til sakens realitet og velger å omgå regelverk pga. «uro fra kollegiet»! Mortensen har aldri hatt møte med meg i følge egne retningslinjer og heller ikke fått detaljer i varslinger. Som tidligere nevnt har hun tvert imot ikke villet komme inn på de ulike hendelsene.

Den oppmerksomme leser har nok også fått med seg at Mortensen skriver «beskyldningen om mobbing og trakassering» i sitt referat. Det sier vel i bunn og grunn mye om hvor Mortensen har stilt seg i saken.. Samtidig hevder Mortensen at hun hadde kjørt prosesser, men hvor ble det av dokumentasjon? Og hvorfor var ikke arbeidsgiver interessert i dette underlaget? Det ble etterlyst av vår part, men aldri utlevert til tross for lovnader. Handtering samsvarer ikke med gjeldende lover og forskrifter for handtering av varslingssaker, varsling om mobbing/trakassering (AML §3 – 3) og noen måneder senere konkluderer Arbeidstilsynet med noe langt annet. Vedrørende rektors referat (overfor) er det også verdt å bemerke at han bruker ord som «saken», «konflikten» og «forholdet». Han redegjør ikke for innhold, men ivrer for «å legge saken bak seg», før den er behandlet!

Mail til rektor med kopi til Vollan

«I forhold til møter vi har hatt i saken skal jeg, som berørt part, ha referat fra disse – er dette sendt til jobbmail?»

Jeg mottar ikke svar på mine spørsmål.

17. august – jeg purrer igjen rektor etter tilbakemelding

Til: Barman-Jenssen, Rolf Øistein
Emne: Møte?

Hei! Hvordan blir det i forhold til møte. Saken bør bli tatt opp med […] før man tar helg. Jeg har ikke mer felles planlegging og har tid fra nå.. Rita

Jeg fikk ingen respons på mine mail og spørsmål om å ta tak i saker og her ber jeg om at det må bli gjort noe i forhold til «Ulla». En sak rektor selv bedyret skulle ordnes opp i allerede før ferien.

17.  august – Bakkejord i UDF oppfører seg truende

Jeg er sykmeldt på grunn av situasjon på jobb og har 25 % stilling. Da er det ikke mye tid til overs når en har fag som krever mye planlegging. Rune Bakkejord i UDF tar ikke hensyn til min situasjon når HAN bestemmer seg for å plutselig ha et møte med meg.. Straks!! Nedenfor er korrespondanse mellom meg og Bakkejord/UDF. Det er kanskje unødvendig å tilføye at jeg ble fullstendig “slått ut” av råskapen og mangel på forståelse som blir vist av en person som i utgangspunktet skal ivareta meg!..

  • 17.08. 09:09 SMS fra meg til Bakkejord, som svar på mail og SMS: «Hei! Beklager, men jeg kan ikke avtale møte med deg i dag. Formen er ikke god i dag, og jeg kjenner at det blir for mye stress nå. Har mye forberedelser å gjøre. Mvh Rita»
  • 17.08. 10:25 SMS fra Bakkejord:

«Det var ikke bra, Pga utviklinga i saken den seinere tiden, mener jeg at der av vesentlig betydning at du og jeg har et møte helst i dag. Dette møtet skal vi ha og jeg håper vi kan ha det så snart som mulig. Rune»

  • 17.08. 12:14, Mail fra Bakkejord:

«Hei! Det er ikke bra at du ikke kan ha møte med meg i dag, da jeg mener at der er av vesentlig betydning for saken at vi møtes snarest og helst i dag. Vi må diskutere flere momenter som informasjon, strategier og ønsker. Håper du har tid til å møtes i dag. Jeg ønsker ei tilbakemelding fra deg snarest!

Mvh»

  • 17.08. 12:16 SMS fra Bakkejord:

«Ring meg snarest!»

  • 17.08. 13:41 SMS fra meg til Bakkejord:

«Hei! Fikk mld fra Kirsten. Har mob. på lydløs. Her “koker” det – mye å gjøre og holder på å avklare neste uke med kunstmuseum. Dette er ting jeg må ha på plass, og har ikke mulighet til å møte i dag. Må event. bli en dag til uka. Mvh Rita»

  • 17.08. 13:48 SMS fra Bakkejord:

«Dette møte DU MÅ prioritere i dag pga at det er svært viktig å få avklart en rekke momenter i saken. Jeg kan komme på Sommerlyst nå. Kan avtale møtetidsramme med R.Ø. Gi svar på denne sms. Rune»

  • 17.08. 14:10 Jeg svarer Bakkejord:

«Hei! Så denne nå, og jeg har prøvd å forklare at jeg ikke har mulighet i dag. Det er en annen viktig ting som jeg må få avklart med rektor så snart han er ferdig i møte. Etter det er jeg bare nødt til å gå. Egentlig skulle jeg ikke vært her nå. Vi hadde et to timer langt møte for noen dager siden + telefonsamtale i etterkant og avtalen var at jeg skulle ta kontakt med deg hvis det var noe. Mener bestemt at jeg ikke fikk forespørsel om noe møte i dag. (..) jeg er vanligvis fleksibel, men det er rimelig å få vite om møter litt tid i forveien. Har undervisning fra 11.45 onsdag til uken, og kan fritas i forhold til undervisning, men i forhold til planlegginga som foregår nå er det umulig. Håper du skjønner det, og ha ei god helg!

Hilsen Rita»

  • 17.08. 14:35 SMS fra Bakkejord:

«Hei! Dette møtet MÅ vi ha, men onsdag blir for seint. Vi tar det på mandag, og det får alternativt bli pr. tlf. Jeg forventer at du ringer til meg mandag mellom kl. 08.00 og 08.15, slik at vi får avtalt tid eller tar et telefonmøte. Eller alternativt kommer med et passende tidspunkt for møte/tlf-samtale på mandag. For at jeg skal kunne følge opp denne saken, er det helt nødvendig med en kontakt i dag eller seinest mandag. Hvis du ikke bidrar til å få møtet avholdt snarest, vil det medføre at videre bistand fra vår side vurderes avsluttet. Rune»

  • 17.08. 14:29 – Mail fra Bakkejord:

Bakkejord sender mail 14:29, men med samme innhold som i SMS, 6 min tidligere.

  • 18. august – Jeg svarer Bakkejord

«Hei! Beklager at jeg må sende denne på en lørdag og til privattelefon (?), men jeg er på tur til hytta og vil da være uten nettilgang. Som du er informert om er jeg sykemeldt 50 %, og det innebærer alt som har med jobb å gjøre. For meg er det viktig å følge legens råd om å ha fred og ro, og bruke fritiden på en positiv måte. Nå trenger jeg tid (..)det innebærer. Da først vil jeg kunne komme med tilbakemelding om hva jeg tenker videre. Gårdagens mail/sms fra deg ble en stor belastning for meg og slik skal det ikke være! Jeg har selvfølgelig stor forståelse for de problemer som eventuelt har oppstått for deg pga. min kontakt med media. (Hvem som har kontaktet media vet jeg ikke, men jeg svarte journalist som ringte meg og to navngitte kollegaer.). Dette var nok et resultat av en fortvilet situasjon, og er noe jeg nok en gang beklager. Jeg blir her til onsdag og tar kontakt. Jeg ber også om at alt av kommunikasjon mellom oss foregår pr jobbmail. […] Med ønsker om ei god helg! Mvh Rita»

20. august – oppsigelsesbrev fra UDF/Bakkejord

Rune Bakkejord i Utdanningsforbundet i mail til meg:

«Hei! Etter ønske fra deg, sender jeg avslutningsbrevet pr jobbmail – Utdanningsforbundet vil med dette gi deg melding om at vår bistand i din sak avsluttes fra vår side. (..)»

Jeg har ikke på noe tidspunkt bedt om avslutningsbrev. Tvert imot, som betalende medlem har jeg gjort gjentatte forsøk på å få hjelp.

Sykemeldt 50 %

Fastlege, Jon-Helge Ovanger, som jeg har hatt i mange år gjør en stor feil – han fører ikke opp på sykemelding hva sykemelding gjelder. Ifølge egne forskrifter skulle han også ha meldt fra til Arbeidstilsynet. Som pasient var jeg ikke på det tidspunktet klar over en fastleges plikter. Et spørsmål er om saken kunne fått et annet utfall hvis legen hadde handlet annerledes på dette stadiet.. Det vil jeg aldri få svar på. Jeg ble heldigvis rådet til å bytte fastlege, noe jeg gjorde. Og det var som en ny verden åpnet seg. Med ny fastlege ble det handling og ikke bare vent og se-holdning. Som pasient kan en være i en sårbar situasjon og helt prisgitt legens handtering. For meg ble det en oppvekker, men også en ny skuffelse i forhold til å opprettholde tillitten til de som skulle ivareta meg. Jeg vet at mange varslere har opplevd nettopp denne forbigåelsen av fastlege og nevner det derfor her. Veldig viktig å påse at fastlege fører opp årsak til sykdom og melder fra til Arbeidstilsynet!!

27. august – E-post til Bakkejord (UDF) med kopi til Tomas Nordgård, fylkesleder (UDF)

«Til Rune.

Viser til flere e-post, SMS-er og telefoner onsdag, torsdag og fredag i uke 33, og håper dette kan være oppklarende for hvorfor jeg ikke hadde mulighet til å besvare alle dine henvendelser, og på ditt utsagn om at det virket som jeg bevisst lot være å svare deg. Det er beklagelig at du oppfattet det slik, selv om jeg sendte melding om at jeg var svært opptatt og skulle komme tilbake med tidspunkt for møte. Det handler om to dager som i utgangspunktet var fylt opp og vel som det. […] Til tross for dette har jeg vært, og er fortsatt, fast bestemt på å opprettholde mine daglige gjøremål og dette innebærer også jobbsituasjonen. Rune, jeg er bare et menneske og har på grunn av situasjonen (som jeg ikke har valgt selv) vært nødt til å ta hensyn til meg selv, og ikke minst ta på alvor at jeg faktisk bare har jobb på Sommerlyst halvannen dag […]. Som jeg sa til deg, så er jeg sykmeldt 50 % fra stillingen og det innebærer alt som har med jobben å gjøre. Derfor ble det vanskelig for meg å tenke tanker og ta stilling til noe pr. telefon når jeg satt i møter vedrørende jobb. Jeg har klart å innfri alle slike hastemøter med dere til nå, men denne gangen gikk det dessverre ikke. Det ble svært stressende for meg og ikke få forståelse for dette, og det fungerer også dårlig å føle seg presset til å ta en avgjørelse på en fredag ettermiddag når familien er klar for fjelltur. Alt dette bidro til at familiens tur ble skrinlagt, og isteden ble det en lang samtale med deg. Det var ikke greit, og som jeg sa; jeg må også ha mitt private rom, og kan ikke være tilgjengelig for dere til enhver tid. Jeg forstod at noe “presset veldig på” og at du ønsket en avklaring i forhold til videre arbeid med min sak. Som jeg sa, så har jeg vært noe forvirret i forhold til prosessen, og syntes at det harmonerte dårlig i forhold til hvordan en mobbesak bør håndteres! Da kunne du fortelle meg at denne saken aldri har blitt definert som en mobbe- eller trakasserings sak!? Dette forklarer en god del, og jeg har aldri følt meg så misforstått og urettmessig behandlet. Er det mulig å få en forklaring på dette, og hva du har basert en slik avgjørelse på?

Du skriver i e-post at jeg har bedt om avslutningsbrev, noe jeg ikke har gjort. Avtalen var at jeg skulle gi tilbakemelding til deg når jeg hadde tenkt over hva som skulle gjøres videre. Situasjonen endret seg imidlertid for meg underveis i samtalen og jeg ble naturlig nok “satt ut” vedrørende (for meg) ny definisjon av saken. Jeg ba om at dette ble sendt skriftlig til meg, noe du skulle gjøre. Men som jeg kan se inneholder ikke dokumentet noen av de konklusjoner du kom med pr. telefon forrige fredag. Jeg håper at dette nå blir sendt meg så snart som mulig. Hvis det viser seg at det er slik jeg oppfattet deg, må jeg innse at jeg ikke vil få en rettferdig behandling, og må eventuelt ta valg derfra.

Mvh Rita Esperø Hansen»

Samme dag mottar jeg svar fra Rune Bakkejord. Han kommer ikke inn på noe av innholdet i min mail, men foreslår et møte på hans kontor. Jeg svarer at det som er viktigst for meg nå er å få bekreftet eller avkreftet i forhold til nevnte definisjonsspørsmål. Bakkejord har definert saken som en ikke-mobbe sak og om han holder fast på det. Det er svært viktig at dette blir definert som varsling/mobbesak for disponering av tiden fremover. Jeg innser at alle møter jeg har vært i med ledelse og UDF har vært bortkastet. De har ikke vært der for meg og saken.

Tillitsvalgt kommer innom mitt kontor

«Jeg arbeider overtid og plutselig står Lucas i døra. Jeg spør om hun fortsatt ikke har sagt ifra om regelbrudd? Hun svarer ikke, men skriker: «Skjærp dæ!». Jeg spør: «Til hva?» Hun roper at hun er ikke kommet for å svare på mine spørsmål.»

Fra notat

Sluttkommentar fra rådgiver Beate Mortensen, AMT

Via Arbeidstilsynet får jeg tilgang til sluttkommentar skrevet av Beate Mortensen. Dato mangler, men Mortensen har skrevet:

«Dette er å betrakte som en Fastlåst personalsak med lang avstand mellom virkelighetsoppfatningene til partene. Det har heller ikke vært noen bevegelse mot hverandre for forståelse for forsoning. Det har vel kanskje endog blitt en tydeligere avstand og mer frustrasjon og irritasjon inn i relasjonen. Det har kostet masse for alle de involverte parter å stå i denne konflikten, og selvsagt ingen som har ønsket at det skulle være slik- men det er heller ingen som ser at egen rolle har hatt avgjørende betydning for at relasjonen i mellom partene har skjært seg.»

av Beate Mortensen

Når «møter» bidrar til ytterligere skade

Rektor og inspektør unngikk skriftliggjøring omkring varslinger. Isteden ga de muntlig tilbakemeldinger, og ofte i korridorene i «forbifarten». «Kom på kontoret, jeg kommer ikke til å svare deg på mail» (i mail fra rektor). Møter kom gjerne i stand på kort varsel eller tatt på sparket. Mangel på tydelig agenda og referat som gjenspeilet innhold var regelen. Det hendte også at det dukket opp personer på møter som ikke stod oppført på innkallelse. Møtene var forvirrende og ydmykende. Følelsen av å være en mot alle var gjennomgripende, det ble snakket «over hodet» på meg og mine meninger var ikke viktig.

«Jeg gruer meg før disse møtene som er forbausende lite konstruktive. Jeg har vært brysom og begynte «å røre i suppa», det skal jeg svi for. Det er alltid en sensur, en utelatelse, et fravær av sannhet. Alle mine gjentakelser.. Svarene deres som ikke gir noen mening, men bare forvirrer, irriterer eller fortviler. Jeg leter etter unnskyldning for å kunne slippe. Nå som rektor er gjennomskuet har jeg ikke lenger den tryggheten med meg. I møter er ledelse taus, selv der de burde uttale seg. Når Mortensen er usaklig og krenkende i sin framferd overfor meg reageres det ikke. Men på tomannshånd oppfører rektor seg annerledes og er opptatt av å vise forståelse og raus med lovnader – et spill for å vinne min tillit og ha kontroll over meg. Han er hele tiden nysgjerrig på hva jeg tenker/skal gjøre. Alt er preget av motsetninger, og blir sagt og gjort ulikt alt etter hvem som er i rommet. Hva er årsaken til at de som kan løse dette er mer opptatt av å kneble meg? Slike møter tapper meg for energi og etterlater meg forvirret og kraftløs. Å vite at jeg kan dra rett hjem etter arbeidstid er en trøst. Timene hjemme sammen med familien gir meg nødvending pusterom. Men det er vanskelig å skjule hva som foregår på jobb etter hvert som det hardnet til og utviklingen bare går en vei …»

Fra dagboka

“Styr unna destruktive ledere”, skriver professor Linda Lai

«De misbruker makt til å skjule sine egne svakheter og fremstå som mer vellykkede enn de egentlig er. Og de har en tendens til å bryte regler og velge fremgangsmåter som er uetiske, korrupte eller direkte ulovlige. Dårlige ledere har ofte klare destruktive trekk i personlighet og væremåte. De blir neppe bedre av kurs og utdannelse» (Ledelse 29. april 2015).

Det er lett i ettertid å peke på personlige svakheter som jeg burde sett og tatt som en advarsel. Ledere er forskjellige og hvilken lederstil hver enkelt foretrekker er individuelt. Det har vært episoder med rektor hvor han burde blitt konfrontert der og da. Flere av mine kollegaer og helst av den yngre garden syns det var på tide å få «en rektor som de kan ta en øl med». Andre igjen syns ikke denne «være-kompis-med-alle» stilen passet helt inn i rollen som enhetsleder. Lite pålitelige trekk som arroganse og behov for å «pynte på sannheten» kom først frem etter at han ble presset. Ifølge Lai kan det være et tegn på manglende kunnskap.

«Narsissen ønsker ofte makt og er gode til å sjarmere og overbevise andre om egen fortreffelighet. De er ofte veldig selvopptatte, forfengelige og fornøyde med seg selv. De liker å få oppmerksomhet og respekt og er opptatt av å føle seg spesielle og bedre enn andre.» (Lai, 2015)

Mange destruktive ledere mister likevel ikke jobben. De klarer å klamre seg fast til tross for dårlig ytelse. Noen lykkes ved å argumentere godt og være sjarmerende overfor sine oppdragsgivere. Andre klarer å legge skylden over på andre og fremstå i et bedre lys enn fortjent. Og noen holder medarbeidere og kolleger i et jerngrep av manipulasjon, kontroll og trusler i lang tid. Ledelsens sammensetning av ulike mennesker vil selvfølgelig ha stor betydning – på godt og vondt, både for enkeltpersoner, grupper og for organisasjonen som helhet. En god ledelse kan ha en forsterkende positiv effekt og utløse sterke krefter. En dårlig ledelse kan derimot ha store negative virkninger. Jeg vil si at årsaken til at Sommerlyst fikk et så omfattende problem var mangelen på tydelig ledelse. Dette bidro til mange «småkonger» og mye tilfeldigheter, manglende prioriteringer, varslinger ble liggende og viktige prosesser og beslutninger ble følgelig ikke tatt.

16. Rektor lager egne regler – gjemmer originalopptak og gir meg kopi tilbake!

22. juni – Skoleslutt markeres

Jeg får ikke invitasjon til avslutning. Derimot sender rektor mail med beklagelse over at det har ikke vært tid til å ta tak i min sak, samtidig som han lover å ta opp varsling ved skolestart til høsten og ha møte med plasstillitsvalgt og «Ulla». Avslutningsvis skriver han at om jeg ønsker diktafon tilbake, så kan det hentes på skolen. Egentlig burde skolen betalt for den da jeg måtte kjøpe den i all hast for å kunne levere rektor nedkortet opptak. Men det mest oppsiktsvekkende er at rektor leverer tilbake opptak med innhold!! Merkelig, særlig når han samtidig skriver i mail til ansatte og i brev til Arbeidstilsynet «at han er overrasket over at opptaket eksisterer». Det er takket være rektor selv at opptaket eksisterer. I dag takker jeg han for det!   

På dette tidspunktet trodde jeg selvfølgelig at originalopptaket var levert til politiet da saken var under etterforskning. Jeg hadde også informert Tromsø politistasjon om at rektor Barman-Jenssen var i besittelse av et lengre lydopptak. Flere år senere framkommer det at Barman-Jenssen aldri leverte inn lydopptak – selve beviset på mine varslinger. Sist han så det lå det i en skuff, men visste ikke hvor det hadde tatt veien …! Jeg blir senere kontaktet av kollega som sier at hun var innkalt til avhør vedrørende lydopptak. Kollega var også omtalt svært negativt på opptaket. Hun reagerte på at politijuristen som avhørte henne navnga andre fra Sommerlyst som hadde vært inne til avhør. Dette bidro til at jeg leverte kopien til lege, og ikke til politistasjon.

E-post fra rektor

«Hei Rita.

Saken rundt opptaket anmeldes av Tromsø kommune. Jeg skulle gått på ferie i morgen men må av personlige […]. Jeg håper at saken rundt opptaket nå kan parkeres og foreslår følgende oppfølging av din sak: Jeg innkaller til et møte med utdanningsforbundet, deg, Leif og meg før skolestart. Her vil agenda være hvordan vi nå kan komme videre med din sak. Ser at Rune Bakkejord er på ferie til 10. august. Foreslår møte mandag den 13. august. Kl. 12.00 hos utdanningsforbundet. Det er sent men jeg tenker det er viktig at det er Rune og ingen andre fra utdanningsforbundet som deltar. […] Jeg kan ikke få til noe annet nå og håper du kan ha en så god sommer som mulig. Lydopptakeren legger jeg i en konvolutt, merker den med ditt navn og legger den i det brannsikre skapet på kontoret. Jeg informerer Vibeke om at du kommer innom i løpet av morgendagen. Skolen vil være helt stengt fra og med mandag. Som sagt forstår jeg at dette er veldig vanskelig for deg og beklager at vi ikke kan gjøre mer nå i ferien. Jeg ønsker deg en god sommer og håper vi kan komme videre i august. Mvh. Rolf Øistein»      (Min understreking)                  

«Arbeidstilsynet stusser over at arbeidsgivers hovedfokus mht lydbåndopptaket virker å ha vært og finne ut hvem som står bak, uten samtidig å ha et tilsvarende fokus på å håndtere både selve innholdet og årsaken til at det faktisk ble gjort et opptak. Arbeidsgiver burde lagt mer vekt på lydbåndopptakets tilblivelse og innhold som faktiske indikatorer på at noe ikke var bra i arbeidsmiljøet ved Sommerlyst ungdomsskole.» (Arbeidstilsynets rapport, 2013)

Fra arbeidstilynets pålegg

Sommerferie, men ikke for alle!

“Gul engsoleie og smørblomst fosset opp av grøftekantene og bredte seg langs stakitt og nettinggjerder, men jeg var blindet for alt dette vakre og gikk sommerferien i møte dypt deprimert. Jeg kan takke nære, gode menneskers omsorg og en tro på at ansvarlige ville rydde opp – det holdt meg blant de levende. Jeg trodde fortsatt på at rektor skulle «ta tak» og videre informere sine overordna. Deler av sommeren ble brukt til å vurdere anmeldelse til Arbeidstilsynet, noe jeg ble rådet til av de som visste om forholdende. Men det var også stor motstand – i hovedsak fra kolleger. Paradoksalt nok ble skjemamengden for omfattende. Jeg greide ikke å «samle tankene» og ga det opp. I løpet av de siste sommerdagene bestemte jeg meg for å legge bak meg mine erfaringer på jobb og starte på nytt skoleår med så blanke ark som mulig.”

fra dagboka

«Å være utsatt for mobbing og systemmobbing oppleves på samme måte som å være utsatt for overgrep, men at det skjer på arbeidsplassen, gjør det enda mer belastende. Som tidligere nevnt er deltakelsen i arbeidet viktig for den enkeltes selvbilde og identitetsoppfatning og vesentlig for utviklingen av den voksne personen. Arbeidet bidrar således til å gi personen en følelse av å bidra med vesentlige aspekter av seg selv, og det gir tilværelsen perspektiv og mening.»

Stress, 2008

3. juli – Avslørt som varsler foran hele personalet!

Jeg sender mail til rektor hvor jeg ber om å få se skrivet med informasjon som ble gitt til hele personalet i forbindelse med opptaket. Jeg skriver at jeg har fått reaksjoner på at mitt navn ble dratt fram under fellesmøte. Det plager meg at jeg ble avslørt som informant og jeg etterlyser også referat. Rektor innrømmer i mail av 4. juli at mitt navn ble nevnt flere ganger under trinnmøte. Han skriver også at det ble diskutert i plenum om jeg kunne stå bak opptaket.


Til: Barman-Jenssen, Rolf Øistein
Emne: Vedr: SV: Vedr: SV: Vedr. info. og referat.

Hei, og takk for info.

Har lest gjennom referatene. Opplever at saken dessverre har fått feil fokus fra begynnelsen. Det som best kan beskrive saken er at jeg har vært utsatt for mobbing og trakassering. […] Nå opplever jeg at det er båndopptaket som opptar deg/dere. Hvordan skal egentlig mobbesaker handteres? Regner med at det finnes retningslinjer på det i HMS rutinene. Har saken vært behandlet etter disse retningslinjene? Jeg avventer til etter at jeg har hørt fra deg igjen. […]

Mvh Rita.”

Jeg blir satt ned i stilling uten noe forvarsel

«Jeg har fortsatt ikke fått tilgang til jobbmail hjemmefra. I dag lå det melding i posthylla om at jeg er satt ned til 30 % stilling. Jeg har ikke bedt om nedsatt stilling! Jeg sender mail til inspektør, men får ikke svar, men neste gang jeg sjekker posthylla ligger det ny endringsmelding og nå om tilbakeføring til opprinnelig stilling!.. Attestert 22. august med økning fra 1. august, dvs. to måneder med tap av inntekt!» (Under Dokumentasjon: 16.1.).

6. august – Rektor tar med media på mitt kontor

Dagens Nordlys gjør meg kvalm. «Byråd i Tromsø ber om politiets hjelp etter at lærere ble avlyttet». Bildene som fyller to hele sider slår meg hardt i magen. Et helsides bilde av rektor på mitt kontor, sittende på min kontorstol! Er det tilfeldig at rektor viser vei til nettopp mitt kontor, velger seg min kontorplass av 80 andre? Ledelsen bruker media i fortsettelsen av krenkende handlinger. Til nå har jeg skult for de fleste hva som foregår, men nå blir jeg tvunget til å fortelle. Jeg føler på en inngripende maktesløshet. De får det til å virke som en ansatt (jeg) er problemet og varsling om alvorlige forhold blir ikke nevnt. Rektor uttaler: «Vi har behandlet den saken, og vi har konkludert med at det ikke har foregått mobbing mellom lærere på Sommerlyst skole». «De skal jobbe videre med arbeidsmiljøet». (Under Dokumentasjon16.2.: Avisartikkel 6.8.12).

Hva skulle vært gjort, som ikke ble gjort?

Det ble meldt inn flere tilfeller av krenkende handlinger på elever, utført av lærer. I disse tilfellene varslet jeg videre til inspektør og deretter ble helsesøster koblet inn. Opplæringsloven § 9a-3 sier at hvis en elev eller voksenperson ber om tiltak som handler om det psykososiale miljøet, deriblant krenkende adferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skolen behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i Forvaltningsloven. I loven står det at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Et enkeltvedtak vil si at det opprettes en sak ved skolen. Vedtaket skal beskrive hva skolen skal gjøre for at eleven skal få det bedre. Alt dette unnlot lederne ved skolen å gjøre. I praksis vil det si at disse elevene som mente seg antastet og seksuelt krenket av vedkommende lærer aldri fikk opprettet sak. Det andre er at denne læreren kunne fortsette sin «virksomhet» og kan i praksis ha forgrepet seg på flere elever, uten at det har fått noen konsekvenser.

7. august – Møte med Rune Bakkejord, UDF

Nok et fullstendig meningsløst møte som jeg ikke husker mye fra og tradisjonen tro ble det ikke skrevet referat.

13. august – nytt møte med rektor, inspektør, Bakkejord (UDF) og Mortensen (BHT)

Mine notater og forberedelser til møte:

  1. Hva er gjort i iht. «Ulla», plasstillitsvalgt og de på kontoret?
  2. Leif er part i saken – hvorfor er han til stede på alle møter? (Det er utfordrende, om umulig å være fullt åpen, om sak/hendelser med personer til stede som er årsak til mye av problematikken. Hvorfor har han ikke tatt tak i innmeldte saker?
  3. UDF/Bakkejord har gitt beskjed om at han kommer ikke til å anføre dette som mobbe/varslingssak!! Hva kaller han det da? … og hvor mye “imøtekommende” skal jeg fortsette å være så lenge alt skal være på andres premisser og ingen lytter til det jeg har å si?
  4. Ledelse må være tydelig på det bakenforliggende – avvik som ikke er tatt på alvor.

Mine kommentarer etter møte:

Møtet varte i to timer. Jeg fikk stilt spørsmål, men ble ikke klokere. Vedrørende punkt 1 var svaret at det hadde ikke vært tid til å ha samtaler. Som svar på punkt 2 skjønte ikke rektor spørsmålet og om mitt stadige mas om «historikken» var det verken tid eller «interessant å henge seg opp i hva som har vært, det viktige nå er å se framover». Underveis i mine forklaringer avbrøt Mortensen stadig: «Jeg forstår at du kunne oppfattet det slik, men det var nok ikke slik det var», «Jeg har snakket med […] og hun har en helt annen oppfatning av saken»

Mortensen brukte store deler av møtet med å omskrive mine varslinger.  Om avføringen prøvde hun å overbevise meg om at det måtte være noe annet og var ikke snauere enn at hun konkluderte med en «gjenglemt frukt»! Ifølge henne var jeg altså ikke i stand til å foreta og stole på egne observasjoner. Den «dårlige stemningen» på kontoret mente hun var noe jeg misforstod. Beate Mortensen gjentok at hun syntes jeg «måtte bli mer bevisst på kommunikasjon». Det eneste som kom ut av også dette møtet var en klar forståelse om at jeg var problemet!

Fra notat

Rektors «referat» fra møte 13.8.:

«Informerer Rita om møte 20.06. Saken er fastlåst. Drøfter videre behandling av saken. Avisoppslag blir nevnt av Rita E. Hansen. Bakkejord sier at han som Ritas tillitsperson ikke anbefaler dette.» (Under dokumentasjon 16.4.: Referat fra møte).

Nytt skoleår og jobbstart

«Allerede rundt påsketider kontaktet jeg rektor og forklarte min situasjon. Han viste stor forståelse og lovet å ta hensyn ved opprettelse av nye team, men tiden går og hele sommeren går i uvisse. Først ved oppstart og utdeling av timeplan kan jeg konstatere at arbeidsgiver ikke har lagt til rette for at jeg skal kunne få gode arbeidsvilkår det nye året. Norsktimene som ifølge Vollan ikke var problemer med å flytte for å gi plass til terapitimer er ikke ordnet og halve stillingen er jeg plassert på mitt forrige team. Jeg kontakter inspektør og svaret jeg får er at hvis han hadde fått vite dette tidligere kunne han gjort noe, men nå var det for sent.

Det er altså jeg som må finne en løsning, og eneste mulighet for å skjerme meg selv er å sykmelde meg fra alle timer på 10. trinn som utgjør 50 % av stillingen. Stressfaktoren øker og beredskapen settes inn for fullt igjen. Det blir lite søvn og den største frykten er grunnet i det uforutsigbare – alt det uavklarte som ikke ble tatt tak i før ferien. Rektor ringer meg flere ganger i løpet av sommeren og innholdet er det samme – hans beklagelser over alt han ikke har fått gjort, at «saken er slitsom for alle andre» og utspørring om hva jeg tenker å gjøre videre. Han bruker ikke begreper som varsling og gjengjeldelser, men «det», «saken» og «de tingene» før han avslutter med sine lovnader. Samtalene er belastende. Ubevisst har jeg begynt å ta til meg noe av det negative. «Alt ekstra» jeg pålegger arbeidsstedet.. Inspektør kalte meg «en vanskelig lærer» i møte. Bortsett fra at rektor har varslet meg per e-post om at opptak ble politianmeldt og etterforsket følges jeg ikke opp. Jeg er blitt tildelt kontorplass rett over gangen fra der jeg var tidligere. Her deler jeg kontor med «Kristiane» en pådriver for at vi skal jobbe sammen – dele klasser og kontor. De andre er «Reidar» og nytilsatte «Beryl».

Det nye året starter med fellessamlinger og jeg er tidlig ute. Ingen ting er som før. Noen smiler når de ser meg, men det er kommet noe imellom, en avstand.. Det utspiller seg gjensynsglede foran meg og folk prater i munnen på hverandre om ferien og sommeren som er tilbakelagt.. Stemmene virker med ett så høy, som folk roper til hverandre. Hvis noen hadde spurt hvordan jeg egentlig har det, så kunne jeg fortalt at jeg ikke hadde hatt noen ferie. At jeg har brukt hele sommeren på å vente at høsten skulle komme slik at ledelse kunne starte det arbeidet de skulle gjort for et år tilbake. Jeg kunne fortalt at jeg ble så deprimert at jeg fikk selvmordstanker. Jeg kunne fortalt at denne sommeren kunne blitt min siste. For den som orket å høre kunne jeg snakket videre om feriedager som ble brukt til psykolog og et voldsomt tankekjør, dag som natt – reprise på reprise av hendelser jeg ble utsatt for året før. Jeg kunne fortalt hvilken belastning det er å bare møte opp her i dag, at konstellasjoner med mange mennesker samlet gir meg angst. At kroppen min reagerer som om det er fare på ferde. Angstaktivering heter det …, men det behøver ikke å bety at jeg er i fare. Det er bare kroppen som er alarmert! Ryggen kjennes bratt, jeg har stivnet der jeg sitter. Blikkene kjennes som glødende kull i ryggen og jeg angrer på at jeg ikke satte meg bakerst. Jeg tenker at likegyldighet er det aller verste … Jeg får lite med meg av det som sies framme ved tavla. Jeg er bare til stede hos meg selv, kjenner på alt det rare som skjer i kroppen. Hver liten bevegelse føles unaturlig. Selv pusten er ikke normal.. den går for raskt og jeg kjenner en velkjent prikking i ansiktet. Panikken bygger seg opp. Redsel for å besvime.. Jeg begynner å skrive, tvinger fokus på noe utenfor kroppen, klyper meg i låret …

Folk begynner å røre på seg. Noen reiser seg, det er visst pause. Suset og trykket i hodet er sterkt. Det gjelder å sette en fot foran den andre, opp trappene og tilbake. Tvinge meg fremover. Forflytningene er verst, men det kjennes bedre når jeg har funnet plassen. Jordet meg til grunnen. Kjenner at det innvendige faller mer på plass. «Kom hit og sett deg.» Det er «Eva». Jeg sier at det går bra. “Olve” slår seg ned ved siden av meg. «Vi må vel holde sammen». «Ja, vi må vel det», sier jeg. “Olve” vet hva jeg gjennomgår. Kanskje derfor han ikke spør meg om noe, for han er redd for at jeg skal prate. «Du har ikke vondt av det du ikke vet.» Tilbake på kontoret blir det litt lettere og nå finner en og annen veien innom, spør hvordan det går og gir meg en klem. Jeg forsøker å svare, men klumpen i halsen gjør det vanskelig. Når arbeidsdagen er over er jeg letta over at jeg kan dra hjem. Men jeg vet at det er en kortvarig lettelse. Det kjennes som hjernen har kontortid døgnet rundt, uansett hva jeg gjør sniker tanker fra jobb seg mellom meg og “det andre”.»

fra dagboka

«Om et mobbeoffer skal tilbake på arbeidsplassen etter en sykmelding, krever det at den som mobber, blir flyttet, og at arbeidsplassen erkjenner at det har foregått mobbing. Det er ikke særlig ofte det skjer at den mobbede kan vende tilbake. Men det er viktig at den som mobber, er borte, fordi vedkommende svært sjelden er i stand til å se at han eller hun har gjort noe galt. Og skal de to fortsatt arbeide sammen, fortsetter mobbingen, kanskje bare mer skjult enn før.»

prætorius, s. 153

14. august – «Lærere ble avlyttet på ungdomsskole i Tromsø: Ville dokumentere mobbing»

Avisa Nordlys har et flere siders oppslag om saken. Også denne gang har rektor latt seg avbilde på et kontor som tilfeldigvis er mitt og avviser igjen at mobbing er et problem ved skolen, men erkjenner «gnisninger». Plasstillitsvalgt, Mona Lucas uttaler at hun opplever arbeidsmiljøet som godt og utover det ønsker hun ikke å kommentere saken. Arbeidsgivers bruk av media for å fremme meninger i saken kjennes som et overgrep og en klar «utstøtelsesmekanisme». Det som står skrevet gikk ikke bare ut over min rolle som lærer, men også min integritet. Det var overskrifter og bilder som ble brukt i artikler som var belastende og direkte ødeleggende. Jeg tenker da særlig der rektor tok med fotograf inn på mitt kontor og brukte min kontorplass som illustrasjon. Kommunaldirektør, Kari Henriksens utspill til media er en offisiell uttalelse om at det er akseptabel adferd av en av deres ledere. Noe er feil når selv de enkleste utfordringer blir skjult bak ord som konflikt, personalsak og vanskelig person! (Under Dokumentasjon 16.3.: Avisartikkel, 14.8.12).

Revidering av leveregler og utbedring av mobbeplan står på agenda

«Jeg kjente med hver nerve i kroppen hva som kunne bli så mye bedre. Jeg satt med erfaring fra innsiden og hadde en unik mulighet til å bidra. «Janne» og «Maylis» som satt ved samme bord roste mine forslag, men referent «Ulla» lot sin penn ligge stille når jeg snakket. Noen hadde tungt for å applaudere andres ideer, og det handlet nok ikke først og fremst om forslag var gode eller dårlige, men at det kom fra meg. Her var det personer med sterke føringer og «sjefen» av klikken hadde bestemt at jeg var den ødelegger faktor på arbeidsplassen. Da må hun komme inn og interferere.. Gode forslag skal helst komme fra dem selv. Følelsen av å ikke bli tatt på alvor var der, men agenda for dagen var så viktig at jeg leverte mine innspill skriftlig til ledelse. Stor var forbauselsen under evaluering av arbeidet da mine forslag (ordrett) ble kreditert en annen på gruppa!

fra dagboka

«Dette trenger vi ikke å bruke tid på, det fungerer helt topp slik det er i dag.» Sagt av en mobber om utbedring av skolens leveregler.

16. august – Verneombud lever opp til sitt rykte..

«Verneombud kommer inn på kontoret mitt. Han sier at noen har reagert og at jeg ikke har det bra. Jeg regner med at han siktet til inneværende dager med samlinger i plenum.. og kan bare nikke bekreftende. Når han spør om det er noe han kan gjøre svarer jeg at han kan begynne med trakasseringen jeg ble utsatt for, 20. juni, av tidligere plasstillitsvalgt som han selv bivånet. Berntsen er bekreftende i at min opplevelse med «Ulla» ikke var bra og skal ta det opp med rektor. Jeg skal få tilbakemelding i løpet av dagen. Da jeg ikke hører noe oppsøker jeg verneombud på kontoret dagen etter. Han virker noe forfjamset, og etter at jeg har minnet han på gårdagen lover han å gi meg tilbakemelding i løpet av dagen. Han tar aldri mer kontakt med meg.»

fra dagboka