« “Ulla” står sammen med KW i gangen utenfor kontoret, og idet jeg skal passere henne griper hun hardt tak i meg. Hun roper høyt: «Hvorfor innrømmer du ikke det, alle vet at det er du.» og «du har tatt uskylden på Sommerlyst!». Beskyldningene hagler og jeg kommer ikke til ordet. Jeg forsøker å vri meg løs, men hun holder meg hardt i armen. Jeg snur meg og ser rett på verneombud som står i døråpningen til kontoret sitt. Jeg kjenner på en lettelse at han ser og hører, men så snur han seg, går inn på kontoret og lukker døra bak seg. Jeg kommer meg løs og med «Ulla» etter kommer jeg meg inn på kontoret. «Ulla» fortsetter å kjefte og det er pussig, jeg ser at hun har mister all kontroll, blodrød i ansiktet og munnen går i ett sett, men jeg hører ikke hva!? Det suser for ørene og det kjennes ut som et vakuum i hodet. Jeg springer mot rektors kontor. Jeg gråtende, «Ulla» hakk i hæl mens hun fortsetter «sitt utbrudd». Det er friminutt og vi passerer mange elever. Rektor ber henne stoppe og forlate kontoret. «Ullas» verbale og fysiske overgrep er direkte årsak til at jeg knekker sammen der og da. Rektor ber meg å ta fri resten av skoleåret. Han sier at «de må få arbeidsro nå før skoleslutt». Han sier også at «Ullas» oppførsel ikke er akseptabel. Han har ikke tid å ta tak i det før til høsten, men lover å gjøre det da. Han sier han er bekymret for meg og spør om han skal kjøre meg hjem. Jeg gikk hjem. Sykkelen hentet jeg en annen dag.»
fra dagboka
Fra notat av rektor, Barman-Jenssen
«Nedtegnelser vedlegg 2 dato – 05.06 til 08.06.: Samtale med Rita pr. tlf. ettermiddagen Informerte om hva som var sagt på avslutninga Informerte om at to kollegaer hadde tatt kontakt med meg i løpet av dagen og uttrykt omsorg for Rita som var kommet i vanskelig situasjon Informerte om innkallelser og møte med: Unni i forbindelse med konfrontasjon i gangen. Hugo som verneombud. (Min understreking)
notat av rektor
Jeg blir utestengt fra felles arbeidsgruppe
Samme dag som rektor løser «problemet» med å be meg være hjemme resten av skoleåret blir jeg utestengt fra ei gruppe vi på teamet har opprettet på Facebook. Jeg er hjemme og er i ferd med å svare elever som har stilt meg spørsmål. Noen praktiske som gjelder fag, andre lurer på når jeg er tilbake. Et par stykker har skrevet at de savner meg og satt hjerte på veggen. Mens jeg holder på å besvare forsvinner plutselig siden! Jeg finner den ikke igjen og sender mail til «Aina». Hun svarer at hun nettopp slettet meg fra gruppa, men at jeg ikke trenger å være der da jeg ikke skal være mer på arbeid! Hun sa at hun så at jeg hadde fått spørsmål. Med et tastetrykk ble jeg fratatt mulighet til å svare elevene. Som sykmeldt hadde jeg ingen annen mulighet til å kommunisere med mine elever. Følelsen av at elevene ble sviktet og uten at jeg kunne gjøre noen verdens ting gjør vondt.
notat
Plasstillitsvalgt Mona Lucas
«Tillitsvalgt kommer inn på kontoret og irettesetter meg. Hun stiller ikke spørsmål, men kommer med påstander og beskyldinger. Hun står foran meg med de andre på kontoret til stede og sier at jeg er den som har varslet om episoder. Hun sier: «hvor dum kan man bli».
Etter de første hendelser med plasstillitsvalgt har det gått uker og flere henvendelser uten at noe er blitt gjort. Mine krav om at det må tas tak i enkeltepisoder og behov for å være til stede på oppklaringsmøter blir ignorert. Jeg får ikke mulighet til å stille spørsmål eller å få en forklaring fra de andre på kontoret. Svar fra leder er at «de andre ser ikke på det som noe problem og de har ingen konflikt gående med deg». Det er merkelig at de ikke vil møtes og konfronteres, særlig når de fastholder at de er uskyldige. Dette formidler jeg til inspektør og med ønske om å være til stede på samtaler. Etter fire nye uker og ny etterlysning kan rektor fortelle meg at han har hatt samtale med Lucas. Uten meg. «Det var ikke aktuelt å involvere deg, Lucas ville ikke ha deg med på møte. Lucas så ikke på det som noe problem, men bare bagateller.»
I boka Varsling skriver Wik og Sortland om frykten for represalier fra kolleger og arbeidsgiver. Det å bli oppfattet som en sladrehank så ut til å være et hinder for at lovens krav om meldeplikt i praksis blir overholdt. Denne problemstillingen viser det seg at lovgiver har vært klar over. (NOU 2004:5 s.172-173)
… og slik vurderer rektor de siste hendelser…!!
Fra rektors notat 08.06.2012: «Slik jeg ser denne saken er det ikke snakk om mobbing og trakassering. Det har utviklet seg vanskelige samarbeidsforhold og etter hvert brutte relasjoner mellom kollegaer hvor alle parter har følt seg forulempet. Jeg har forsøkt å moderere begge parter til å se saken fra flere synsvinkler. Det har jeg ikke lyktes med. Esperø Hansen føler seg trakassert fordi hennes kollegaer har snakket negativt om henne og mener hun er en vanskelig samarbeidspartner. De fire andre på kontoret føler seg trakassert fordi samtaler er blitt tatt opp uten deres viten og fordi de er beskyldt for trakassering. De innrømmer å ha snakket negativt om Esperø Hansen og at de har opplevd det som svært vanskelig å samarbeide med henne.»
«Jeg mener det her er snakk om skadde og ødelagte relasjoner mellom kollegaer.»
«Saken har også eskalert. Jeg har fått meldinger fra flere kollegaer som forteller at saken har vært omtalt på sosiale medier og et Esperø Hansen har ønsket å innhente støtte for sin sak.»
«Jeg har hørt starten av et redigert opptak. Esperø Hansen hadde redigert ned et flere timer langt opptak og plukket ut 8 episoder hvor kollegaer snakker om henne. Jeg har fått opplyst av Esperø Hansen at det opprinnelige opptaket er levert tilbake og slettet. Dette har jeg opplyst de aktuelle kollegaene på kontor 5116 om. De var både sinte og fortvilte over at personlige samtaler de har hatt med egen familie fortsatt fantes. De slo seg til ro med at dette nå skulle være slettet. Opptaket blir overraskende for meg tatt fram igjen som en del av saken av fastlegen i D2 møte den 14. mars.»
Mine kommentarer til rektors forannevnte skriv:
Dette notatet ble sendt meg fra Arbeidstilsynet og er noe rektor har sammenfattet i ettertid/når saken ble anmeldt til tilsynet (halvår senere). Rektors konkluderinger står i stor kontrast til gjennomgåtte og forannevnte hendelser. Han omskriver «alt» til «vanskelige arbeidsforhold», «brutte relasjoner» og «negativt snakk»! Noe han gjør uten at saken er undersøkt og er ikke snauere enn at han skriver at det er behandlet etter regelverket. Et regelverk han senere (i møte 2015) innrømmer at ikke var implementert i skolen! Rektor konkluderer videre med at det ikke har foregått mobbing. «Jeg har forsøkt å moderere begge parter til å se saken fra flere synsvinkler.» Interessant, da han faktisk forsøkte å «modere» ved å bagatellisere og så tvil om det jeg fortalte. Hva er begrunnelsen for at jeg skal «se saken (mobbingen og trakasseringen) fra flere synsvinkler»? Et slikt punkt finnes ikke under handtering av varsling. Det er også verdt å merke seg at rektor uten unntak refererer påstander/meningsytringer fra motpart, men aldri innhold fra mine varslinger.
Rektor er ikke ærlig vedrørende opptak. Han utelater at det var han selv som instruerte meg om å redigere ned originalopptak. I tillegg endrer han tidligere forklaring fra å ha «lyttet gjennom opptaket» til «jeg har hørt starten av et redigert opptak».
«Jeg har fått opplyst av Esperø Hansen at det opprinnelige opptaket er levert tilbake og slettet. Denne påstanden fra rektor er oppdiktet! Har rektor glemt at det var han selv som oppbevarte det? Noe han innrømmer 8 år senere under rettssak! Barman-Jenssen skriver i sitt notat at «Dette har jeg opplyst de aktuelle kollegaene […] de var både sinte og fortvilte […] De slo seg til ro med at dette nå skulle være slettet.» Hva tenkte rektor når han samtidig som han skriver dette vet at det er han selv som oppbevarer opptak, og at han nå tillegger meg løgn og projiserer urettmessig sinne over på meg? At han avslutter med sin «overraskelse» av at opptak blir nevnt av lege, når han selv i mail ber meg å hente redigert opptak, vitner om en mann som har mistet fullstendig kontroll over eget sammensurium av løgner!
19. juni – Bedriftshelsetjenestens involvering gjør vondt verre
«Møte på rådhuset med rektor, inspektør, Rune Bakkejord (UDF), og Beate Mortensen (BMT). Nok et fullstendig meningsløst møte hvor jeg overkjøres. Jeg greier ikke å slippe taket i det som hadde skjedd, mens motpartens fokus er å verne om skolens rykte og overtale meg til å legge alt bak meg. Mortensen spør meg om jeg kanskje skal søke hjelp til å sortere tankene mine. Mortensen latterliggjør meg. Når jeg er uenig bruker de det mot meg, da henger jeg meg opp i fortiden og evner ikke å se framover. Særlig Mortensen prøver å usannsynliggjøre og bagatellisere det jeg har opplevd. Hun har snakket med «alle» og sier – Jeg forstår at det kan oppleves som mobbing av deg, men det er nok ikke slik i det virkelige liv. – Det er heelt klart ikke samme forståelseshorisont hos begge parter. – Det er stoor avstand og partene har ulik oppfatning av virkeligheten. Hun vil ikke si hvem hun har snakket med. Om det faktum at noen har plassert en pose med avføring på min arbeidsplass, konstruerer Mortensen egne teorier om hva som var skjedd. Hun plukker saken fra hverandre til det ugjenkjennelige og konkluderer med at det må være noen som har glemt igjen matpakken på min kontorpult. I neste øyeblikk sier hun at det mest sannsynlig er jeg som har glemt den der! Rektor og inspektør Vollan sitter som to nikkedukker. Det hele er et absurd skuespill. Jeg føler meg utestengt fra jobb og må stille på møter for å forsvare meg selv når jeg er sykmeldt. Når jeg sier at jeg ikke vet som har utført noen av handlingene trekker Mortensen på smilebåndet!
Jeg blir kastet inn i møte etter møte, hvor jeg for døve ører må gjenta meg selv i det uendelige. Møtene er lite konstruktiv og jeg må høre på at kolleger som mobber og trakasserer blir tatt i forsvar. Referatføring er mangelvare. Gjenganger er at «Situasjonen er fastlåst». Og hva skulle de i så fall anført.. «Vi har under møtet jobbet med å få Rita til å innse at hun ikke har blitt mobbet og trakassert, men at det er hun selv som er problemet.» Eller «Vi har under møtet gått inn for å provosere henne mest mulig, psyke henne ut såpass at hun snart gir opp og ikke orker mer». Det virker som god taktikk å ikke være åpen om situasjonen, plukke ut sentrale deler av fakta og gi rom for spekulasjoner ved å avsløre meg som varsler og mottaker av opptak. Inspektør Vollan er taus også under dette møtet, men etterpå kommer han etter meg, stiller seg helt opp til meg og spør – Hvorfor gjør du dette? Hvorfor kan du ikke sette en strek der?» Jeg spør hva han mener, men han bare snur seg og går. Å rette lyskasteren inn i kommunehusets kroker koster for den som våger. (Dokumentasjon: Referat(notat) fra møter)
fra dagboka
Møte 19.06. Rektors referat:
«Her deltok: Rita, Rune Bakkejord fra utdanningsforbundet, Beate Mortensen fra arbeidsmiljøtjenesten, Leif Vollan, og Rolf Øistein Barman-Jenssen.
Saken er fastlåst og vi blir enige om at rektor og inspektør sammen med utdanningsforbundet og Beate Mortensen skal ha et nytt møte med de andre på kontor 5116. Her vil rektor og inspektør gjennomgå en del hendelser som kan ha ført til misforståelser pga. av manglende informasjon til de andre på kontor 5116.
Følgende hendelser skal gjennomgås: Timeplanlegging høsten 2011. Tirsdager. Informasjon rundt terminalfase og dødsfall. Avklaring rundt ansvar for utarbeidelse av IOP-er. Tydelighet rundt avtaler for forberedelser til eksamen skriftlig.»
Min kommentar til rektors «referat»:
Etterlyste referat kom flere uker senere via Arbeidstilsynet, og igjen kunne jeg konstatere at sentralt innhold fra møtet ikke er referatført. Det er oppsiktsvekkende at de alvorligste varslinger ikke nevnes av rektors i notat, kun «mindre avvik»!! Hva som utelates og vektlegges er en bevisst fra rektors side og det kan ikke tolkes på annen måte enn forsøk på å skjule informasjon om varsling.
20. juni – rektor svarer meg på mail sendt vedrørende psykososialt miljø etc..
«Hei Rita, Svært beklagelig at dette skjer. Jeg tar dette opp med alle på kontoret i ettermiddag. Vi har også valgt å informere kort på trinnmøter i dag i håp om å dempe spekulasjoner og ryktespredning. Jeg håper dette kan ta fokus bort fra deg når det gjelder opptaket og dempe uroen i hele kollegiet. Mvh Rolf Øistein.»
«Men så får de informasjon om lydopptak og at der framkommer negative uttalelser om meg og andre. Da snur de tvert om i sine forklaringer og “husker” plutselig at de allikevel har problemer med meg.» (Fra dagboka)
20. juni: Innkalling til møte om personalsak, men først ber rektor meg om å ikke stille!
Rektor kontakter meg og forteller at det skal gis informasjon til personalet vedrørende behandling av personalsak. Han sier at jeg ikke bør stille opp i møte da det vil skape unødig frustrasjon. Han peker igjen på hvor viktig det er å «roe ned».. Jeg får vite av kollegaer, blant andre Holst, at det av ledelse (Vollan) avslører at det er jeg som har fått/levert inn opptak og at jeg visste hvem som hadde tatt opptak.
Rektors notat fra møte på Sommerlyst, 20. juni
«Tilstede: Fra Kontoret: […], […], […], […]. Leif Vollan, Rune Bakkejord, Beate Mortensen og verneombud for Sommerlyst Hugo Berntsen.
Det ble informert om at forholdet rundt lydopptaket nå er sendt til jurist i Tromsø kommune med anmodning om anmeldelse. Rektor gikk gjennom de avtalte punktene fra møte (19.06. på rådhuset) og understreket at ledelse kunne sørget for bedre informasjon og kommunikasjon i disse sakene. Gjennomgangen skaper ingen forståelse. De fire andre fra kontoret sier det er uhørt at Leif skal ta på seg skyld for noe som helst. Han har gjort det han kunnet for å tilrettelegge, og har strukket seg mye lengre en det som kan forventes. Det sies videre at det har vært vanskelig å samarbeide med Rita. De mener de har gjort det de kunne for å få til et greit samarbeid og mener de er helt urimelig at dette skal snus til at de har trasert Rita. De har uttalt seg negativt om henne når de har snakket sammen på kontoret. Samarbeidet har fungert dårlig. De har vært fortvilet. Det oppleves fra de som blir beskyldt for mobbing og trakassering at der er veldig urettferdig, og hver og en av de kjenner seg overhodet ikke igjen i at dette skulle være noe som de kan ta selvkritikk for.»
notat av rektor
Etter krav om innsyn mottar jeg «referat» av 20. juni, skrevet av Beate Mortensen
«Møte 20. juni: De fire som var anklaget for mobbing og trakassering, skoleledelsen ved rektor og inspektør, rådgiver AMT og Rådgiver utdanningsforbundet.
Kort oppsummert: partene ønsket ikke å anerkjenne denne forklaringen på konflikten med REH. De mente at REH hadde opptrådt steilt og med mangel på samarbeidsvilje og så ikke det formildende ved at skoleledelsen selv sier at man kunne gjort noen avklaringer tidligere.
Rådgivers kommentar/vurdering: På dette tidspunktet står vi ved en helt fastlåst konflikt. Ingen av partene har større forståelse for egen rolle i at relasjonen har brutt sammen. Det er ingen ønske om å be om tilgivelse eller imøtekomme hverandre. REH mener fremdeles at hun har blitt utsatt for mobbing og trakassering, men motparten mener hun er storforlangende til tilrettelegging fra arbeidsgiver, og vanskelig å samarbeide med i forhold til arbeid som skal utføres. Rådgiver BM kan ut ifra de forklaringene som partene har kommet med, ikke se at dette kan kalles mobbing eller trakassering. De har bare ikke fått til samarbeidet og på dette tidspunktet er det mange som føler seg sårbare, og urettferdig behandlet/beskyldt.»
notat av Beate mortensen, bht
Mine kommentarer til Mortensens skriv til Arbeidstilsynet:
20. juni kalles det inn til nok et møte som avholdes uten meg for å diskutere lydopptak. Her er de andre fire fra kontoret og en ikke navngitt kollega (fremkommer senere!). Jeg er ikke innkalt til tross for at jeg tilhører samme kontor og er like berørt. Dette bestemmes av Mortensen den 19.6., noe jeg får kjennskap til måneder etter via Arbeidstilsynet. Hun bestemmer også at Rune Bakkejord (UDF) skal representere meg i dette møtet. Et møte jeg ikke er klar over blir avholdt. Bakkejord har ingen tillit hos meg pga. hans utsagn om at «dette dreier seg ikke om mobbing og trakassering» og hans handlinger som strider mot god forvaltningsskikk. Å lese hva Mortensen velger å ta med i «referat» er interessant. Hun skriver at «de 4 kjenner seg ikke igjen», og fastslår at dette er en fastlåst konflikt. Hun omdefinerer fra mobbing til konflikt og gir de 4 blankofullmakt til å sette agenda i saken. Mortensen viser her grunnleggende mangel på kunnskap som omhandler Arbeidsmiljøloven, helse, miljø og sikkerhet, ved at de 4 som er anklaget for trakassering får bestemme agenda ved å si seg uenige i framstillingen og saboterer regelverk og utnytter situasjonen.
Rektors notat fra samme møte er nok en gang blottet for informasjon om sak, og hva mener han med «forholdet rundt lydopptaket»? Hvilke «punkter» ble gjennomgått? Her legges igjen flere spørsmål enn svar. Mine kollegaer på kontoret beskriver meg som steil og har mangel på samarbeidsvilje. Det er jeg som har etterspurt møter, mens det er de som nekter å stille i møter med meg!! Etter rektors første møte med alle involverte fra kontor 5116 skrev han: «[…] kjente de seg overhodet ikke igjen og de kunne meddele at de hadde ingen konflikter med REH».
Dette samsvarer med mine erfaringer og mobbing og trakassering faller heller ikke under begrepet konflikt. Alle fire endrer brått forklaring, det skjer etter at lydopptak blir kjent. Det er åpenbart at de får vite at båndet avslører negative utsagn om meg og derfor har de behov for å konstruere problematikk vedrørende meg som unnskylder egne handlinger. Ingen på kontoret har på noe tidspunkt levert klage på meg. Slik klage har heller ikke kommet fra noen andre. Nettopp unnlatelse av arbeid som vurdering og oppfølging av tilrettelegging, skriving av IOP og ikke overholde møteplikt, noe som gikk igjen i mine bekymringsmeldinger til ledelse. Fra Arbeidstilsynet mottar jeg heftet Samarbeidsavtale mellom rådmann og Arbeidsmiljøtjenesten,bestående av 11 sider. Grunnleggende og innhold i varslinger er ikke nevn. Følgende relateres til min sak er skrevet av Beate Mortensen:
Metodevalg i bistand fra AMT:
«En av parene involvert i denne saken (REH) opplevde seg mobbet og trakassert av fire andre i kontorfellesskapet. REH var også i uenighet med ledelsen i forhold til uønskede hendelser som gikk på organisering av arbeid og annet. Det ble først foreslått mekling mellom partene, men mekling var ikke ønskelig som metode hos de som var anklaget av REH for mobbing, da det ble da avtalt at felles møte med alle partene.
De fire andre involverte ønsket ikke å gå i mekling med REH, da de ikke så hvordan de skulle ha mobbet og trakassert, men tvert om opplevde at de arbeidet med en person som de samarbeidet dårlig med, fordi denne personen ble oppfattet som “vanskelig” og lite imøtekommende. Det ble sagt at forholdet var blitt særdeles betent gjennom året, og at man så frem til nytt år med andre konstellasjoner.
Metoden som ble valgt i møtet var konfliktanalyse der hver sak og ubehagelige opplevelser ble drøftet hver for seg. I møtets begynnelse ble det gitt opplysninger om rammer for møtet. De faktiske hendelsene ble kjent igjen, men samtlige ble tilbakevist som mobbing og trakassering og satt i et annet lys når de ble forklart fra motpartene sin side. Episodene med hver og en av de anklagede, ble behørig beskrevet hvordan hendelsene så ut fra de ulikes sider. Det REH opplevde som bevisst obstruksjon ment for å ramme, ble motsagt av de andre partene.
Det ble gitt enkelte beklagelser for at man har sagt ting og at man hadde vært irritert. Det ble også bekreftet at relasjonen var blitt så betent at man ikke ønsket å jobbe tett med REH mer. Men motpartene mente at Rita selv var skyld i at det var blitt et dårlig klima, med hennes negativitet til ledelse og til situasjoner. Møtet munnet ikke ut i noen konklusjon. De anklagede hadde fåt høre hvordan REH hadde hatt det det siste året, men det var ingen som kjente seg igjen i at de skulle ha mobbet og trakassert. De var entydige på at REH selv hadde gjort forholdet med sine kolleger betent. På slutten av dette møtet ba jeg REHs tillitsperson som var tilstede i møtet om å forsøke å snakke gjennom de enkelte hendelsene, for evt. å se “den andre siden”.
Rådgivers kommentarer/vurdering: Dette var det eneste møtet jeg ledet i denne prosessen. Det var en ok tone i møtet. REH fikk mye tid med hver og en og også i forhold til inspektør, og for de områdene hun mente kunne vært håndtert annerledes fra ledelsens side.
I de fleste slike meklingsmøter som undertegnede har ledet, har jeg fått bevegelse hos partene. Ved å få partene til å lytte til den andre siden, får partene en økt innsikt i og forståelse for hvorfor relasjonene blir svekket. Dermed blir det både tilgitt og bedt om unnskyldninger. Dette var ikke tilfelle i denne saken.»
19. juni: Møte med Skoleledelse, REH Utdanningsforbundet og AMT. Agenda var avklaring av veien videre. Kontorfellesskapet hadde frustrert seg over REHs negativitet overfor ledelsen som hun oppfattet ikke la ting il rette for seg. Rådgiver BM anbefalte et møte med de andre i fellesskapet, hvor man kunne forsøke å forklare hvordan ting var håndtert ut i fra arbeidsgivers side. Dette for at noen av de negative utsagnene om ledelsen som REH hadde kommet med, kunne bli forklart for de anklagede. Utdanningsforbundet skulle være med som ivaretaker av REHs interesser i et møte som hun selv ikke skulle delta på.»
av beate mortensen (nå beate mørk andersen)
Mine kommentarer til Beate Mortensens (BM) «metodevalg»
Skriv mangler dato og møte det vises til. Noe av innholdet gjenkjenner jeg fra møte 13. juni og kan derfor kommentere følgende:
«REH var også i uenighet i forhold til uønskede hendelser som gikk på organisering av arbeid og annet.» BM sier ikke noe om hvilke typer hendelser, men når det oppstod «uønskede hendelser» var jeg selvfølgelig uenig!!
Metoden BM beskriver medfører ikke riktighet, jeg gikk selvfølgelig ikke inn på varslinger i en «åpen fora» med flere av mobberne til stede. Jeg fortalte derimot kort om året på kontoret. Mekling mellom partene ble ikke nevnt under møte. BM utelater fakta om årsak til at vi er der. BM initierer en prosess (se dokument) hvor hun lar de fire andre på kontoret som er part i en pågående sak, bestemme hvorvidt dette er mobbing/trakassering eller ikke.
BM tillegger meg negative utsagn uten å konkretisere eller å vite om dette medfører riktighet. «[…] med hennes negativitet til ledelse og til situasjoner.» Som tidligere nevnt ble jeg ikke informert eller invitert til møte 20.06, og ga heller ikke samtykke til at Bakkejord skulle være min tillitsperson. BMs skriv preges av uriktige og villedende opplysninger, hun er subjektiv i sine antydninger og unnlater å dokumentere. BM legger føringer hele veien for at det ikke dreier seg om mobbing/trakassering og motparts meninger blir trukket fram som en sannhet.
21. juni – Leders mangelfulle handtering nører opp under mobbingen
Ledelsen informerer hele kollegiet ved skolen at det er levert inn et lydopptak. Dette bidrar til spekulasjoner og gjør at noen kommer med spørsmål og høylytte kommentarer om meg i plenum. Jeg får vite av kolleger at plasstillitsvalgt Mona Lucas og tidligere tillitsvalgt er mest aktive i «diskusjonen» og av de første til å trekke inn mitt navn i saken. Dette underbygger at ledelse har brutt taushetsplikten da ingen andre viste om lydopptaket. Møtet blir beskrevet av kollegaer som «uten filter» og hvor noen var ute etter å finne en Svarte-Per. Fokus rettes mot meg som person.
«Jeg må innom jobb for å hente noe og på vei ut møter jeg plasstillitsvalgt i trappen. Hun begynner å le høyt idet hun ser meg. Ingen andre er til stede og det hele oppleves forvirrende og surrealistisk. Senere får jeg høre at hun kom rett fra møte hvor de hadde tatt opp saken med opptaket. På møtet var mitt navn nevnt av et par stykker, deriblant tillitsvalgt og «Ulla» som antydet i plenum at det måtte være meg som stod bak opptaket. Ble tillitsvalgt «giret» av dette og ga det henne motivasjon til slik handling? Det hele virket sykt. Det er hevet over enhver tvil at smitteeffekten er stor rundt videreføring av slike svertekampanjer.»
Siste kommentarer